Det siste utviklingsforløpet i saken Hans-Georg Maaßen viser at Tysklands hemmelige politi for innenriksetterretning (BfV) de siste seks-og-et-halvt årene har vært drevet av en rein høyreekstremist.
Maaßen sto for avskjedigelse som president for Forbundsbyrået for beskyttelse av grunnloven (BfV - Bundesamt für Verfassungsschutz) for to måneder siden, etter å ha støttet en nynazistisk demonstrasjon i den østtyske byen Chemnitz. Da bestemte regjeringen seg for å betro ham en ledende stilling i innenriksdepartementet, mens han fortsatte på sin tidligere post. Nå har den tyske innenriksministeren Horst Seehofer beordret ham til pensjon.
På søndag ble det avslørt at Maassen hadde anvendt sin stilling som sjef for den hemmelig tjenesten til å opprettholde sitt forsvar for den nynazistiske demonstrasjonen i Chemnitz, mens han fordømte sine angivelige kritikere i regjeringen som «venstreorienterte radikalere». I en avskjedstale til ledere av europeiske etterretningstjenester i Warszawa den 18. oktober beskrev han seg som offer for en sammensvergelse av «venstreorienterte radikale krefter» innen Det sosialdemokratiske partiet (SPD). Talen ble deretter lagt ut på BfVs intranett for å bli lest av Verfassungsschutz-ansatte.
Til tross for overveldende bevis på det motsatte – og det er overveldende beviser for at nynazister angrep innvandrere, viste Hitlers-hilsen og vandaliserte en jødisk restaurant – opprettholdt Maaßen sin versjon av Chemnitz-begivenhetene på møtet i Warszawa.
Påstandene om at nynazister hadde «jaget» utlendinger i Chemnitz var «fiktive», sa han. «Jeg har allerede opplevd mye tysk mediemanipulering og russisk desinformasjon. Men at politikere og media fritt finner opp en ‘jakt’ – eller i det minste sprer denne feilinformasjonen ukontrollert – representerer for meg en ny kvalitet for falsk rapportering i Tyskland.»
Maaßen skrøyt av at han hadde fortalt de relevante tyske parlamentsutvalgene at «en kamp mot høyreekstremisme ikke rettferdiggjør oppfinnelsen av høyreekstremistiske forbrytelser». Som respons hadde «mediene, De grønne og venstreorienterte politikere» kalt for hans avskjedigelse fordi de følte at «de på grunn av meg hadde blitt tatt på fersken med sin falske rapportering».
Maaßen fortsatte med å si at «for venstreorienterte radikale krefter i SPD» var hans sak «en anledning til å bryte opp denne koalisjonsregjeringen». Han hadde også blitt tvunget til sin avskjedigelse av sine politiske motstandere og deler av media fordi han var «kjent i Tyskland for å være en kritiker av en idealistisk, naiv og venstreorientert innvandrings- og sikkerhetspolitikk».
På mandag ettermiddag sendte innenriksminister Horst Seehofer Maaßen ut i midlertidig pensjonering – etter å ha takket ham for hans «gode tjenester». Helt opp til da hadde Seehofer konsekvent forsvart ham. Som pensjonert senior embetsmann vil Maaßen motta 72 prosent av sin tidligere lønn de neste tre årene og minst 35 prosent for resten av livet. Seehofer kunne ha avskjediget ham på grunn av alvorlig misforvaltning av tjenesteplikten.
Maaßens fratreden og poseringen av indignasjon fra noen regjeringspolitikere og noen i opposisjonsleiren over hans siste bemerkninger tjener fremfor alt for å dekke over deres egne spor. Maaßens høyreekstreme synspunkter var ikke bare velkjente, de var ønsket. Hans oppgave var å bane vei for ytrehøyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD), for å kunne pålegge regjeringens antisosiale og militaristiske politikk konfrontert med voksende opposisjon fra arbeiderklassen og ungdommen. Maaßen var en del av den politiske konspirasjonen som de styrende elitene anvender for å håndheve sin svært upopulær politikk.
Dette er spesielt tydelig i den hemmelige tjenestens årsrapport, som Maaßen presenterte denne sommeren sammen med innenriksminister Seehofer. AfD og partiets ytrehøyremiljø ignoreres i rapporten, mens enhver kritikk av kapitalismen er brennmerket som «venstreekstremisme».
