Haitis midlertidige statsminister Claude Joseph erklærte onsdag en tilstand av beleiring i hele det fattige Karibia-landet, etter attentatet på president Jovenel Moïse tidlig samme morgen.

Moïse ble skutt og drept kl. 01:00 av ei kommandogruppe bevæpnet med angrepsgeværer av militær type. Hans kone ble hardt såret, og fløyet via luftambulanse til et traumesenter i Florida. Ifølge vitner og et lydopptak av raidet snakket medlemmene av dødsskvadronen engelsk og spansk.

Forut for en vedvarende skuddveksling ropte et av troppens medlemmer, på engelsk med amerikansk sørstatsaksent: «DEA-operasjon! Alle tilbake, overgi dere!», tilsynelatende ei felle innrettet på å identifisere drapsmennene som medlemmer av den amerikanske narkotikabekjempingsetaten US Drug Enforcement Agency.

USAs utenriksdepartement utstedte en benektelse for at attentatsmennene var amerikanske agenter.

Mens Moïses svartkledde drapsmenn har blitt bredt beskrevet som «leiesoldater», var det indikasjoner for et høyt nivå av raffinement i angrepet, så vel som tilsynelatende støtte fra det haitiske regimet. Vitner rapporterte at det ble sett droner som fløy over den haitiiske presidentens hjem under raidet, og de hørte også lyden av en granat.

Moïses privatbolig, hvor drapet fant sted, ligger i det velstående distriktet Pelerin 5 i Pétionville, et område med befestede villaer i åsene beliggende over hovedstaden Port-au-Prince. Den eneste veien som fører til og fra området er rutinemessig bevoktet av haitiske sikkerhetsstyrker. Militarisert politi kom først til stedet etter daggry, mens mediene hadde fri tilgang der de fotograferte etterlatte svarte balaklavaer og brukte patronhylster på bakken.

De normalt overfylte gatene i Port-au-Prince var øde på onsdag der befolkningen ventet med frykt på en respons på attentatet. Berettiget frykt spenner fra et blodig statlig tilslag til en opptrapping av vold fra bevæpnede gjenger tilknyttet sikkerhetsstyrkene, eller til-og-med en bevæpnet intervensjon fra USA og andre utenlandske makter.

Haiti, med en befolkning på 11 millioner, er det fattigste landet på den vestlige halvkule.

«I tråd med artikkel 149 i Konstitusjonen har jeg nettopp ledet et ekstraordinært statsråd, og vi har besluttet å erklære en tilstand av beleiring over hele landet,» sa Joseph under en tale som ble kringskastet på sosialmedier onsdag. Han la til: «Du kan drepe president Jovenel Moïse, men du kan ikke drepe hans ideer.»

Påstanden om at Josephs handlinger har noe å gjøre med konstitusjonen, er latterlig. Hva angår Moïses «ideer», er det ingen indikasjoner på at de besto av noe utover å sikre hans egen makt og hans imperialistbeskytteres interesser.

Joseph prøver å få etterfulgt Moïse, som selv ble ansett av majoriteten av den haitiske befolkningen som en illegitim president, selv om Washington, de andre vesentlige imperialistmaktene og Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) fortsatte å tilby ham støtte.

Moïse kom til embetet som resultat av forfalskede valg, der den første runden i 2015 måtte annulleres. Han ble installert gjennom et valg nummer to året etter, hvor knapt 23 prosent av de stemmeberettigede velgerne deltok. I henhold til Haitis Konstitusjon endte hans femårsperiode i februar, men han nektet å trekke seg, og insisterte på å klamre seg til makten ytterligere et år.

I mellomtiden forsøkte han å konsolidere et presidentdiktatur. Etter at landet mislyktes i å avholde parlamentsvalg styrte Moïse ved presidentdekret i mer enn et år, og hans utnevnelser, deriblant Joseph, ble aldri legitimt godkjente. På mandag hadde Moïse kunngjort at Joseph skulle erstattes som statsminister av Ariel Henry, en mangeårig amerikansk marionett, som ville ha vært den sjette til å bekle stillingen siden 2017. Med attentatet på presidenten er arvelinja langt fra klar.

Moïse hadde også erstattet lokale byrådsledere med hans egne støttespillere, og forberedte seg på å banke gjennom et illegalt konstitusjonelt referendum som hadde som mål ytterligere å konsolidere et presidentdiktatur, og beskytte presidenter mot rettsforfølgelse for eventuelle forbrytelser begått mens de var i embetet.

