Perspective

USAs Høyesterett avskaffer den konstitusjonelle retten til abort

Med et pennestrøk opphevet seks ikke-valgte dommere fredag retten til abort i USA, der de dramatisk endret landets juridiske og sosiale landskap. For første gang i amerikansk historie eliminerte Høyesterett en grunnleggende konstitusjonell rettighet bredt anerkjent og støttet av det overveldende flertallet av landets befolkning.

Rettsbeslutningen i saken Dobbs vs. Jackson Womens Health Organization, med resultatet 6 mot 3, trer umiddelbart i kraft. Abort er nå illegalt, eller vil med det første bli det i minst 21 delstater med en samlet befolkning på 135 millioner. For det store flertallet av yrkesaktive kvinner vil det ikke være et alternativ å reise til delstatene langs kystene, der abort for det meste fortsatt er legalt.

Dette er den nye virkeligheten: Mange vil dø i mislykkede operasjoner i bakgater. Leger som foretar abortinngrep eller skriver ut medisiner for å avbryte svangerskap vil bli sendt i fengsel. Det er ofte ikke noe unntak fra abortforbud, heller ikke i tilfeller der personen er et barn eller ble besvangret ved voldtekt eller incest.

Demonstranter som protesterer utenfor US Supreme Court i Washington, tirsdag 3. mai 2022. [Foto: AP Photo/Jose Luis Magana] [AP Photo/Jose Luis Magana]

Avgjørelsen er ei åpningssalve i et historisk uforlignelig angrep fra styringsklassen på alle demokratiske rettigheter. Den samtidige rettsforklaringen fra [høyesterettsdommer] Clarence Thomas kunngjør at domstolen nå vil begynne en revidering av alle tidligere saker der Høyesterett beskyttet befolkningens vesentlige rettigheter til behørig juridisk prosess. Thomas skrev: «I framtidige saker bør vi revurdere alle denne Domstolens presedenser hva angår behørig juridisk prosess, deriblant Griswold, Lawrence og Obergefell.» Disse beslutningene beskyttet henholdsvis retten til prevensjonsmidler, omgjorde lover som kriminaliserte sodomi og legaliserte ekteskap for personer av samme kjønn.

Selv om disse avgjørelsene er de først til å komme under øksa, gjør Thomas’ samstemmende rettsforklaring det åpenbart at de bare er utgangspunktet. «Etter å ha overstyrt disse beviselig feilaktige beslutningene vil spørsmålet gjenstå hvorvidt andre konstitusjonelle bestemmelser garanterer de utallige rettighetene som våre vesentlige rettigheter til behørig juridisk prosess har generert,» skrev han.

Slike saker inkluderer Brown vs. Board of Education (som forbyr skolesegregering), Gideon vs. Wainwright (etablering av rettigheten til gratis forsvarsadvokat), Loving vs. Virginia (forbyr lover mot ekteskap mellom personer av forskjellige hudfarger), West Coast Hotel Co. vs. Parish (opprettholder minstelønn, og restriksjoner for barnearbeid), og mange flere. Dagen før domstolen utstedte sin beslutning i saken Dobbs, utstedte den en egen beslutning som drastisk reduserer beskyttelser mot politiets krenkelser av pågrepnes rettigheter.

Beslutningen er ikke juridisk legitim. Den er del av en høyreekstrem politisk konspirasjon. Den er den siste i ei lang rekke reaksjonære beslutninger som legitimerer statlig overvåkning, politivold, massedeportasjoner og selskapsdominans over valgsystemet. Den ble utstedt av en domstol som ikke utgjør ei demokratisk grein av regjeringen, men er en rambukk for middelaldersk geistlighet og bigotteri.

Domstolen er nå dominert av fascistiske ideologer. Tre av dommerne som stemte med flertallet i saken Dobbs (Gorsuch, Kavanaugh og Coney Barrett) ble utnevnt av Donald Trump, ville-være-diktatoren som konspirerte med to av dommerne (Alito og Thomas) for å orkestrere et kuppforsøk den 6. januar 2021, omstøte 2020 valgresultatene og etablere et diktatur.

Dobbs er den juridiske videreføringen av Trumps kuppforsøk. Rettsbeslutningen blir vilt feiret av det ytre høyre på tvers av hele landet, som anser den som et vitnesbyrd for deres makt og framtidsutsikter.

Trump utstedte en from uttalelse der han erklærte at «Gud traff beslutningen». Ken Paxton, delstaten Texas’ pro-Trump statsadvokat [Attorney General], erklærte den 24. juni en fridag, og stengte delstatens offentlige kontorer «til ære for de nesten 70 millioner ufødte babyer drept i livmoren siden 1973,» året for beslutningen i saken Roe vs. Wade.

Det republikanske partiet vil nå presse på i kampen for å avskaffe abort selv i de delstatene der det medisinske inngrepet fortsatt er lovlig. Marjorie Taylor Greene, fascistkongresskvinna og 6. januar-medkonspiratoren, erklærte: «Vi er ett skritt nærmere å få slutt på abortens massegenocid i Amerika», men advarte «det er ikke helt over enda». Tidligere visepresident Mike Pence sa: «Vi må ikke slå oss til ro, og må ikke gi etter før livets hellighet er gjenopprettet til sentrum av amerikansk lov, i hver delstat i landet.»

Responsen fra Det demokratiske partiet bekrefter uten et snev av tvil at forsvaret for selv de mest grunnleggende demokratiske rettighetene er umulig gjennom rammeverket av kapitalistisk to-parti-politikk.

