Streikende Volvo Trucks-arbeidere ved New River Valley-fabrikken i Dublin i Virginia, stemte fredag ned den tredje påfølgende konsesjonskontrakten, med 60 mot 40 prosent.

Avstemmingsresultatet er et kraftfullt uttrykk for Volvo-arbeidernes besluttsomhet for å slåss, og en fiasko for UAW, som gjorde alt hva de kunne for å få banket gjennom kontrakten. Det er del av en voksende stemning av opprør og opposisjon blant arbeidere i USA og internasjonalt.

Den tredje tentative avtalen var i vesentlig grad et oppkok av de to foregående, som arbeiderne avviste med 90 prosent. Arbeidere henviste til det faktum at den inkluderte lønnsøkninger for «kjernearbeidere» som var under inflasjonen, kraftige økninger av egenandelene for helsetjenester og en lønnsprogresjon for nyansatte over seks år.

Arbeiderne ble spesielt forarget over de vedvarende angrepene på pensjonistenes rettigheter. «Det er kriminelt det UAW og Volvo har gjort mot pensjonistene,» sa en arbeider. «UAW har misforvaltet pensjonsfondet, og selskapet har ingen problemer med å fortelle pensjonerte etter 30 år her, at hele sjekken din vil gå til å betale for helseforsikringen, når de ble fortalt at den skulle bli betalt.»

Arbeidere reagerte også med harnisk på Volvo-ledelsens trusler før avstemmingen. I et Q&A-dokument [spørsmål og svar] lagt ut på fabrikkens nettsider for to dager siden, truet selskapet med å oppheve planlagte investeringer i fabrikkanlegget, og med tilbakeholding av arbeidernes ordinære feriepenger for sommerens planlagte overhaling [‘re-tooling’] av samlebåndet, dersom de ikke stemte for avtalen.

Under selve avstemmingen rapporterte arbeidere at UAW-funksjonærer førte aktiv kampanje utenfor fagforeningshallen for en «ja»-stemme. I sitt forsøk på raskt å tvinge avtalen gjennom nektet UAW å gi arbeiderne kopier av hele kontrakten, eller gi dem tilstrekkelig tid til å vurdere og diskutere forslaget. Fagforbundet gadd ikke en gang å holde medlemsmøter for å prøve å få solgt kontrakten til arbeiderne, i frykt for at disse møtene kunne ha blitt fokuspunkter for arbeidernes harme over knefallet.

UAW, åpenbart lamslått av resultatet, meldte en stramt formulert uttalelse fredag kveld der de kunngjorde at streiken ville fortsette, der de sa: «Den valgte Forhandlingskomitéen for UAW Local 2069 vil fortsette å arbeide for å framforhandle en rettferdig kontrakt, som gjenspeiler verdien av dette hardtarbeidende medlemskapet.»

Frankie Marchand, Volvo NRVs visepresident og fabrikkanleggets daglige leder, utstedte en uttalelse som hyllet avtalens angivelig «betydelige lønnsgevinster og førsteklasses rettigheter», og refererte den «sterke støtten den hadde fått fra UAW-lederskapet på alle nivåer».

I en klar trussel rettet mot arbeiderne la Marchand til: «Nå som våre ansatte har avvist tre påfølgende avtaler som var godkjente av lederne de valgte til å representere seg, må vi vurdere våre neste skritt.» Streiken har «allerede satt tilbake prosjektet vårt for å utvide og oppgradere anlegget, og vi vil vurdere alle alternativer relatert til forhandlingsprosessen.»

De to forrige avtalene som ble avvist av arbeiderne fikk også «sterk støtte» fra UAW, som fullstendig ignorerte «verdien av dette hardtarbeidende medlemskapet». Alle de tre avtalene inneholdt betydelige innrømmelser, eller videreføringen av tidligere innrømmelser, og imøtekom ikke arbeidernes virkelige bekymringer og behov.

Volvo-ledelsen og UAW jobber nå med en strategi for å få lagt ned streiken, og få pålagt selskapets

forlangender. I løpet av den siste uka forsøkte UAW å skremme arbeiderne til å stemme ja ved å hevde at forhandlingene kan bli erklært «fastlåste» og i ei blindgate, med en ensidig pålegging av en kontrakt etter føderal voldgift. I virkeligheten er det ingen «fastlåst blindgate» mellom UAW og Volvo, men mellom selskapet og fagforbundet på den ene siden, og med arbeiderne på den andre.

