Ei rekke kraftige streiker og sosiale protester har brutt ut på tvers av USA, mot utålelige sosiale betingelser og fantastiske nivåer av sosial ulikhet.

Ansporet av de stigende levekostnadene bryter kampene ned de falske barrierene som er reist av styringsklassen for å splitte og svekke arbeidere. Streikene involverer arbeidere av enhver hudfarge og etnisitet, og i alle regioner av landet, både i urbane og landlige omgivelser. De inkluderer arbeidere på tvers av mange forskjellige bransjer, og med mange forskjellige lønningsrater.

• I Racine, Wisconsin og Burlington, Iowa, har 1 200 arbeidere ved selskapet CNH, som produserer landbruks- og anleggsutstyr, vært i streik i tre uker, og arbeidere har fortalt WSWS at de krever minst 50 prosent økning av lønningene, for å overvinne stigende inflasjon og år med stagnerende lønninger.

• I Richmond, California, har 500 oljearbeidere ved et Chevron-raffineri vært i streik siden 21. mars. Richmond er beliggende i San Francisco Bay Area, en av landets dyreste regioner, og arbeidere rapporterte til WSWS at de knapt har råd til å fylle deres biler med bensinen som de selv refinerer, for å kjøre til jobb.

• Rundt 5 000 sykepleiere ved Stanford Hospital i California gikk tidligere i mai til streik med krav om betydelige lønnsøkninger, og en tilstrekkelig bemanning. De siste ukene har det funnet sted streiker ved sykehus over hele California, deriblant ved Sutter Health-sykehus i den nordlige delen av delstaten, og ved Cedar Sinai i Los Angeles.

• Nesten 3 500 aluminiumsarbeidere ved Arconic i Iowa, Indiana, i New York og i Tennessee stemte forrige uke enstemmig for streikeaksjoner. I likhet med deres brødre og søstre andre steder er Arconic-arbeidere rasende over å bli kalt «essensielle», bare for at selskapet skal håve inn massive profitter mens de skal pålegges skarve lønnsøkninger som med inflasjonen utgjør lønnskutt.

• Også 1 300 bilarbeidere ved Detroit Diesel i Redford, Michigan, som produserer motorer for militærkjøretøyer, avviste forrige uke overveldende en kontrakt som ville ha hevet lønningene med bare 8 prosent innen slutten av en kontraktsperiode på seks år, samtidig som inflasjonen vil ha steget 45 prosent om den holder seg nært gjeldende rate.

• Kontrakter for 15 000 sykepleiere i Twin Cities og Twin Ports i Minnesota går neste måned ut i streik, og sykepleiere planlegger å samles ved sykehus over hele metro-området den 1. juni, med krav om store lønnsøkninger, en tilstrekkelig bemanning og trygge arbeidsbetingelser. I tillegg skal 400 psykiatri-sykepleiere i Iowa og Minnesota gjennomføre en én-dagsstreik den 24. mai.

• Anslagsvis 10 000 sykepleiere protesterte i Washington D.C. tidligere denne måneden over lønninger, bemanningen og det profittbaserte helsesystemet. Hundrevis av sykepleiere protesterte dagen etter utenfor tinghuset i Tennessee, der sykepleieren RaDonda Vaught, som ble gjort til syndebukk, ble idømt prøvetid for en medisineringsfeil som i siste instans var resultat av underbemanningen og andre svikt i sykehussystemet.

Den tiltagende klassekampen i USA utgjør en kritisk viktig del av en framvoksende global bevegelse i arbeiderklassen. I alle land blir arbeidere drevet inn i kamp av de rødglødende økonomiske vanskelighetene, forsterket av USA-NATOs stedfortrederkrig mot Russland, og den pågående pandemien.

Cockpiten til verdens imperialistreaksjon er på ingen måte noe unntak. Bensinprisen i USA økte med 18,3 prosent fra februar til mars, på bare én måned, drevet av krigen i Ukraina, så vel som av olje- og gass-selskapenes krigsprofittering. Dagligvareprisene er opp 10 prosent fra for ett år siden, den største stigningen siden 1981, mens strømprisen har økt med 32 prosent på årsbasis.

Gjennomsnittlig husleie økte i samme periode med 11 prosent. Husleier for USAs 22 millioner bobil-beboere forventes å stige med svimlende 70 prosent i løpet av de kommende månedene, fordi bobil-parker blir kjøpt opp av Wall Street-investorer, som deretter presser beboerne for profitt.

I kredittkortgjeldens land driver rentehevinger opp lånekostnadene til nivåer ikke sett på flere tiår. Wall Street Journal rapporterte fredag at uteblitte betalinger på subprime-bil- og boliglån «i februar var det høyest nivå noensinne».

Ifølge Journal er økningen av misligholdte lån et produkt av det faktum at regjeringen har tillatt sosiale programmer vedtatt ved begynnelsen av koronaviruspandemien å utløpe, som betyr at millioner av mennesker ikke lenger er i stand til å holde hodet over vann. Praktisk talt over natta fant de to kapitalistpartiene $ 40 milliarder for å bevæpne fascistbataljoner i Ukraina, samtidig som de hevder det ikke er nok penger til å forhindre uforlignelige sosiale vanskeligheter hjemme.

Etterspørselen på veldedighetsmatutdelinger har aldri vært så høy, og en matutdelingsoperatør i Florida sa til en fjernsynskanal i Tampa Bay: «Vi ser nå forskjellige typer familier komme gjennom våre rekker, vi ser førstegangsfamilier, middelklassefamilier, noen familier på trygd.»

