I en tale holdt av utenriksminister Anthony Blinken, og det tilhørende dokumentet for nasjonal sikkerhetsstrategi, har Biden-administrasjonen signalisert videreføringen, og opptrappingen, av Trump-administrasjonens «stormaktskonkurranse» med Russland og Kina.

Men i en enda større grad enn forgjengeren utpeker Biden-administrasjonen Kina som den største amerikanske motstanderen, og som målskive for konflikt. I hans kommentarer til det foreløpige strategidokumentet konkluderte Blinken: «Flere land byr oss alvorlige utfordringer, deriblant Russland, Iran, Nord-Korea ... men utfordringen fra Kina er en annen. Kina er det eneste landet med den økonomiske, diplomatiske, militære og teknologiske makten» til å kunne «utfordre» USA.

Bidens fokus på den amerikanske konflikten med Kina inkluderer den eksplisitte trusselen om å føre krig. «USA vil aldri nøle med å bruke makt når det kreves for å forsvare våre vitale nasjonale interesser,» heter det i det nasjonale sikkerhetsstrategidokumentet. «Vi vil sikre at våre væpnede styrker er utrustet til å ... beseire trusler som oppstår.»

Trump-administrasjonens justering av amerikansk utenrikspolitikk i retning av konflikt med Kina ble allment ansett som dens definerende utenrikspolitiske posisjonering. Trumps «America first»- nasjonalisme – som involverte proteksjonisme og merkantilistisk handelskrigspolitikk, var uadskillelig fra dens orientering i retning av konflikt med Kina.

På samme måte har Biden-administrasjonen gjort det klart at den vil videreføre Trumps politiske orienteringslinje for handelskrig.

«Noen av oss argumenterte tidligere for frihandelsavtaler, fordi vi trodde ... disse avtalene ville forme den globale økonomien på måter vi ønsket,» sa Blinken. «Vår tilnærming nå vil være annerledes. Vi vil slåss for hver eneste amerikanske arbeidsplass, og for rettighetene, beskyttelsen og interessene til alle amerikanske arbeidere.» Foreign Policy argumenterte tidligere denne måneden for at Bidens utenrikspolitikk er et «Snillere, mildere spinn på ‘America First.’». Denne sammenligningen er i beste fall forenklet; mange av den nye administrasjonens uttalelser virker verken snillere eller mildere. «Hvorenn reglene for internasjonal sikkerhet og den globale økonomien blir skrevet, Amerika vil være der og det amerikanske folkets interesse vil være i sentrum,» står det i Bidens nasjonale sikkerhetsdokument.

Et sentralt fokus vil være bestrebelser for å rekruttere den amerikanske befolkningen til støtte for denne konflikten. Dokumentet sier: «Vi må også demonstrere tydelig overfor det amerikanske folket at å lede verden ikke er en investering vi gjør for å føle oss vel med oss selv. Det er slik vi forsikrer at det amerikanske folket er i stand til å leve i fred, sikkerhet og velstand. Det er i vår ubestridelige egeninteresse.»

For dette formål har begge partier i årevis jobbet for å demonisere Kina. Trump erklærte at Covid-19 er «det kinesiske viruset» og «kung flu» [o. anm.: ordspill med de kinesiske kung fu-filmene, og ‘flu’ – kortform for influensa], mens Biden-administrasjonen har fortsatt å påstå at sykdommen kan ha blitt skapt i et kinesisk laboratorium, samtidig som den beskylder Kina for genocid.

Disse appellene har hatt en innvirkning på den offentlig bevisstheten. Ni av ti amerikanere ser nå Kina som en konkurrent eller en fiende, i stedet for en partner, ifølge en Pew-spørreundersøkelse utført i forrige måned. Og to-tredjedeler av respondentene har «kalde følelser» for Beijing, opp fra 46 prosent for bare to år siden.

«Med det faktum at både Republikanske og Demokratiske administrasjoner har innrammet relasjonen som strategisk konkurranse, og har framhevet ei rekke trusler som Kina har utgjort, er det ikke overraskende at flere og flere amerikanere – som leser og hører om dette til daglig – er mer og mer bekymret, og har et ugunstig syn på Kina,» bemerket Bonnie Glaser, direktør for China Power Project ved Center for Strategic and International Studies (CSIS).

I boka The Room Where It Happened gjorde John Bolton, Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver [National Security Advisor], som på de fleste utenrikspolitiske spørsmål stiller opp sammen med Demokratene, følgende vurdering av Trump-administrasjonen:

Trump legemliggjør i noen henseender den voksende amerikanske bekymringen om Kina. Han verdsetter nøkkelsannheten at den politisk-militære makten hviler på en sterk økonomi. Jo sterkere økonomien er, desto større er kapasiteten til å opprettholde store militær- og etterretningsbudsjetter, for å beskytte Amerikas verdensomspennende interesser, og konkurrere med flere mulige regionale hegemoner. Trump sier ofte eksplisitt at å stoppe Kinas urettferdige økonomiske vekst på USAs bekostning, det er den beste måten å beseire Kina militært, hvilket er fundamentalt sett korrekt. Disse synspunktene, i et ellers bittert splittet Washington, har bidratt til signifikante endringer i vilkårene for Amerikas egen debatt om disse anliggendene.

Det var dette synspunktet som styrte utarbeidelsen av den nasjonale forsvarsstrategien for 2018 under forsvarsminister James Mattis, som konkluderte med at «Mellomstatlig strategisk konkurranse, ikke terrorisme, er nå den primære bekymringen for USAs nasjonale sikkerhet.»

Under Trump var følgekonsekvensene av denne tilnærmingen ikke bare handelskrig, men også forberedelser for fullskala nukleær krig. Det hvite hus’ tilbaketrekning fra INF-traktaten om nukleærbestykkede mellomdistansemissiler – Intermediate Range Nuclear Forces – var sentralt innrettet på å omringe Kina med kjernefysiske missiler, og Trump akselererte en multi-billioner-dollar oppbygging av amerikanske atomvåpen. Disse forberedelsene vil videreføres under Biden.