Will Lehman, en 34 år gammel bilarbeider ved Mack Trucks i Macungie, Pennsylvania, og en sosialist, ble onsdag ettermiddag nominert til å stille til valg som president for bilarbeiderfagforeningen United Auto Workers (UAW). Lehman trenger bredest mulige støtte fra alle arbeidere i UAW, sammen med arbeidere i hele USA og internasjonalt.

På UAW-konferansen, som ble avholdt i Detroit, Michigan, ble Lehman nominert av to delegater, som var det maksimalt tillatte i henhold til kongressens reglement. Som resultat vil han nå være oppført på stemmeseddelen ved valgene i høst der 400 000 yrkesaktive og 500 000 pensjonerte fagforeningsmedlemmer er stemmeberettigede.

I valgene, som avholdes via postinnsendte stemmesedler i september og november, vil Lehman utfordre den sittende UAW-presidenten Ray Curry, en protégé av den straffedømte eks-presidenten Gary Jones; den mangeårige UAW-byråkraten Shawn Fein; Brian Keller, en nasjonalist og antisosialist; og fabrikkformannen Mark Gibson fra UAW-avdelingen Local 163.

Lehman ble nominert av én delegat fra Local 174 i Detroit, som fordømte tidligere UAW-ledere som «tyver» og det eksisterende hovedstyret (IEB) for tildekking av korrupsjon. En ytterligere delegat, fra Chicago, sa hun nominerte Lehman fordi hans kampanje var i opposisjon til UAW-byråkratiet og oppfordrer til arbeiderklassens internasjonale enhet.

UAW-ledelsen utøvde et enormt press på delegatene for å fraråde dem fra å nominere Lehman. Kongressen var en antidemokratisk farse, der lederne ventet til seint den siste dagen, etter at de fleste delegatene hadde forlatt Detroit, for å trekke tilbake og oppheve den tidligere avstemming som vedtok å heve streikelønna. Men så stor er krisa i UAW skapt av ledelsens kriminelle samspill med bilselskapene at selv delegater til denne riggede kongressen brøyt rekkene og stemte for å få sette Lehman på stemmeseddelen.

Intervensjonen fra Lehman og hans støttespillere på kongressen gjorde det klart at hans kampanje taler for arbeidere på grunnplanet. Lehman tok med seg ei gruppe arbeidere for å drive lobbyvirksomhet overfor delegater og vise at hans kampanje er den eneste som støttes av dem på grunnplanet. På et kampanjestevne ved Stellantis’ fabrikkanlegg Warren Truck [engelsk tekst] dagen før nomineringen, forlangte grunnplanarbeidere at delegatene måtte tillate at Lehman står på stemmeseddelen, og uttrykte deres harme over flere tiår med UAW-svik.

I en uttalelse lagt ut etter nominasjonen sa Lehman at kampanjen hans «tar ikke sikte på å erstatte én byråkrat med en annen. Vi kan ikke slåss for det vi trenger uten at vi organiserer oss.» Han sa det er nødvendig å danne «grunnplankomitéer på hver en arbeidsplass som plasserer makten der den hører hjemme, hos arbeidere på fabrikkgulvet.».

Lehman la til at for å forene alle arbeidere, i USA og internasjonalt, og for å gjennomføre en reell kamp mot selskapene, fordres det at grunnplanarbeiderne gjør opprør. «Det byråkratiske apparatet som kun eksisterer for å undertrykke kampen vår, kan ikke reformeres. Det må feies vekk.»

Lehmans kampanje reflekterer en voksende bevegelse av arbeidere for å bryte løs fra det selskapskontrollerte apparatet, uttrykt det siste året i en serie overveldende avvisninger av UAW-støttede kontrakter, og kraftfulle streiker som fagforeningen har jobbet for å undertrykke. Samtidig vil kampanjen tilrettlegge for utviklingen av denne grunnplanbevegelsen i USA og i hele verden.

Alle tegn tyder på at Lehmans kampanje vil sammenfalle med og dra nytte av en massiv vekst av klassekampen i USA, selv om fagforeningen fortsetter å fortelle arbeiderne den utrolige løgna at UAW er sterkere enn noen gang, og at hver ny kontrakt inkluderer «historisk oppnåelser».

I tillegg til å oppfordre til et grunnplanopprør mot apparatet har Lehmans kampanje understreket to punkter:

For det første, den har den opponert mot alle former for nasjonalisme og oppfordret til arbeiderklassens internasjonale enhet. I uttalelser og e-poster sendt ut til alle UAW-medlemmer har Lehman støttet Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – et initiativ Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) lanserte i mai i fjor.

