Helsemyndighetene kaver for å få begrenset et utbrudd av Covid-19 som brer seg over Kina, etter at Delta-varianten infiserte arbeidere på Lukou-lufthavn i Nanjing. Innen utgangen av juli hadde de sett 381 infeksjonstilfeller over hele Kina, 75 nye tilfeller den 1. august og 98 den 2. august.
Selv om Kina var det initielle Covid-19-episenteret etter at viruset i desember 2019 dukket opp i byen Wuhan, hadde en vitenskapelig politikk med strenge nedstengninger, kontaktsporing og massevaksinering innen juni 2020 stoppet den innenlandske spredningen av koronaviruset. Siden den gang har det vært isolerte utbrudd, med opphav fra individer som ankom Kina etter å ha blitt smittet i utlandet. Nå er det alvorligste av slike utbrudd på gang, på grunn av Delta-variantens ekstraordinære virulens.
Kontrasten er slående mellom responsen fra det stalinistiske Kinas Kommunistparti-regime (KKP) og den fra imperialistmaktene i Nord-Amerika og Europa. Antallet infeksjonstilfeller hittil i Kina under dette utbruddet er under 1 000 – dusinvis av ganger færre enn de 27 000 daglige tilfellene som avdekkes i Frankrike, eller de tilsvarende 89 000 i USA. Likevel, samtidig som embetsrepresentanter for NATO-maktene insisterer på at arbeidere må «lære å leve med viruset», i den franske presidenten Emmanuel Macrons formulering, mønstrer de kinesiske helsemyndighetene en folkehelseoffensiv for å få stoppet infeksjonsspredningen.
På tirsdag bekreftet Kinas sivile luftfartsadministrasjon (CAA) at etaten den 20. juli hadde mottatt en rapport om at rengjøringspersonal på Lukou-lufthavn, vaksinert med Sinovac- eller Sinopharm-vaksinene, hadde vist positive PCR-tester. Testingen av ansatte og reisende fant angivelig at viruset kom ombord på flyvningen Air China CA910 fra Moskva. Kinesiske myndigheter har gjentatte ganger suspendert CA910, etter at Covid-19-tilfeller ble importert ombord i fly som betjener denne strekningen.
Toppembetsrepresentanter for Kinas provins Jiangsu, der Nanjing liggende, holdt tirsdag ettermiddag en pressekonferanse. De rapporterte at kontaktsporing og testing hadde avslørt at 44 prosent av tilfellene i Nanjing er blant flyplassens rengjøringspersonal, 52 prosent er blant deres kontakter (først og fremst familier), og resten er tilreisende som var smittet i utlandet, før ankomst til Kina. Av de 220 infeksjonstilfellene er 82 asymptomatiske, og seks er alvorlig syke.
Flere rapporter i kinesiske statsmedier meldte at kostnadsbesparelser og dårlige sikkerhetstiltak for arbeidere hos underleverandører på kontrakt med Lukou-lufthavn og selskapets eierkonsern Eastern Airport Group, hadde forårsaket utbruddet. Den statlige avisa People’s Daily kontaktet flere av underleverandørfirmaene, som enten nektet for at de var involvert, eller nektet å besvare journalistenes spørsmål.
Chen Mou, leder for Nanjing Property Management, sa til avisa: «Rengjøring av flyplassen og flykabiner ved Nanjing-Lukou-lufthavn ble satt ut til flere underleverandører ... Årsaken til at et så stort problem oppstod denne gangen er at flyplassen ikke utførte skikkelig daglig tilsyn, og for å spare penger hadde underleverandøren ikke skilt arbeidere på riktig måte, mellom de satt på oppdrag med innenlandske og internasjonale flygninger.»
People’s Daily skrev at rengjøringspersonalets overarbeiding spilte en vesentlig rolle: «For å spare penger satte underleverandører arbeid opprinnelig tildelt to personer til å utføres av bare én.»
People’s Daily rapporterte at den 23. juli fikk KKP-komitésekretær Feng Jun, for provinsen Jiangsu, sparken fra hans partistilling, og også som medlem av konsernstyret for Eastern Airport Group. Avisa kritiserte Feng for «ikke å ha håndtert Eastern Airport Group’s operasjoner på en profesjonell måte, slik at Covid-19-pandemien kunne spre seg».
En enorm folkehelsekampanje for å utrydde Delta-varianten av viruset er på gang i Kina.
Hele bydeler blir satt under nedstengning, og titalls millioner mennesker testes for Covid-19, for å avdekke, isolere og ivareta de syke, og for å forhindre ytterligere smitte. Hele befolkningene i byene Nanjing (8 millioner) og Wuhan (11 millioner) skal testes. Massetesting pågår også i Yangzhou, Xiamen, Chongqing, den delvis oversvømmede byen Zhengzhou, og i hovedstaden Beijing.
