Socialist Equality Party fordømmer delstaten Texas’ forestående henrettelse av Melissa Lucio. Vi oppfordrer arbeidere og ungdom i USA og internasjonalt til å organisere protester med krav om stans av hennes henrettelse, hennes løslatelse fra death row og den umiddelbare opprettelsen av en ny rettssak for å bevise hennes uskyld.

Lucio, nå 53 og mor til 14 barn, ble i 2007 stilt for retten og dømt til døden, etter å ha blitt funnet skyldig i drap på hennes to-år-gamle datter Mariah. Hennes sak er en knusende avsløring av alt som er råttent i «det strafferettslige systemet» i Amerika, og dødsstraffens brutalitet.

Som i utallige straffesaker begynte Lucios vei til death row med et truende og intimiderende avhør. Over nærmere seks timer ble den meksikansk-amerikanske kvinna, gravid med tvillinger og i sorg

over nettopp å ha mistet sitt lille barn, utskjelt og mobbet av politifolk inntil de fikk tvunget fram tilståelsen de var ute etter. Det kanskje mest sjokkerende med saken er at en gransking av bevismaterialet ikke etterlater mye tvil om at barnet ikke ble myrdet, men døde etter et utilsiktet og tragisk fall ned ei bratt trapp.

Samtidig som Lucio ble avhørt av politietterforskerne ble hennes andre barn (hun hadde den gangen ni) også avhørt, og de fortalte etterforskerne at deres mor aldri var fornærmende eller voldelig.

Politietterforskerne som var involvert i Lucios avhør, i fylket Cameron County, brukte «Reid-teknikken», en avhørsmetode utviklet under McCarthy-heksejaktperioden og fortsatt anvendt av politiavdelinger over hele USA, for å få fram falske tilståelser. Texas Rangers, hvorav minst én var bevæpnet, gjennomførte avhøret av Lucio, som strakte seg til langt på natt, der de skreik ut bare centimeter fra hennes ansikt at de hadde «mengder av bevismateriale» på at hun var skyld i datterens død, samtidig som de tvang henne for å se på fotografier av den døde jentas kropp.

Deretter endret politiet brått taktikk, og forsikret Lucio at hun kunne «legge alt dette til ro» dersom hun innrømmet hennes skyld. Etter å ha insistert mer enn 100 ganger på at hun var uskyldig, begynte hun å gjenta formuleringen som politibetjentene uopphørlig hadde tvangsfôret henne. «Jeg vet ikke hva dere vil jeg skal si,» sa hun til dem, og brøyt til slutt sammen. «Jeg er ansvarlig for det ... jeg antar det var jeg som gjorde det.» Denne skruppelløst framtvungne og tvetydige tilståelsen var det sentrale beviset som ble presentert under hennes rettssak for drap.

Lucios forsvarsadvokater under rettssaken hennes i 2008 bestred påtalemyndighetens påstander om dødsårsaken, og presenterte vitnesbyrd fra en nevrokirurg som antydet at Mariah døde av hodeskader forårsaket av et fall ned ei bratt utvendig trapp to dager før hennes død. Juryen fikk ikke høre ikke at den lille jenta hadde en fysisk funksjonshemming, som gjorde at hun gikk ustøtt.

Etter at Lucios såkalte tilståelse ble presentert nektet dommeren i rettssaken å la hennes forsvar presentere ekspertvitnesbyrd som kunne belegge hennes livslange historie som offer for seksuelle overgrep og vold i hjemmet. Sandra Babcock, et medlem av Lucios nåværende forsvarsteam, fortalte Guardian at Lucio hadde vært utsatt for seksuelle overgrep og fysisk mishandling fra hun var seks år gammel, og at hun giftet seg i en alder av 16 i et forsøk på å unnslippe mishandlingen. Men etter hennes ekteskap ble hun igjen utsatt for mange år med vold i hjemmet. Disse erfaringene var med all sannsynlighet medvirkende årsak til hennes sårbarhet overfor avhørernes urokkelige bestrebelser for å tvinge fram hennes tilståelse.

Under rettssaken ble Lucio tiltalt av en renomert uanstendig aktor, og representert av en forsvarsadvokat som var i beste fall udugelig. Armando Villalobos, aktor i saken [District Attorney (DA)], soner for tiden en fengselsdom på 13 år for å ha akseptert mer enn $ 100 000 i bestikkelser i bytte mot innflytelse over hans beslutninger som DA, i årene fra 2006 til 2012. Peter Gilman,

Lucios opprinnelige advokat, arbeider nå for Cameron County District Attorney’s Office.