Nancy Pelosi, Demokratenes House Speaker i Representantenes hus, leste opp et dikt på en pressekonferanse fredag, og sa høytidelig: «Vi håper at Høyesterett vil åpne sine øyne.» Demokrater i Representantenes hus samlet seg på trappene til Capitol-bygningen, der de sang «God Bless America», med demonstranter som ropte slagord i bakgrunnen. President Joe Biden snublet seg gjennom en overfladisk 11-minutter-lang tale der han kalte avgjørelsen «trist», og formante «Kongressen til å gjenopprette beskyttelsene fra Roe vs. Wade som føderal lov», som enhver vet aldri vil skje.

Biden kunngjorde ikke at Det demokratiske partiet ville bruke de siste månedene av sitt flertall i Huset og Senatet til å omstøte filibusteren, utnevne flere høyesterettsdommere, eller innlede prosedyrer for riksrettstiltale mot Clarence Thomas for hans rolle i Trumps kupp. I stedet frakjente Biden seg ethvert ansvar, der han erklærte at «ingen handling fra presidentens side» kan beskytte retten til abort. Etter å ha innrømmet at Det demokratiske partiet ikke vil gjøre noe for juridisk å beskytte abortretten på et føderalt nivå, oppfordret han deretter befolkningen til å stemme på Demokratene i de kommende mellomperiodevalgene.

Biden ga også stemme til Det demokratiske partiets primære bekymring, at massemotstand mot rettsbeslutningen kan føre til en sosial eksplosjon, og han advarte demonstranter om ikke å «intimidere» det ytre høyre. «Hold alle protester fredelige. Ingen intimidering. Vold er aldri akseptabelt. Trusler og intimideringer er ikke ytring.» Mens Biden talte ble en falanks fra Capitol Police utplassert som respons på en protest som hadde brutt ut ved bygningen til Høyesteretten. I markant kontrast til den 6. januar 2021 var politiet iført fullt opprørsutstyr, og det var snikskyttere utplassert på domstolbygningens tak.

Dagen før Høyesterett traff sin beslutning, da den femte dagen av den pågående kongresshøringen fant sted, som viste at Det republikanske partiet var fullt engasjert i Trumps 6. januar-kuppkonspirasjon, omtalte Biden Det republikanske partiet under en pressekonferanse som «mine venner Republikanerne». I de samme kommentarene beskyldte Biden Russlands president Vladimir Putin for stigende bensinpriser og forsvarte den massive opprustingen av Ukraina som nødvendig for å spre «demokrati» og bekjempe «Putins morderiske måter».

Biden og Demokratene stoler på deres «venner Republikanerne» for å føre amerikansk imperialismes nykoloniale krig mot Russland, som har som målsetting å åpne Øst-Europa og hele Eurasia for amerikanske selskapers uhemmede dominans, og risikerer atomkrig. Men dette to-parti-skapet legitimerer det ekstreme høyre, og besørger vind i seilene til Det republikanske partiet som blir stadig mer et fascistparti, og baner vei for Høyesteretts herjinger med demokratiske rettigheter.

Dobbs-beslutningen har karakter av en «borgerkrigbeslutning», i likhet med Høyesteretts avgjørelse fra 1857 i saken Sanford vs. Dred Scott, som framskyndet utbruddet av Den amerikanske borgerkrigen som raste fra 1861 til 1865, med beslutningen om at slaver fra sørstatene forble privateiendom når de ble brakt til nordlige frie delstater, og at alle individer av afrikansk avstamming ikke hadde noen rettigheter, fordi de ikke var statsborgere.

Biden spiller i dag rollen som Demokratenes daværende president James Buchanan, som ble innsatt i embetet to dager før beslutningen i saken Dred Scott ble utstedt, og som fikk hans administrasjons karakter definert av hans bestrebelser for å forsone seg med hans slaveholdende «venner», i den dødsdømte, reaksjonære oppfatningen at en innordning med høyresiden ville bevare unionen.

Dred Scott sjokkerte befolkningen i de nordlige delstatene og bidro til en voksende erkjennelse av at demokrati var uforenlig med den «sære institusjonen», som slaveriet ble kalt, som tillot en liten slaveholdende elite å dominere hele landets lover. Konflikten over slaveriet ble ansett som «umulig å undertrykke», og spørsmålet ble til slutt løst gjennom den revolusjonære krigen for frigjøring.

Millioner kommer i dag til lignende konklusjoner om kapitalismen, der en håndfull reaksjonære oligarker dominerer det politiske systemet, forsøker å etablere diktaturer, fører krig med potensielt katastrofale konsekvenser, tillater millioners død gjennom forebyggende spredning av sykdommer som SARS-CoV-2, ødelegger miljøet for profitt, og overvåker utvidelsen av massive nivåer av sosial ulikhet og fattigdom.

Dobbs-beslutningen viser at forsvaret av grunnleggende demokratiske rettigheter i dag i sin helhet er betinget av utviklingen av en massebevegelse av arbeiderklassen, uavhengig av det råtne to-parti-systemet. En slik bevegelse er under utvikling i USA og internasjonalt, ansporet av de stigende levekostnadene som driver millioner ut i stadig dypere nivåer av økonomisk motgang.

For å forsvare demokrati og stoppe imperialistkrig, må denne bevegelsen ha som sitt mål å avskaffe kapitalistsystemet. Det betyr beslagleggelse og omfordeling av finansaristokratiets rikdommer, og den sosialistiske transformasjonen av verdens økonomiske system, for å imøtekomme den internasjonale arbeiderklassens behov.

Loading