Bilarbeidere i Detroit og Chicago ble satt i harnisk da de fikk vite om bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers’ (UAW) forsøk på å stenge ned den fem-uker-lange streiken ved Volvo Trucks i Dublin, Virginia. Selv etter at arbeiderne stemte ned den tredje tentative avtalen sist fredag, tvinger UAW arbeiderne ved Volvos New River Valley-fabrikkanlegg til å stemme over nøyaktig samme avtalen nå på onsdag, og har fortalt dem at selskapet vil pålegge avtalen uansett hvilken vei de stemmer.
Bilarbeidere ga uttrykk for deres solidaritet med Volvo-arbeiderne, mot selskapets og UAWs forsøk på streikebryteri, og at støtten vokser gjennom bilfabrikkene for en samlet kamp med Volvo-arbeiderne, som i likhet med bilarbeidere i Midtvesten og andre steder slåss mot dårlige lønninger og rettigheter, angrep på pensjonistene, elimineringen av åtte-timersdagen og andre vesentlige innrømmelser som UAW har skjøvet på dem.
Et kampanjeteam fra World Socialist Web Site besøkte karosserifabrikken Stellantis Warren Stamping Plant rett nord for Detroit på mandag, for å diskutere utviklingen av streiken med arbeidere der. Kampanjen avslørte kraftfulle nivåer av støtte for Volvo-arbeiderne. Mens noen enda ikke hadde hørt om streiken på grunn av UAWs blackout av kampen, var ingen overrasket over å høre om fagforbundets skitne triks.
«Jeg fikk først hørt at denne streiken pågår fra dere, akkurat nå, men det er akkurat det samme UAW gjør her!» Lawrence, en bilarbeider ved karosserianlegget Warren Stamping Plant, fortalte WSWS-kampanjemedlemmene. «De jobber for selskapet. De folka der fortjener å bli saksøkt ned i bakken. Allerede sitter mange av dem i fengsel, og likevel har ingenting forandret seg.»
Chappelle sa til WSWS: «Jeg støtter Volvo-arbeiderne. La oss stå i solidaritet mot disse selskapene og UAW, som setter profitt før folk. Jeg er helt enig i deres kamp for å få slutt på det todelte lønnssystemet, alle må få samme betaling. Du skal ikke jobbe ved siden av noen, og så tjener de det dobbelte av hva du får, det er BS. Jeg har vært en Tier 2-arbeider ei stund, så jeg forstår kampene og smertene, så la oss bare stå sammen og gå mot selskapene.»
«De burde ha blitt kvitt nivåene for lenge siden,» sa Gregg, en annen arbeider ved Warren Stamping. «Samme arbeid, samme lønn. Betingelsene er ganske like [her som ved Volvo], men fortell Volvo-arbeidere at de må fortsette å slåss. Bare fortell dem, de må stå på. Fortell dem at vi dekker ryggen deres, 100 prosent.»
En arbeider med topp annsienitet uttrykte hans støtte til streiken, og gjennomgikk hans erfaring med bilindustrien. «Jeg kommer fra Youngstown, Ohio, opprinnelig, så jeg støtter selvfølgelig Volvo-streiken, da det er mine hjemtrakter. Ikke så langt fra der jeg vokste opp var Lordstown-fabrikkanlegget, som de la ned i 2019. Jeg var bare pjokken da folk fikk byggearbeid, og bygde fabrikkanlegget. Jeg husker Lordstown-streiken i 1972 veldig godt. Det var en bitter kamp.»
«Jeg hadde slektninger som var Teamsters. Tilbake i tiden, da de streiket, da var det seriøst, ikke som fagforeningene gjør det nå. På streikevaktene var det som krig.»
«Nå har de brukt automatiseringen til å kutte ned arbeidsplasser, gjentatte ganger. Lang tid tilbake hadde et karosseri-anlegg så mange som 3 500 arbeidere. Så halverte de arbeidsstokken, og så kuttet de den i to igjen. Nå er det bare en brøkdel av arbeidsstyrken igjen på Warren Stamping sammenlignet med da jeg først begynte å jobbe her, for ti år siden.»
