En studie i tidsskriftet Pediatrics som ble publisert torsdag fant at «fra 1. april 2020 til 30. juni 2021 opplevde mer enn 140 000 barn i USA at en forelder eller besteforelder som var deres omsorgsperson døde.» Resultatene etterfølger juli-publiseringen av en studie i The Lancet av den samme hovedforfatteren, dr. Susan Hillis, som estimerte at det samme tallet globalt var på 1,56 millioner barn per slutten av april 2021.

Disse svimlende tallene understreker den enorme omfanget av tragedien som har feid over verden under Covid-19-pandemien. I USA var nesten én av fire av de 621 656 Covid-19-dødsfallene per 30. juni en forelder eller omsorgsperson for barn.

Den siste studien bemerker: «Disse barnas liv endres permanent ved at de som døde var deres mødre, fedre eller besteforeldre, som besørget deres hjem, behov og omsorg,» og den legger til: «Tap av foreldre er forbundet med psykiske problemer, kortere skolegang, lavere selvtillit, risikofull seksuell adferd og risiko for selvmord, vold, seksuelle overgrep og utnytting. Tap av samboende besteforeldre kan påvirke psykososial, praktisk og/eller økonomisk støtte til barnebarn. Etter en omsorgspersons død kan familierelasjoner endre seg, og barn kan møte ustabile boforhold, separasjoner og mangel på fostrende støtte.»

Nivået av traumer påført en hel generasjon unge mennesker er ufattelig. Mens styringseliten og deres medier i det uendelig gjentar mantraet at alle må «lære å leve med viruset», blir i virkeligheten flere og flere familier revet fra hverandre der hver dag nesten 7 000 mennesker over hele verden fortsetter å dø av Covid-19.

Hvert barns unødvendige tap av en forelder er en livsendrende begivenhet, det store flertall av dem som ikke blir referert eller dekket av selskapsmediene. Noen av de som har vært dekket tilbyr et glimt inn i den sosiale krisen disse ungdommene konfronterer.

Ved slutten av august ble fem barn fra Yucaipa, California, foreldreløse etter at begge deres foreldre, Davy og Daniel Macias, døde samme uke av Covid-19. Hele deres familie ble smittet av viruset i løpet av en ferie, der barna kom seg igjen, men foreldrene ble stadig sykere. Barna, der den eldste bare 7-år-gammel, bor nå hos deres besteforeldre. Terry Seri, Daniel Macias’ svigerinne, fortalte den lokale pressen at barna «bruker mye tid om kvelden på å lete etter mamma og pappa».

Også i august, i Mississippi, døde ei 32 år gammel mor til et nyfødt barn av Covid-19, bare måneder etter at hennes mann bukket under for viruset, og etterlot babyjenta foreldreløs. I den tilgrensende delstaten Alabama oppdrar ei enslig mor til syv nå hele 12 barn aleine, etter at hennes søster og svogeren døde av Covid-19 i samme måned, og etterlot deres fem barn foreldreløse. I Michigan ble sju barn foreldreløse ved begynnelsen av september etter at deres mor, Charletta Green, døde av Covid-19, og faren Troy, som også hadde pådratt seg Covid-19, døde av et hjerteinfarkt som begynte kort tid etter at han fikk vite at hans kones tilstand hadde tatt en vending til det verre.

Gitt mangelen på omfattende testing og kontaktsporing er det ingen måte å måle det nøyaktige antallet infeksjoner som har blitt forårsaket av gjenåpningen av skoler, før Covid-19 var innesluttet og under kontroll. Flere studier og analyser av regjeringsdata [engelsk tekst] har imidlertid vist sterkt korrelerende sammenhenger mellom skoleåpninger og stigning i antall virusinfeksjoner i lokalsamfunn rundt dem. Det er utvilsomt et betydelig antall foreldre og omsorgspersoner som har dødd av Covid-19 etter å ha blitt smittet av barn som har blitt tvunget til å returnere til utrygge skoler.

