Den 12. juni anerkjente NATO offisielt Ukraina som en partner for utvidede muligheter [Enhanced Opportunities Partner]. Ifølge imperialistalliansen vil Ukraina nå dra nytte av «forbedret tilgang til programmer for interoperabilitet og øvelser, og mer informasjonsdeling».
Ukraina er det sjette landet som blir tilbudt denne spesielle partnerstatusen, sammen med Georgia, Jordan, Australia, Finland og Sverige. Kiev har allerede sendt sine militære styrker til ei rekke av NATOs operasjoner, deriblant Afghanistan, Irak og Kosovo.
Ukrainas president Volodomyr Zelenskij uttalte at han var «takknemlig overfor alliansens medlemmer for at de har anerkjent Ukrainas betydelige bidrag til felles fredsbevarende operasjoner i verden». Olga Stefanysjyna, Ukrainas visestatsminister for europeisk integrasjon, kunngjorde at landet på grunnlag av sin nye status «vil kunne utveksle operativ informasjon [med NATO] som tidligere var lukket for oss». Ifølge Stefanysjyna kan ukrainske delegater nå også delta i spesielle NATO-organer, som liaisonoffiserer for samhandling og informasjonsutveksling.
Ikke overraskende har Russland reagert negativt på kunngjøringen. Den russiske pressetalsmannen Dmitrij Peskov uttalte at Ukrainas nye status «ikke bidrar til styrking av sikkerhet og stabilitet i Europa».
Den ukrainske regjeringen har vært engasjert i en nå seks-år-lang borgerkrig mot russisk-støttede separatister i Øst-Ukraina, som har krevd over 14 000 menneskliv, deriblant over 3 000 siviles. Krigen har også fordrevet over 2 millioner fra deres hjem. En UNICEF-rapport fra 2019 fant at over en halv million barn i landet «fortsetter å konfrontere alvorlige risikoer for deres fysiske helse og psykiske velvære».
USA og NATO har sterkt finansiert det ukrainske militæret i denne konflikten, og har besørget landet med militær og annen bistand for anslagsvis $ 18 milliarder [NOK 172 milliarder] siden det USA og Tyskland-støttede kuppet i Kiev i 2014, som utløste utbruddet av borgerkrigen.
Trekket for ytterligere å få integrert det ukrainske militæret inn i NATO-strukturer øker risikoen for en fullskala krig mellom Russland og NATO på ukrainsk grunn. Det finner sted midt under den mest dyptgående økonomiske og sosiale krisen siden Den store depresjonen, og gjør det klart at imperialistmaktene responderer på de voksende klassespenningene med å eskalere deres pådriv til krig.
Sammenfallende med NATO-statusendringen godkjente USA ei militær hjelpepakke på $ 250 millioner [NOK 2,4 milliarder] som ble støttet av både Trump-administrasjonen og Kongressens Demokrater og Republikanere. En amerikansk militærfunksjonær sa til Military Times at militærbistanden «holder en god del russiske styrker bundet, som ellers ville ha gjort ting direkte mot amerikanske interesser».
Bare dager senere kunngjorde USA at de hadde sendt militærhjelp til Ukraina for ytterligere $ 60 millioner [NOK 573,43 millioner] som inkluderte Javelin-antitanksmissiler. Kort tid etter kunngjorde det amerikanske utenriksdepartementet at det hadde ryddet veien for salg til Ukraina av 16 marinepatruljebåter og annet militærutstyr, bestående av våpen, sensorer og kommunikasjonsutstyr.
Mens USAs president Donald Trump i visse henseender har fremvist en ambivalent holdning til Ukraina, mest på grunn av taktiske overveielser knyttet til den rasende kampen innen den amerikanske staten, har han i virkeligheten ikke avveket fra den amerikanske styringsklassens langsiktige mål om å få gjort Ukraina til en proxy i en potensiell krig mot Russland.
Til tross for at han har vært kritisert fra høyre for å være en russisk «hemmelig agent» og har vært riksrettstiltalt [‘impeached’] for å ha tilbakeholdt militærhjelp til Ukraina, var Trump i april 2018 den første amerikanske presidenten som åpent sendte Ukraina dødelig militærbistand, med den første leveringen av Javelin-antitanksmissiler til landet.
Ifølge noen estimater har USA gitt anslagsvis $ 7 milliarder [NOK 66,9 milliarder] til Ukraina siden 1992. Ukraina er jevnlig regionens fremste mottakeren av amerikansk utenlandsbistand fra landets byrå for internasjonal utvikling (USAID). Basert på tall fra det amerikanske utenriksdepartementet har Ukraina mottatt $ 2 milliarder bare fra USAID siden 2014-kuppet.
Innen Ukraina selv har utsiktene til NATO-medlemskap lenge skapt kontroverser, med liten støtte for trekket blant den ukrainske arbeiderklassen, og da særlig i Øst-Ukraina, som har tette økonomiske og sosiale bånd til Russland.
Før 2014 demonstrerte flere meningsmålinger at mens ukrainere støttet EU-medlemskap, med forhåpninger om å kunne forbedre deres ruinerte levestandarder, var støtten for NATO-medlemskap betydelig lavere.
Tidligere president Viktor Janukovitsj, som ble veltet av 2014-kuppet, motsatte seg å søke NATO-medlemskap. Siden 2014-kuppet har imidlertid hele den ukrainske styringsklassen forflyttet seg fullstendig i retning av å utdype landets tilknytninger til NATO.
Til tross for at han hentet mye av sin støtte ved å kritisere det nakent nasjonalistiske og militaristiske regimet til tidligere president Petro Porosjenko, og ved erklæringer om at han søkte en slutt på krigen i Øst-Ukraina, har Zelenskij siden han tiltrådte videreført moderniseringen av Ukrainas militære styrker, for å kunne oppfylle NATO-standardene.
Zelenskij har også bedt om at landet må få fullt NATO-medlemskap, som han vet godt ville drastisk øke muligheten for en fullskala militærkonflikt mellom NATO og Russland. Det ville også eliminere enhver mulighet for et forhandlet forlik for den pågående borgerkrigen i Øst-Ukraina. Hans regjering har angivelig jobbet siden høsten 2019 for landets nye partnerstatus for forbedrede muligheter.
Etter måneder der Zelenskij konfronterte intenst press fra deler av oligarkiet og landets ytterste høyre over hans engasjement med Tyskland, Frankrike og Russland – men ikke USA – i format av Normandie-samtalene om konflikten i Øst-Ukraina, hentet Zelenskij tidlig i mars i en overraskende regjeringsomstokking [engelsk tekst] inn en serie embetsfunksjonærer med tette bånd til Washington.
Samtidig som Ukraina vedvarer å være Europas fattigste land utgjør ifølge IMF forsvarsutleggene anslagsvis 5,5 prosent av landets BNP. Før det vestlig-støttede 2014-kuppet utgjorde Ukrainas militærutlegg bare 1 prosent av BNP.
Forfatteren anbefaler også:
Impeachment-krisen og amerikanske planer for krig mot Russland
[3. januar 2020]
Covid-19-pandemien og global imperialistkrig
[11. mai 2020]