Moïse var den håndplukkede etterfølgeren til Michel Martelly, en tidligere sanger kjent som «Sweet Micky», som ble installert som president som resultat av direkte inngrep i de haitiske valgene i 2010 og 2011, av daværende amerikansk utenriksminister Hillary Clinton. Martelly hadde, i likhet med Moïse, nære politiske bånd til tidligere medlemmer av det USA-støttede Duvalier-diktaturet, som styrte Haiti i tre tiår før «Baby Doc» Duvalier i 1986 ble styrtet av et folkeopprør. Begge gjorde det til en politisk prioritering å få gjenopprettet Haitis væpnede styrker (Fad'H), som ble oppløst i 1995.

Mens Martelly mottok støtte fra begge Clintons (Bill Clinton var den gang FNs spesialutsending til Haiti), som mannen for å lede gjenopprettingen etter Haitis ødeleggende jordskjelv i 2010, castet Moïse seg som «den haitiske Trump» basert på hans like mistenkelige påstander om suksess som businessman. Begge ble de støttet av Washington, på grunn av deres ubetingede støtte til IMF-diktert politikk, som har underordnet de haitiske massenes interesser til utenlandsk kapitals profittjakt basert på sweatshops, agribusiness, gruvedrift og turisme.

Moïse konfronterte massemotstand i gatene siden 2018, da hans regjering plutselig kunngjorde en heving av bensinprisene med 50 prosent, som del av IMFs «omjusteringsprogram». Massedemonstrasjoner fortsatte da det viste seg at rundt $ 4 milliarder i oljeimportstøtte besørget av Venezuela under landets Petrocaribe-program, angivelig ment for haitisk utvikling, hadde funnet veien til regjeringens og dens kompisers lommer. Under kjøpslåingen klarte den korrupte haitiske regjeringen å styrke soliditeten i sin støtte fra Washington, ved å gå god for den amerikanske regimeskifteoperasjon mot regjeringen til president Nicolás Maduro.

Demonstrasjoner brøt ut nok en gang i februar, mot Moïse nekting av å trekke seg etter endt periode og hans tilraning av stadig mer diktatoriske fullmakter. Det folkelige raseriet har bare vokst etter hvert som Covid-19-pandemien sprer seg gjennom det fattige landet, uten at regjeringen har besørget en eneste vaksinering.

I den grad demonstrasjonene har avtatt skyldes det i stor grad den voldelig undertrykkingen regjeringen har sluppet løs, blant annet av gjenger tilknyttet politistyrken, med individuelle opposisjonsfigurer myrdet og beboere av Port-au-Prince’s shantytowns massakrert.

Washington Post publiserte raskt en redaksjonell leder på onsdag, som utvilsomt gjenspeiler de hastige diskusjonene i det amerikanske statsapparatet, der avisa advarte for at Haiti var på randen av «anarki», og utgjorde «en umiddelbar humanitær trussel for millioner av haitiere, og en like presserende diplomatisk og sikkerhetsmessig utfordring for USA og vesentlige internasjonale organisasjoner.» Post-redaksjonens konklusjon? «Det er behov for rask og muskuløs intervensjon.»

Post fortsetter: «For å forhindre en nedsmelting som kan få alvorlige konsekvenser, bør USA og andre innflytelsesrike parter – deriblant Frankrike, Canada og Organisasjonen for amerikanske stater – presse på for en internasjonal fredsbevarende styrke, sannsynligvis organisert av FN, som kan besørge den sikkerhet som er nødvendig for at president- og parlamentsvalgene kan finne sted i år, som planlagt.»

Post anbefaler tilsynelatende en gjenoppliving av «de blå hjelmene» fra FNs stabiliseringsoppdrag på Haiti (MINUSTAH), som gjennomførte militæroperasjoner der hundrevis av mennesker ble drept i forskjellige fattige nabolag i Port-au-Prince, i årene fra 2004 til 2017, under kommando av brasilianske generaler. MINUSTAH-utplasseringen utløste også en koleraepidemi, den første i landets moderne historie, som krevde anslagsvis 10 000 menneskeliv.

USAs president Joe Biden utstedte onsdag en uttalelse som beskrev drapet på Moïse som «avskyelig», og som erklærte: «Vi står beredt til å bistå, der vi fortsetter å jobbe for et trygt og sikkert Haiti.»

Det siste attentatet på et haitisk statsoverhode fant sted i 1915, da Jean Vilbrun Guillaume ble tatt til fange og slaktet, etter at han selv hadde beordret massehenrettelse av hans motstandere. Dagen etter hans drap beordret den amerikanske Demokrat-presidenten Woodrow Wilson amerikanske marinesoldatene til å invadere Haiti, hvor de skulle oppholde seg i nesten 20 år, og nådeløst undertrykte et folkelig opprør.

FNs sikkerhetsråd har berammet et møte om situasjonen på Haiti i dag, torsdag.