Kapitalistpolitikere over hele verden har presset på for å gjenåpne skolene ved kynisk å hevde deres bekymring for barns psykisk helse og velvære, da de har slitt under fjernundervisning. I virkeligheten ble gjenåpningen av skoler alltid drevet av selskapsbehov for å få foreldrene tilbake i arbeid for produsering av profitter. Akkurat som de samme politikerne kontinuerlig skjærer ned på utdannings- og sosialbudsjetter og aldri brydde seg om barns trivsel før pandemien, har de i dag heller ingen bekymring for den psykiske helsen til millioner av barn som har erfart at deres foreldre og omsorgspersoner har dødd av Covid-19.

Det er enorm motstand innen den internasjonale arbeiderklassen mot pandemipolitikken implementert av styringselitene, og et voksende ønske om å slåss for utrydding av Covid-19 over hele verden. Dette fant et sterkt uttrykk i den globale skolestreiken den 1. oktober, som ble initiert av den britiske forelderen Lisa Diaz. I løpet av uka fram til-og-med 1. oktober ble den primære emneknaggen for arrangementet – #SchoolStrike2021 – anvendt over 26 000 ganger, i dusinvis av land rundt om i verden.

Spurt om studiene på barn som har mistet foreldre og omsorgspersoner til Covid-19, sa Diaz til World Socialist Web Site: «Regjeringene og de som trenger at vi skal fortsette å jobbe, prater og prater om mental helse. Men det er en alvorlig risiko for at foreldrene dør, som vil ha en langt større innvirkning på barns psykiske helse enn fjernundervisning for noen måneder. Disse barna må nå leve med tanken på at de ved et uhell kan ha drept deres foreldre. Dersom skoler ikke kan være åpne og trygge, skulle det bli noen form for overføring på skolene, da må de stenges.»

I tillegg til tapet av deres foreldre og kjære kan barna selv bli alvorlig rammet, og kan dø av Covid-19. Nyere studier indikerer at anslagsvis ett av syv barn utvikler Long Covid, og lider svekkende symptomer måneder etter infeksjonen. I forrige uke døde 22 barn av viruset i USA, som bringer det kumulative antallet pediatriske Covid-19-dødsfall til 520. Covid-19 er nå den ledende dødsårsaken blant barn i Brasil, med 1 518 barn i alderen fra 10 til 19 år som døde av viruset i første halvdel av 2021. Under et stort oppsving av Delta-varianten i Indonesia i sommer døde over 700 barn av Covid-19 bare i juli.

Det er ingen overdrivelse å fastslå at en hel generasjons framtid nå henger i vektskålene. Dersom strategiene for «flokkimmunitet» eller varianten med å iverksette begrensede avbøtende tiltak forblir dominerende over hele verden, da vil Covid-19 fortsette å spre seg gjennom skoler, fabrikker og andre arbeidsplasser, med millioner flere som dør og masser av barn som blir påført arr for livet.

Den eneste vitenskapelig begrunnede og holdbare strategien for å få slutt på all denne unødvendige lidelse og død er en strategi som tar sikte på global utrydding av Covid-19. Dette innebærer et globalt koordinert vaksineringsprogram, massetesting, kontaktsporing, trygg isolering av infiserte pasienter, ansiktstildekning og implementering av alle andre folkehelsetiltak, i alle land. Uansett hvor viruset sprer seg, der må skoler og ikke-essensielle arbeidsplasser midlertidig stenges ned inntil antallet daglige nye infeksjonstilfeller bringes ned til null, med arbeidere og små næringsdrivende som blir garantert full inntektsbeskyttelse under nedstengningene.

Skissering av det vitenskapelige grunnlaget for disse tiltakene, og hvordan de kan implementeres, vil være det sentrale fokuset for 24. oktober-møtet organisert av World Socialist Web Site og Den Internasjonale Arbeideralliansen for Grunnplankomitéer (IWA-RFC), «Hvordan få en slutt på pandemien: Saken for utrydding.» Et panel av distingverte forskere og arbeidere vil gjennomgå pandemiens nåværende tilstand, og kartlegge en kurs for å utrydde Covid-19 over hele verden. Alle som ønsker å slåss for dette programmet for å redde liv anbefales å registrere seg i dag, invitere arbeidskolleger, venner og familie, og til å dele arrangementet bredt på tvers av sosiale medier.