Gjennom hele den månedslange streiken har UAW forsøkt å isolere Volvo Trucks-arbeiderne, og informerte ikke engang bilarbeider-fagforbundets medlemmer at streiken fant sted. UAWs første erkjennelse på sitt nasjonale nettsted om at streiken sto på, kom faktisk i forrige uke da de kunngjorde avtalen for å få avsluttet den.

Motstanden mot UAW-støttede avtaler har vært organisert av grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC), som meldte en uttalelse som oppfordret til en «nei»-stemme.

Et medlem av VWRFC sa til World Socialist Web Site etter avstemmingen: «Folket våkner. Vi har fått en ild i magen. Vi viser virkelig noe enhet og styrke. Ingen ber om mer enn hva vi fortjener. Selskapet presser oss bare alt for mye, og vi kommer ikke til å tillate det. Det er fortsatt en lang vei å gå, men vi er villige til å stå distansen, og slåss den gode kampen.»

«Dette er vårt yrke, vår fremtid. De prøver å strippe vekk alt. Dersom de ikke kan tilby [helse-] forsikring, hva er poenget med å jobbe for dem?»

World Socialist Web Site Autoworker Newsletter oppfordrer Volvo-arbeidere til å kreve en øyeblikkelig fratredelse av hele [UAW-] forhandlingskomitéen, som brakte tilbake denne kontrakten og dens to forgjengere til arbeiderne.

UAW-forhandlingskomitéen må erstattes av en komité valgt av grunnplanet, sammensatt av arbeidere som har grunnplanets tillit og tiltro. De tre siste avtalene må plasseres der de hører hjemme: i søppelbøtta. Forhandlingene må ta utgangspunkt i det arbeiderne har krevd hele tiden: Betydelige lønnsøkninger, en levekostnad-tilpasning i form av en heis-klausul for å møte den stigende inflasjonen, elimineringen av forskjellige nivåer [for lønninger og rettigheter] ved å heve alle arbeidere opp til toppnivået, beskyttelse av rettighetene til dekning av helsetjenester og pensjoner, og andre sentrale krav.

Avvisningen av denne tredje TA er et enormt skritt framover. Det er ikke bare en avvisning av en kontrakt, men en opprørserklæring mot UAW. Det markerer slutten på en 40-år-lang periode der fagforeningene har jobbet for kunstig å undertrykke klassekampen og pålegge ledelsens krav.

Utviklingen av streiken fordrer nå utvidelse til å inkludere Volvo-Mack-arbeidere, andre Volvo-arbeidere og alle bilarbeidere. Dette fordrer dannelsen av et nettverk av solidaritetskomitéer for å forberede og organisere felles handling.

Arbeiderne i Dublin, Virginia har blitt enormt styrket av støtteerklæringene fra arbeidere over hele

USA og internasjonalt. Før avstemmingen i Virginia startet arbeidere ved Volvo Cars-fabrikken i Gent i Belgia en spontanstreik [engelsk tekst] mot en avtale inngått mellom fagforeningen og ledelsen om å forlenge arbeidsuka. Arbeidsnedleggelsen kom bare to dager etter at et kampanjeteam fra WSWS besøkte anlegget for å bygge støtte for streiken i Virginia.

Slavebetingelsene som Volvo-arbeidere slåss mot er de samme som blir pålagt arbeidere på fabrikker over hele verden, der arbeidere har måttet tåle obligatorisk overtid til tross for enorme nivåer av infeksjoner og død under forløpet av koronaviruspandemien.

Nei-stemmen begynner allerede å få en herdende innvirkning blant bilarbeidere i Detroit. «Dette er solidaritet på sitt beste,» sa en arbeider ved Stellantis’ monteringsanlegg Sterling Heights Assembly Plant. «Jeg håper det sprer seg gjennom alle UAW-fasilitetene, som en oppvisning av støtte for Volvo-arbeiderne.»

Denne støtten må organiseres. Nå mer enn noensinne må streikerne melde seg med i grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC) og bygge den som streikens alternative lederskap, for å gjennomføre en reell kamp mot selskapet, og forene kampen i Dublin med bilarbeiderne og andre seksjoner av arbeiderklassen, på tvers av hele USA og over hele verden.

Registrer deg i dag for å bli med i grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and File Committee, eller i en solidaritetskomité.