USAs president Joe Biden avsluttet lørdag hans ukelange turné i Europa for å mobilisere NATO for konflikt med Russland, med en krigersk tirade i Warszawa, Polen. Mediedekningen av Bidens tale var fokusert på talens siste passasje, tilsynelatende et improvisert vedheng, der den amerikanske presidenten sa Russlands president Vladimir Putin «ikke kan forbli ved makten».

Men et enda viktigere aspekt av talen forble stort sett uten nærmere nevnelse: Bidens erklæring om en «forpliktelse» fra USAs side til «tiår» med krig.

Mot bakteppet av den største bakkekrigen i Europa siden andre verdenskrig, erklærte Biden: «Vi må nå forplikte oss til å stå i denne kampen på lengre sikt. Vi må forbli forente i dag og i morgen og i overmorgen, og i årene og tiårene som kommer.»

Hvilken «kamp» er det Biden forplikter USA til?

For bare ni måneder siden, da Biden kunngjorde USAs tilbaketrekking fra Afghanistan, sa han: «Vi har vært en nasjon for lenge i krig. Om du er 20 år gammel i dag, da har du aldri kjent et Amerika i fred.» Han erklærte: «Det er på tide å avslutte denne for alltid krigen.»

Nå forplikter Biden den amerikanske befolkningen til en ny for alltid krig – en krig han sa vil ha enorme «kostnader» og «ikke vil bli lett».

Biden erklærte i hans tale at den tiår-lange «kampen» USA innleder er en «stor kamp for frihet: En kamp mellom demokrati og autokrati, mellom frihet og undertrykking, mellom en regelbasert orden og en styrt av rå makt.»

Biden valgte et besynderlig sted å lansere en kamp for «demokrati». Den Berlin-baserte organisasjonen for Europas borgerrettigheter – Civil Liberties Union for Europe – beskyldte i år den polske regjeringen for å «gripe ytterligere kontroll over rettsvesenet, sivilsamfunnet og media, samtidig som de skar ned på grunnleggende menneskerettigheter og underbygget splittelser ved å gjøre migranter og andre minoritetsgrupper til syndebukker».

Den polske regjeringen er kontrollert av partiet PiS, som er et ultrahøyreparti, og er sjåvinistisk, antisemittisk og autoritært. President Duda – Bidens konstante ledsager under hans krigshissende korstog – leder en regjering som har nedlagt totalforbud mot abort som en form for familieplanlegging, som forfølger LHBT-samfunnet og som kriminaliserer avsløringer av polsk medvirkning til Holocaust.

Som med «krigen mot terror», som førte til de mest seriøse bruddene på demokratiske rettigheter i amerikansk historie, påkaller Bidens nye tiår-lange krig nå «demokrati» som salgsmotiv, som ikke må tas på alvor av noen.

I talen gjorde Biden selv klart i hvilken grad USA hadde provosert fram Russlands invasjon ved å bevæpne en NATO-proxy [stedfortreder] på Russlands grense.

«Vi, Amerika, hadde i årene før invasjonen sendt våpen til Ukraina for over $ 650 millioner, før de krysset grensa, inkludert luftvern- og panserbrytende utstyr. Amerika har siden invasjonen forpliktet seg til ytterligere $ 1,35 milliarder i våpen og ammunisjon.»

Alt Biden har gjort den siste uka har hatt som formål å oppildne USA-NATOs proxy-krig i Ukraina. Han kalte den russiske presidenten alle tenkelige navn, fra «slakter» til «morderisk diktator» til «krigsforbryter» og til «kjeltring». Han har pøst våpen inn i Ukraina og doblet styrkene som er utplassert ved Russlands grenser. Som Edward Luce i Financial Times kommenterte: «USAs liberalere er minst like hauk-aktige som De konservative.»

