Det globale management-konsulentselskapet McKinsey & Company, ei av amerikansk imperialismes ledende tankesmier, publiserte 28. oktober en ny artikkel i deres serie av «Innsikter» [‘Insights’], der det oppfordres til å akseptere Covid-19 som et permanent karaktertrekk ved den «nye normalen». Næringslivsstrategene avfeier vitenskapelige bevis for at det er mulig å stoppe spredningen av SARS-CoV-2, og de avviser den politiske orienteringen for en global eliminering som for kostbar, og derfor uforenlig med business-interesser. McKinsey oppfordrer samfunnet til å tilpasse seg massedød av Covid-19, som en «ny normal».
Rapporten har tittelen «Fra pandemisk til endemisk: Hvordan verden kan lære å leve med Covid-19.» På publiseringsdagen var det mer enn 426 000 nye infeksjonstilfeller og minst 7 100 dødsfall globalt, derav anslagsvis 70 000 nye tilfeller i USA, og ytterligere 1 200 bekreftede dødsfall. Totalt har verden lidd nesten 250 millioner dokumenterte tilfeller av sykdommen, med mer enn 15 millioner tapte liv forårsaket av den dødelige smitten, i løpet av kun 22 måneder.
Statistikken over massedød er knapt referert i McKinsey-rapporten. Dens fem forfattere hevder feilaktig at «null Covid-19» er «med all sannsynlighet uoppnåelig». Artikkelen presenterer «Delta-variantens svært overførbare karakter» som et uoverkommelig problem, fordi kostnadene forbundet med de folkehelsetiltak som fordres for å få stoppet sykdomsspredningen er for store. McKinsey konkluderer derfor: «De fleste samfunn, deriblant Storbritannia, USA og store deler av Europa, vil måtte lære å leve med Covid-19.» Viruset må aksepteres som «en vedvarende del av landskapet av infeksjonssykdommer, eller endemisk, som tuberkulose er i dag».
Rapporten trivialiserer innvirkningen av pandemien, og bemerker at 38 000 amerikanere hvert år dør i bilulykker. Den bemerker deretter med fullendt kynisme: «Men de fleste av oss tilbringer ikke mye tid med å tenke på trafikksikkerhet. … Vi setter oss i bilen, spenner oss fast og kjører. Snart kan de daglige risikoene vi utsetter oss for relatert Covid-19 virke like mye en del av det vanlige dagliglivet som risikoene vi løper når vi setter bilen i gir, eller hver vinter navigerer oss gjennom influensasesongen.»
Dette er et absurd argument, og ikke utelukkende fordi antallet dødsulykker på veiene i USA i fjor bare var 10 prosent av Covid-19-dødsfallene. Bilulykker og en global pandemi som har en ødeleggende langsiktig sosial innvirkning, er dypt forskjellige fenomener.
Men i den grad en sammenligning skulle ha noen som helst gyldighet, strider den mot McKinsey’s egne argumenter. Selv begrensede reformtiltak med siktemål å utdanne allmennheten og få tvunget selskaper til å forbedre kvaliteten på kjøretøy har ført til en dramatisk reduksjon av antallet dødsulykker på veiene. Dødsraten forårsaket av uhell med motorkjøretøy har falt fra 18,65 dødsfall per 100 millioner kjørte kilometer i 1923, til i dag 1,2 dødsfall per 100 millioner kjørte kilometer.
McKinsey-rapporten erklærer at «samfunnet vil måtte oppnå en konsensus om hva som er en akseptabel sykdomsbyrde, og anvende disse måltallene til å definere en akseptabel ny normal.» Langs disse linjene må det bli vurderinger «utover død eller alvorlig sykdom. … Som sådan bør måltall for tapte arbeidsdager, nedleggelser av næringsvirksomheter og skolefravær også vurderes.»
Når McKinsey refererer til «samfunnet», skriver det utelukkende om den kapitalistiske styringsklassen, ikke om arbeiderklassen som utgjør den overveldende massen av verdens befolkning. Rapporten er ikke opptatt av hva som er «realistisk» når det gjelder å redde liv, men hva som trengs for å gjenoppta utvinningen av merverdi fra arbeiderklassen. Der den taler for hele styringseliten hevdes det at det har blitt brukt for store ressurser for å bekjempe sykdommen, ressurser som «samfunnet» – finans-selskapsoligarkiet – er ute etter å få hente inn igjen. Den «nye normalen» vil følgelig ikke måles etter å redde liv, men utelukkende av profittbetraktninger.