«Før jeg flyttet over til Warren, jobbet jeg på karosseri-anlegget Twinsburg Stamping Plant utenfor Cleveland, til den fabrikken ble lagt ned i 2010. Nå er jeg nært å pensjonere meg; så snart jeg er ferdig med min tid her, da drar jeg hjem til Ohio.» Han fortalte også at han kjente Terry Garr personlig [engelsk tekst], en annen tidligere Twinsburg-arbeider, som døde tidligere i år i ei arbeidsulykke på karosseri-fabrikken Sterling Stamping Plant.
«Jeg kjente Terry siden han ble ansatt i Twinsburg. Jeg kjente mora hans veldig godt. Alle syntes det aller beste om ham. Så fikk jeg en oppringning fra en kompis fra Twinsburg for ikke så lenge siden, som nå jobber i Kokomo, og han sa: ‘Har du hørt at Terry døde?’ Det var et stort sjokk. De saksanliggendene de står overfor her ved Stellantis er de samme som de ved Volvo. Spesielt måten de angriper den yngre generasjonen på, med lønnsnivåene. Jeg er nært ved å bli pensjonert nå, men de yngre folka som kommer inn, de har ikke den samme anledningen.»
WSWS snakket separat med Ron, en Stellantis-arbeider i Detroit. «Volvo-arbeiderne burde få alt hva de krever. Folk sloss veldig hardt for å få COLA [Cost-of-Living-Adjustments; levekostnadstilpasninger] og andre forlangender, og selskapene vil nå ta fra oss alt, og gjøre oss til tilfeldige ansatte, på knærne foran de rådende makter.»
«Kort sagt, dersom Volvo kan gjøre dette i Virginia, da kan det skje med oss her i Detroit. GM, Ford og Stellantis kan bruke den samme tilnærming, om vi skulle stemme ned våre kontrakter. Hva angår UAW, for dem spiller det ingen rolle om arbeiderne stemte ned 10 kontrakter, de vil ha Volvo-arbeiderne til å stemme igjen, inntil de ‘gjør det riktige.’ UAW representerer ikke oss.»
«Volvo-arbeiderne stemte ‘nei’, og UAW gjør selskapets skitne arbeid. Arbeidere blir nå inneforstått med dette. Grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee har gitt arbeiderne noe å se opp til. Det har styrket dem. Vi må gjøre disse komitéene til normen, og popularisere dem i alle fabrikkene. Vi må gjøre oss til makten, og ikke leve under hælen til disse to entitetene – selskapene og UAW.»
«Det er et økende antall folk som forstår alvoret i det som skjer med Volvo-arbeiderne. Andre er sånn ‘ute av syne, ute av sinn.’ Det var en annen kultur for mange år siden, da arbeidere ikke bare aksepterte ting. Men nå er det flere militante og tenksomme arbeidere som snakker ut i fabrikkene, og andre stopper opp og lytter. De vet at de ikke bare er surmagede, men at de snakker sant.»
«Dersom UAW og Volvo kan gjøre dette i Virginia, da kan de også gjøre det mot oss. Det å pålegge en kontrakt som arbeiderne nettopp avviste, det er som ei ørefik. Det er som valgdelegatkollegiet [Electoral College] eller en Trump som velter et valg. Det er sprøtt å si det, men det er som et diktatur, og det er klart det er det regjeringen vil det skal være. Ingen skal ha noe å si om deres egne anliggender. Det er ‘gjør jobben din, ellers setter vi deg på Skid Row [‘kaster deg til ulvene’]. Du holder kjeft og faller inn i rekka, ellers.’»
«Volvo-streiken er et vippepunkt for alle arbeidere. Alle bilarbeidere burde streike for å støtte dem. Det ville være en klar, konsis uttalelse til alle selskapene og til UAW. Det ville være en respons de ikke så komme, og ikke var forberedt på. Alle bilarbeidere bør legge ned verktøyet og tre tilbake fra samlebåndet, som vi gjorde under spontanstreikene over Covid. Det er oss som produserer alt, og vi burde ta produksjonsmidlene som gisler. Det ville vært et enormt slag for selskapene, og Volvo måtte innordne seg og gi arbeiderne en god kontrakt.»