Massetesting og kontaktsporing sporet raskt spredningen av viruset på tvers av Kina. Per slutten av juli inkluderte de 381 avdekkede infeksjonstilfellene 243 i provinsen Jiangsu, der Nanjing ligger; 91 i provinsen Yunnan, 12 i provinsene Henan og Hunan, 8 i provinsen Sichuan og 5 i provinsen Liaoning i det nordøstlige Kina. Det var to i Beijing, Chongqing og i Fujian; og ett tilfelle hver i provinsene Guangdong, Shandong, Ningxia og Hubei. Siden da har det blitt avdekket ytterligere infeksjonstilfeller i Shanghai og i provinsene Shaanxi og Fujian.
Byen Zhangjiajie, et turistmål i provinsen Hunan, er hardt rammet med 13 tilfeller som var oppdaget per tirsdag, og nå er under nedstengning. Byens sosialmedie-konto på WeChat navngir de smittede og identifiserer hvor de har gått i byen, for å varsle innbyggere eller turister som kan ha kommet i kontakt med dem. Skolelærere og andre offentligsektor-ansatte beordres til å søke ly hjemme, og avvente massemobiliseringsordre om epidemikontrolloperasjoner.
Hunan-myndighetene sa situasjonen i nærliggende Zhuzhou, hvor det er spredning av Delta-varianten i lokalsamfunnet, og over én million mennesker er under nedstengning, er «dyster og komplisert».
Kinesiske arbeideres og helsemyndigheters bestrebelser avslører kriminaliteten i Covid-19-politikken i det meste av resten av verden. Oppfordringer om å «leve med viruset» har også dominert fra det brasilianske regimet til den fascistiske presidenten Jair Bolsonaro, fra Indias hindu-sjåvinistiske regime, og fra det kapitalistiske post-sovjet-kleptokratiet ledet av Russlands president Vladimir Putin. Framfor alt avviste imperialistmaktene vitenskapelig politikk, og gjorde den britiske statsministeren Boris Johnsons beryktede oppfordring, til deres egen: «Ingen flere f***ing nedstengninger, la kroppene stables høyt, i tusenvis!»
Resultatet er at siden pandemien begynte har færre enn 5 000 mennesker dødd i Kina, virusets opprinnelige episenter, mens 1,7 millioner har dødd i NATO-alliansens medlemsland, som samler verdens rikeste imperialistmakter i Europa og Amerika.
Dette er ikke fordi, som det hevdes i NATO-landenes mediepropaganda, at det er umulig å utrydde viruset. Det er fordi de degenererte politiske kriminelle som opererer disse regjeringene har ført en politikk som BMJ (British Medical Journal) helt korrekt stemplet som «sosialt mord». Mens de overleverte billioner av dollar, euro og pund til finansaristokratiet, i form av redningspakker for banker og storselskaper, avviste de vitenskapelig belagte politiske orienteringer for sosial distansering, som har reddet millioner av liv i Kina.
Det er ikke å unnskylde det utvilsomt korrupte KKP – uatskillelig fra partiets gjenopprettelse av kapitalismen i 1989, og dets utbytting av den kinesiske arbeiderklassen – å skulle hevde at denne korrupsjonen ikke er hovedårsak til smittespredningen fra Nanjing. Utbrudd som det som finner sted i dag, det i januar 2021 som var sentrert i Shijiazhuang, eller det i mai-juni 2021 i Guangzhou, skyldes fremfor alt sirkuleringen av Covid-19 utenfor Kina, og at smittede reisende eller forurensede frysevarer ankom Kina fra utlandet.
Pandemien er en verdenskatastrofe som bare kan stoppes av den koordinerte, globale implementeringen av de vitenskapelige tiltakene som nå iverksettes i Kina. Det å innføre slike politiske retningslinjer krever å få bygget en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen mot kapitalismen. Dette ligger til grunn for den fullstendige bankerotten av det stalinistiske KKPs nasjonalistiske politikk. Regimet har ingen måte å få stoppet pandemikatastrofen som utspiller seg utenfor Kinas grenser da det er ute av stand til, og heller ikke er villig til å appellere til arbeidere internasjonalt.
Sett fra arbeideres synspunkt internasjonalt, har imidlertid hendelsene i Kina en annen betydning. Mens protester i Europa mot vitenskap og vaksinering ledes av nyfascister, er den folkelige støtten i Kina for «massemobilisering» og en vitenskapelig belagt politikk mot Covid-19 et fjernt ekko av de store kampene på 1900-tallet, som Den kinesiske revolusjonen i 1949. Det vitner om det enorme potensialet for vitenskap og revolusjonær kamp for å kunne løse selv forferdelige problemer som Covid-19-pandemien.