Den sosialt kriminelle karakteren av den «nye normalen» som den globale kapitalismen ser for seg,
avsløres i et forskningsdokument publisert sist lørdag i The Lancet. Dokumentet, med tittelen «Verdens helsenettverk: Et globalt borgerinitiativ» [‘The World Health Network: a global citizens’ initiative’], er forfattet av 31 prominente forskere som er aktive på forskjellige felt der de bekjemper Covid-19. I tillegg til de millioner av dødsfall av Covid-19 over hele verden, retter dokumentet oppmerksomhet på det faktum at pandemien har «etterlatt millioner av mennesker med vedvarende symptomer (dvs. Long Covid), og har ruinert samfunn».
Forskningsrapporten publisert i The Lancet gjør det klart at «tragedien er at mye av denne skaden kunne vært forebygget, som det ble vist tidlig av mange land i regionen Asia-Stillehavet, som fulgte orienteringer for eliminering av Covid-19.»
Dokumentet fortsetter: «Til tross for denne tilnærmingens åpenbare suksess ble den blankt avvist av mange regjeringer, og etter gjentatte nedstengninger og betydelige tap av liv og for økonomiene, snakker disse regjeringene nå om å lære å leve med viruset. Mange regjeringers respons har blitt utformet basert på falske dikotomier, som setter folkehelse opp mot økonomi, og kollektivt velvære opp mot individuell frihet.» Den eneste måten å få reddet liv på er «global handling for å beskytte folkehelsen, gjennom progressiv eliminering av Covid-19».
Disse perspektivene forfektes på toppmøtet som innledes den 3. november under headingen «Verdens helsenettverks andre globale toppmøte for å så slutt på pandemier» [‘World Health Network 2nd Global Summit to End Pandemics’]. Her samles hundrevis av epidemiologer, leger og andre eksperter fra hele verden, for å diskutere hvordan «å oppnå eliminering, ved sammenstillingen av rigorøse vitenskapelige bevis og retningslinjer», for i siste instans å få slutt på pandemien.
Arrangementets svakhet er imidlertid dets sosiale orientering. Det søker å få utvidet sitt nettverk av «team for rådgivning og forfektning», som de to siste årene har «rådgitt regjeringer og institusjoner» om retningslinjer for å få en slutt på pandemien. Med andre ord, ifølge toppmøtet er suksessen med å få bekjempet pandemien basert på at kapitalistene endrer deres handlemåter. Arbeiderklassen, den brede massen av menneskeheten, blir ikke nevnt bortsett fra tangentielt der det oppfordres til at det bygges «Null Covid områder» [‘Zerocovid Spaces’]. En av toppmøtets sesjoner, med headingen «Det å lytte til barn om ‘Tilbake til skolen’ under den nåværende pardemien» [‘Listening to Children on ‘Back to School’ in the Current Pandemic’] aksepterer sågar som et fait accompli at barn og lærere må være tilbake på skolene.
Slike sesjoner er en manifestering av styringselitenes tiltakende påtrykk for å forflytte seg vekk fra enhver kamp for en elimineringsstrategi. Som McKinsey-artikkelen gjør klart vil det ikke være noen som helst toleranse for slike perspektiver som står i veien for profittene. De som deltar på dette toppmøtet må stå fast på deres forpliktelser for en global eliminering av SARS-CoV-2 innen overskuelig framtid.
Folkehelsetiltakene som må tas for å få stoppet pandemien er velkjente for forskere. Det er ikke mangel på kunnskap som er problemet. Utviklingen av flere antiSARS-CoV-2-vaksiner er faktisk,
når de anvendes i forbindelse med relevante folkehelsetiltak, et kraftfullt våpen mot viruset.
Men det å få en slutt på pandemien konfronterer den største hindringen i den globale kapitalistklassens uforsonlige motstand mot implementering av folkehelsetiltak, uansett hvor kritisk nødvendige de enn måtte være, som undergraver selskapslønnsomheten og akkumuleringen av enorme personlige rikdommer. Kampen mot Covid-19 må føres ikke bare på den medisinske fronten, men også – – og fremfor alt – – på den politiske og sosiale fronten. For til syvende og sist er en slutt på Covid-19-svøpen betinget av, i likhet med alle de andre farene som truer milliarder av menneskers liv, og til-og-med planetens overlevelse, kampen for arbeidernes makt på global skala, og etableringen av sosialisme.