«Arbeidere blir utbyttet overalt. På Frito-Lay jobber de fortløpende 12-timers ‘selvmordsskift’. Det er ikke rart at noen arbeidere dør av overdoser eller krasjer i trafikken. De er slitne og stresset. Og når du har det sånn, da begynner du å tenke på alle de andre tingene du er møkklei av, og det blir en sånn snøball-effekt. Folk nekter å måtte bli overarbeidet, og de gjør deres små personlige streiker. Men vi må handle kollektivt, og for det trenger vi et lederskap og en strategi.»
«Da de belgiske arbeiderne fikk vite om Volvo-streiken i USA, da brukte de ikke lang tid for å få satt deres kunnskap til verks,» sa han, med refereranse til spontanstreiken som arbeidere ved Volvo Cars-anlegget i Gent i Belgia gjennomførte i forrige uke, i opposisjon til overenskomsten mellom fagforeningen og ledelsen om å øke lengden på deres arbeidsuke.
En veteranarbeider fra monteringsanlegget Ford Chicago Assembly sa til World Socialist Web Site at han hadde fulgt Volvo-streiken på WSWS, uten å ha hørt noe om den fra UAW. Han sa: «Jeg har sett etter hvilke likheter det var mellom Volvo-kontraktene og de ved The Big Three, siden det kan gi oss en pekepinn om hva UAW har fore å gjøre med oss.»
Han beskrev UAWs velbrukte praksis med å skjule innrømmelsene fra arbeiderne før avstemminger over kontraktene, og fortsatte: «Det UAW sier arbeiderne får er bare høydepunktene, det er aldri den andre delen, det vi gir fra oss. Det er den viktige saken, i alt dette.»
«De spilte et veldig bra kort med alle de midlertidig ansatte her på Ford i 2019, og de fortalte dem at de ville være i lønns-progresjon i fire år, alle de tingene der. Nå som vi gjennomgår alle disse produksjonsstansene, alt dette har innvirkninger for dem, for ikke å nevne at de ikke får noen SUB-utbetalinger [offentlige dagpenger under permitteringer]. Det er ingen sikkerhet for dem.»
«Jeg ser så mange nye ansikter når jeg går tilbake på jobb. Jeg er sikker på at jeg kommer til å se mange flere nye ansikter denne gangen, når vi mønstrer igjen i august. De har det særdeles vanskelig med å holde på folk.»
Der han beskrev UAWs avtagende evne til å undertrykke opposisjon, og få blokkert et sosialistisk perspektiv via red-baiting og oppildning av antikommunistiske sentimenter, fortsatte han: «Av en eller annen grunn tror UAW vi lever i samme æra da vi kjøper deres aviser på søndagen, og er interesserte i hva de har å si. Det er ikke tilfelle lenger.»
«Jeg kjenner ingen på nåværende tidspunkt som ville snu seg vekk bare fordi noe eller noen hadde sosialisme i navnet, spesielt hvis det gagner dem. Det er som arbeiderne nå sier, ‘Det står sosialist, men disse folka sier vi skal stemme ned kontrakten fordi lønningene ikke er gode, den har innrømmelser, at vi skal slåss for mer.’ Ser ikke så gærnt ut det.»
«Det er absolutt ei annen tid. Jeg tror ikke arbeidere kommer til å gå imot deres eget velvære. Jeg tror regjeringen og storselskapene baserte seg på det før, og UAW og selskapet regnet med å få slitt ut og stresset folk. Jeg tror ikke den slags kommer til å fly i dag. Denne pandemien har gjort folk oppmerksomme på at det er et liv utafor de fire veggene og arbeidet deres.»
Han sa, der han henvendte seg til Volvo-arbeiderne: «Selskapene ivaretar deres egne interesser, så hvorfor skulle ikke vi? Det er en helt logisk sak, de slåss for deres interesser, og vi må slåss for våre egne.»
«Det eneste punktet jeg virkelig vil understreke overfor arbeiderne ved Volvo, det er: Ikke stol på UAW, ikke for noe som helst. Dere vet hva dere er i stand til. Arbeidere vet hva de er verdt, så kjemp for det.»
«Selskapet kommer alltid til å si at de har vanskelige tider. Vi så det med Ford da de gråt om det under våre siste kontrakter. Ingen av direktørene og folka på toppen mister hjemmene sine, ingen av dem sulter, ingen av dem trenger å måtte få endene til å møtes, som arbeiderne må. Slåss for det dere rettmessig fortjener.»