Et enstemmig panel av tre dommere i det juridiske distriktet US Courts of the Appeals for the Fifth Circuit innvilget i 2019 Lucio en ny rettssak. En splittet en banc-ankeinstans omgjorde imidlertid denne avgjørelsen i februar 2021. USAs Høyesterett [US Supreme Court] avviste i oktober 2021 en begjæring om å høre hennes sak, og ryddet med det veien for at delstaten Texas kunne sette datoen for hennes henrettelse, ved dødelig injeksjon, til den 27. april.

Lucio har allerede vært innesperret på death row i nesten et-og-et-halvt tiår, under betingelser som utgjør tortur. Som Sabrina Van Tassel, regissør av filmen The State of Texas vs. Melissa, sa til WSWS i et intervju i fjor:

Hun har ikke hatt fysisk kontakt med noen på 13 år, da hun har vært på death row. Der holdes de i separate celler. De kjenner hverandre bare fordi de snakker gjennom veggene. Hun får komme ut av cella for én time, to ganger i uka. Alle av disse kvinnene har en liten hageflekk, og det er sånn de holder seg tilregnelige. Når du er på death row da har du ikke engang lov til å sette et bilde på veggen, for du skal være beredt til å bli drept hvilken dag som helst.

Lucios forsvarsteam har meldt inn en nådebegjæring til Styret for benådninger og prøveløslatelser (Texas Board of Pardons and Paroles), der de argumenterer for at nye ekspertgjennomganger av bevismaterialet i hennes sak viser at småjenta døde av et utilsiktet fall ned ei bratt trapp utenfor familiens leiebolig. Den inkluderer støtteerklæringer fra jurymedlemmer, medisinske eksperter, aktivister mot vold i hjemmet, tidligere frikjente, Lucios søsken og barn, og andre.

Republikaner-guvernøren Greg Abbott i Texas kan én gang innvilge en utsettelse på 30 dager, i en sak som innebærer dødsstraff. Abbott har benådet kun én dødsdømt fange siden han tiltrådte guvernørembetet i 2015. I henhold til delstatens lovgivning kan nåde innvilges av guvernøren kun etter en flertallsanbefaling fra Benådningsstyret, som består av individer håndplukket av Abbott.

Biden-administrasjonen har indikert at den ikke vil gripe inn for å oppfordre Abbott til å stoppe henrettelsen. Spurt av den britiske avisa Independent tidligere denne måneden om hvorvidt Det hvite hus ville ta stilling til henrettelsen, svarte Jen Psaki, pressesekretær i Det hvite hus, at hun hadde «ingenting å forutsi» om saken.

Innvilgelse av nåde er sjeldent i amerikanske dødsstraffsaker. I gjennomsnitt har færre enn to tiltalte per år blitt benådet siden 1976 da Høyesterett gjeninnførte dødsstraffen, ifølge organisasjonen Death Penalty Information Center (DPIC). I løpet av denne tiden har det blitt utført mer enn 1 500 henrettelser på tvers av landet.

Dersom Melissa Lucio blir tatt av dage den 27. april vil alle som har vært involverte i denne kvinnas justismord – fra politibetjentene som sto for avhørene, til påtalemyndighetene, Styret for benådninger og prøveløslatelser, guvernør Abbott, USAs Høyesterett og Bidens Hvite hus – ha hennes blod på hendene.

Arbeiderklassen kan ikke overlate Lucios skjebne i hendene til kapitalistdomstolene eller politikerne fra det ene eller det andre av de to big business-partiene. Arbeidere og ungdom må organisere protester og andre aksjoner med krav om at hun innvilges en stans av henrettelsen, og at hun løslates i påvente av en ny rettssak der alt av frigjørende bevismateriale i hennes sak blir presentert, slik at hennes uskyld kan bevises.

Ifølge DPIC var det per 1. januar 2 436 fanger som satt i dødsceller på tvers av USA. Til dags dato har minst 187 av dødsdømte fanger i USA blitt frikjent for anklagene de ble dømt for. Det er en sikkerhet at uskyldige mennesker har blitt henrettet.

Dødsstraff, som støttes av både Det demokratiske og Det republikanske partiet, kan ikke gjøres mer «rettferdig» eller mer human – den må avskaffes, som en barbarisk og antidemokratisk levning fra fortiden, og forbys som et brudd på konstitusjonell beskyttelse mot grusom og uvanlig avstraffelse.

Kampen for å få slutt på dødsstraffen må utvikles som en arbeiderklassens bevegelse mot hele apparatet for statsrepresjon – et monstrøst uttrykk for realiteten av klassestyre i USA – sammen med kapitalistsystemet som det eksisterer for å forsvare.