I rapporten står det at «det ideologiske grunnlaget for venstreorienterte ekstremister er avvisningen av det kapitalistiske systemet» i sin helhet. Helt spesielt fremgår det i rapporten at «venstreorienterte ekstremister» beskylder kapitalismen for «alle samfunnsproblemer og politiske plager, som sosial urettferdighet, ‘ødeleggelsen’ av boligmuligheter, kriger, høyreekstremisme og rasisme, så vel som miljøkatastrofer».
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti] er for første gang anført som et «venstreekstremistisk parti» og som et «objekt for observasjon» fordi det opponerer mot «EU, angivelig nasjonalisme, imperialisme og militarisme».
Ingen annen politisk organisasjon enn SGP protesterte mot denne rapporten, som plasserer all motstand mot kapitalismen og dens konsekvenser – krig, sosial ulikhet, høyreekstremisme og nasjonalisme – i den grumsete kategorien «fiendtlighet mot grunnloven» og truer med juridisk forbud. Nå er det klart at Maaßen, som hadde møtt ledende representanter for AfD og utarbeidet rapporten sammen med dem, selv støtter AfDs politiske linje.
Det er ikke uten ironi at han nå også fordømmer SPD som «venstreekstremistisk» – nettopp det samme partiet som alltid så heftig har forsvart Verfassungsschutz og byråets antidemokratiske metoder, og som selv har levert byråets president gjennom mange år.
Maaßen har jobbet for innenriksdepartementet siden 1991 og var en nærtstående til Otto Schily (SPD), som ledet departementet fra 1998 til 2005. I 2002, under Schilys styre, besørget Maaßen at Murat Kurnaz, som vokste opp i den tyske byen Bremen, ble holdt arrestert tre år lenger enn nødvendig i den amerikanske fangeleiren i Guantanamo Bay, selv om Kurnaz ikke hadde begått noen forbrytelse.
De grønne og Venstrepartiet (die Linke) har også støttet Maaßen. I 2013 inviterte Venstrepartiet ham til å adressere et av sine offentlige møter, der Venstreparti-politikere pludret muntert i sofakroken med sjefen for den hemmelige tyske etterretningen.
En høyreorientert figur som Maaßen var bare i stand til å holde seg ved roret for BfV i seks-og-et-halvt-år fordi han hadde bred støtte innenfra de hemmelig tjenestene selv, og fra ledende politiske kretser. Selv nå har ingen av partiene oppfordret til en oppløsning av den hemmelige tjenesten, eller i det minste en utrenskning av dets lederskap, selv om det er velkjent at ikke bare Maaßen, men også mange av hans ansatte er politisk nære til AfD og at Verfassungsschutz effektivt sett opererer og finansierer Tysklands nynazistiske scene via sine fordekte agenter.
I stedet er alle partiene ivrige etter å fortsette Maaßens høyreorienterte politikk uten ham. Hans etterfølger er BfVs tidligere nestleder Thomas Haldenwang, som jobbet tett med Maassen.
Partiet De grønnes nestleder Konstantin von Notz roste Haldenwang i de høyeste toner. «Jeg gleder meg til å jobbe med deg,» sa han. «Jeg ønsker den nye presidenten en god hånd, for å takle ting med besluttsomhet og for å gjenopprette tapt tillit.»
Lite informasjon er fremkommet fra de europeiske etterretningssjefenes samling i Warszawa, men man kan på grunnlag av Maaßens egne ord anta at hans høyreorienterte kurs hadde alles støtte. Han hadde «satt pris på å lytte til denne kretsen» og hadde opplevd «en høy grad av kollegialitet og solidaritet», sa han. «Jeg har funnet ut at vi har de samme målene, deler de samme verdiene og slåss mot de samme motstanderne av frihet og demokrati.»
Maaßen antydet også til samlingen av senior etterretningstjenestemenn at han vurderte å gå inn i politikken selv, men at han ikke visste for hvilket parti. For sin del jublet AfD. «Han er en fremragende offisiell statsrepresentant forpliktet til en høy arbeidsetikk og har mot til å uttale selv ubehagelige sannheter,» erklærte AfD-lederen Jörg Meuthen. «Selvfølgelig, om han skulle ha interesse av å bli med oss, ville han være velkommen.»