Bidens tale i Polen fulgte opp konkluderingen fra NATO-toppmøtet i Brussel, Belgia, der NATO-alliansens statsledere planla en stor opptrapping av konflikten. På toppmøtet kunngjorde NATO en dobling av alliansens styrker ved Russlands grenser, og New York Times rapporterte om amerikanske planer for fullskala krig med Russland.

De faktiske årsakene til denne nye «for alltid krigen» kan finnes i amerikanske militærplanleggeres dokumenter.

I 1991, samtidig med oppløsingen av Sovjetunionen, erklærte USAs daværende president George H.W. Bush at Gulfkrigen mot Irak ville innlede en «ny verdensorden» ledet av USA.

Året etter publiserte Pentagon en Veiledning for forsvarsplanlegging [Defence Planning Guidance], benevnt «Wolfowitz-doktrinen», som proklamerte at USAs «første mål er å forhindre gjenkomsten av en ny rival, enten på territoriet til den tidligere Sovjetunionen eller andre steder, som utgjør en trussel på størrelse med den som Sovjetunionen tidligere utgjorde.»

Utstrømmingen av amerikansk militarisme initiert av den første invasjonen av Irak ble fulgt opp av tre tiår med vedvarende krig, deriblant bombingen og oppstykkingen av Jugoslavia, ødeleggelsen og okkupasjonen av Afghanistan, invasjonen og okkupasjonen av Irak, styrtingen av den libyske regjeringen og den årelange regimeskifteoperasjonen i Syria.

Nå metastaserer disse krigene til en direkte amerikansk konflikt med Russland og Kina, med potensielt uoverskuelige konsekvenser.

Dokumentet Den nasjonale forsvarsstrategien 2018 kunngjorde et vippepunkt fra amerikanske militærengasjementer i Midtøsten over til bestrebelser for å bekjempe Russland og Kina. «Strategisk interstatlig konkurranse,» proklamerte strategien, og «ikke terrorisme, er nå hovedanliggendet for USAs nasjonalsikkerhet».

I denne konteksten er det klart at Bidens tilbaketrekking fra Afghanistan ikke var annet enn en omplassering av styrker, som forberedelse for militærkonflikter av enda større skala.

Til tross for bestrebelser fra Det hvite hus på å bortforklare Bidens uttalelse, var Bidens improviserte vedheng og erklæring faktisk den uunngåelige konklusjonen på hele hans tale. Bidens uttalelser gjenspeiler klart og tydelig den faktiske amerikanske politikken, der målet er militær isolering og økonomisk ruinering av Russland, avsettingen av regjeringen og installeringen av et marionettregime som skal gjøre landet til en skygge av hva det er.

Bidens erklæring om en ny, tiår-lang forpliktelse kommer bare dager etter hans proklamasjon før han dro til Europa, om at «det kommer til å bli en ny verdensorden der ute, og vi må lede den.»

David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, skrev for syv år siden, i forordet til hans bok A Quarter Century of War: The US Drive for Global Hegemony 1990-2016:

Det siste kvarte århundret med USA-initierte kriger må studeres som en kjede av sammenhengende begivenheter. Den strategiske logikken til USAs pådriver for globalt hegemoni strekker seg utover de nykoloniale operasjonene i Midtøsten og Afrika. De pågående regionale krigene er komponentdeler av USAs raskt eskalerende konfrontasjon med Russland og Kina.

Begivenhetene sist uke gjør én ting helt klart. USAs planer for «stormaktskonflikt» med Russland og Kina forlater nå planleggingsstadiet og blir satt ut i livet. Etter å ha satt i gang den russiske invasjonen av Ukraina griper USA nå til den for å gjennomføre planer, flere tiår under utarbeiding, for å hevde USAs hegemoni gjennom militære virkemidler mot atomvåpenbestykkede motstandere.

Den eneste veien ut av katastrofen som truer menneskeheten er å bygge en bevegelse av arbeiderklassen mot krig, som har som siktemål å forene arbeiderklassene i Russland, Ukraina, Europa og de amerikanske kontinentene mot kapitalistsystemet, som er rotårsaken til krig.