Biden-administrasjonens «bare våpen og ikke smør»-politikk har nå ruinerende konsekvenser. Selv om to tredjedeler av amerikanske matutdelinger opplever raskt økende etterspørsel, er de også vitne til «en 45 prosent nedgang for mat levert av den føderale regjeringen», rapporterte CNN tidligere denne måneden. En leder av den ideelle organisasjonen Feeding America sa til nyhetsbyrået: «Vi står i fare for å gå tomme for mat. Vi gjør alt vi kan for å avverge en vesentlig sultkrise.»

Millioner av arbeidere i «verdens rikeste land» blir tvunget til å selge sitt blod for å overleve. Washington Post presenterte torsdag en 41-år-gammel lærer som selger blodplasma to ganger i uka

for å klare seg, selv med ei lønning på $ 50 000 [NOK 485 110]. «Jeg hadde aldri trodd jeg skulle være i en posisjon hvor jeg måtte selge mitt blod for å kunne mate barna mine,» sa Christina Seal fra Slidell, Louisiana. «Jeg har søkt på alle regjeringsprogrammer jeg kan tenke meg. Jeg kvalifiserer ikke for matkuponger, jeg kvalifiserer ikke for noen programmer.» Post forklarte at antallet blodgivere «har blitt firedoblet siden 2006».

For verdens finanselite berettiger den uopphørlige profittjakten enda mer sosial lidelse.

Federal Reserve-sjef Jerome Powell lovet framtidige rentehevinger for å redusere lønnspresset, og sa: «Det kan bli noe smerte involvert.» Michael Tran, RBC Capital Markets’ administrerende direktør for global energistrategi, sa der krigen i Ukraina fortsetter «kommer det til å bli en dyr sommer». Kristalina Georgieva, toppsjef for IMF, sa på torsdag til G-7-landenes sentralbanksjefer: «Jeg tror det vi trenger er å bli mer komfortable med at dette kanskje ikke er det siste sjokket.»

Påstanden om at arbeidere må «bli mer komfortable» med økonomisk desperasjon kommer nå etter to år der arbeidere har måttet «leve med» en koronaviruspandemi som har tatt livet av mer enn 1 million i USA.

Storselskapene og regjeringene stoler på at fagforeningene isolerer disse kampene, som de har gjort gjennom hele pandemien, undertrykker arbeidernes krav og holder produksjonen i gang.

Ved Arconic har fagforbundet United Steel Workers (USW) trosset arbeidernes énstemmige oppslutning for streik, og forsøker i stedet å presse gjennom en avtale med økninger under inflasjonen, hvilket vekker raseri blant arbeiderne. På tilsvarende måte ignorerte United Auto Workers (UAW) arbeiderne ved Detroit Diesel, som stemte 98 prosent for streik, der de nå tvinger dem til å stemme på nytt over praktisk talt den samme kontrakten de allerede har avvist. Hos CNH ble streiken delvis utløst av harmen over det faktum at den siste kontrakten ble forhandlet fram av tidligere UAW-visepresident Norwood Jewell, som ble fengslet for å ha akseptert selskapsbestikkelser.

Tom Conway, presidenten for United Steel Workers (USW), lovet Joe Biden at hans fagforbund ville bidra til å holde lønnsøkningene lavere enn inflasjonen. Sykepleierfagforeningene har ikke gjort noe for å ta opp bemanningsspørsmålet noe sted. Lærerfagforeningene har tvunget lærere tilbake til skolene under hver av pandemiens bølger. Fagforeningene har blitt så kritisk viktige for å få implementert regjeringspolitikken at Biden-administrasjonen aktivt promoterer etableringen av fagforeninger i selskaper som Amazon, der formålet er å opprettholde arbeidsdisiplin og administrere forsyningslinjer.

Men arbeidere har det siste året gått gjennom viktige erfaringer, deriblant streikene til 3 000

Virginia Volvo-arbeidere, og til 10 000 John Deere-arbeidere, så vel som kontraktskampen til 3 000 Dana-bildelsarbeidere. I hvert av tilfellene var arbeiderne i stand til å etablere grunnplankomitéer, og de begynte å hevde deres styrke mot både selskapene og de korporatistiske fagforeningene.

Arbeidere konfronterer ikke individuelle sjefer eller selskaper, men mektige globale finansinstitusjoner støttet av verdens regjeringer, politi og hærer.

Men arbeidere kan låse opp deres enorme potensielle makt ved å erkjenne at deres styrke strømmer fra deres klasse-enhet, deres uavhengighet av fagforeningene og kapitalistpartiene, og den internasjonale karakteren av deres kamper.

Arbeidere i alle hjørner av kloden begynner å trekke betydelige politiske konklusjoner av deres erfaringer. Som en CNH-arbeider fra Iowa nylig fortalte WSWS:

Nå er flere folks øyne åpne. Når du ser på Volvo og John Deere, og alt det disse arbeiderne gikk gjennom, og hvordan ting ble presset på dem av UAW, det var det veldig mange som så. Og nå kommer det virkelig ut, fordi det er så viktig for folk. Det vi alle jobber for er reell endring, ikke bare for oss, men for alle. Denne streiken handler om mer enn bare vår jobb, dette handler om kapitalismen. Og det denne krigen egentlig betyr, de høye prisene, det er helt vanvittig, alt av det henger sammen. Over hele verden ønsker de å holde oss i kapitalismen, og å holde oss nede.