For det andre, kampanjen har koblet kampen for store økonomiske vinninger sammen med en kamp mot kapitalistsystemet, som er kilden til ulikhet og fattigdom. I en e-post [engelsk tekst] til hele UAW-medlemskapet sendt ut før kongressen, skrev Lehman: «Jeg er en sosialist. Sosialismen erkjenner at samfunnet er inndelt i klasser. Det pågår akkurat nå en klassekrig, men bare én klasse fører kampen. Sosialisme betyr å sette verdens produktivkrefter under arbeiderklassens demokratiske kontroll, og at ressurser ikke distribueres for å berike en håndfull milliardærer men for å imøtekomme hele menneskehetens behov.»

Uttalelsen angrep eksplisitt arbeiderklassens underordning under de to politiske kapitalistpartiene, som han sa er «kontrollert av styringseliten». Han la til:

UAW er del av dette politiske kontrollnettverket, som tar sikte på å frata arbeidende folk enhver stemme overhodet. Og jeg finner de avskyelig at etter tiår der vi har blitt fortalt at det «ikke er penger» til skoler, offentlig infrastruktur eller sosiale tjenester, da finner de to partiene – deriblant politikere valgt med UAW-støtte – $ 40 milliarder for å eskalere en krig mot Russland over Ukraina som kan utslette menneskeheten.

Den offisielle nomineringen av en kandidat for å stille til valg som UAW-president på et eksplisitt sosialistisk program er en historisk milepæl, og et uttrykk for det enorme potensialet for å bygge en revolusjonær massebevegelse i den amerikanske arbeiderklassen.

Ikke i noe annet vestlig demokrati har det vært ført en så nådeløs og uopphørlig krig mot tilstedeværelsen av sosialister i fagforeningene som i USA. Siden de antikommunistiske heksejaktene begynte på 1940-tallet, som utnyttet stalinistenes råtne politikk, har sosialisme vært fullstendig ekskludert fra fagforeningene.

Sammenslåingen av AFL-CIO i 1955 var basert på en fornektelse av arbeidernes militans, ondsinnet antikommunisme og Det demokratiske partiets underordning av arbeiderklassen. Dette skapte betingelsene for transformasjonen av fagforeningsapparatet på slutten av 1970- og 1980-tallet til selskapsledelsens direkte virkemidler.

Arbeiderklassen begynner imidlertid nå å slåss imot. UAW-valgkampanjen finner sted midt i ei intens politisk og økonomisk krise. Prisene skyter i været, og i reelle termer synker lønningene mens pandemien sprer seg uten restriksjoner. Federal Reserve hever styringsrentene for å presse ned lønningene, og regjeringen baser seg på at fagforeningene tvinger gjennom kontrakter godt under inflasjonsraten, samtidig som den bruker milliarder på bevæpning av den ukrainske regjeringen i krigen mot Russland.

Styringsklassen er vettskremt for konsekvensene. New York Times, som taler for Det demokratiske partiet, publiserte én artikkel om UAW-kongressen som bare i forbifarten refererte til Lehman. Times gikk så langt som til å hevde at alle presidentkandidatene er «enige i de fleste av de sentrale anliggender som står på spill i neste års kontraktsforhandlinger» – ei åpenbar løgn.

Hva angår organisasjonene i omkretsen av Det demokratiske partiet og fagforeningsapparatet, har de forholdt seg fullstendig tause om Lehmans kampanje. Ingen av de mange delegatene som er på linje med Democratic Socialists of America (DSA) eller Labour Notes kom fram for å nominere den eneste kandidaten som åpent stiller som sosialist. Det er fordi disse pseudo-venstre-organisasjonene, som representerer privilegerte deler av middelklassen, i sin helhet er orientert mot å oppnå posisjoner innenfor et apparat som tjener som en politistyrke over arbeiderklassen.

Will Lehmans kampanje for UAW-president knuser det offisielle narrativet om en høyreorientert arbeiderklasse, så vel som pseudo-venstres rasistiske politikk. Arbeiderklassen forflytter seg til venstre, på søk etter en måte å kunne opponere mot helheten av orienteringene til det rådende etablissementet av selskaper og politisk partier. Kampanjen demonstrerer det enorme potensialet som finnes for et opprør mot pro-selskap-fagforeningsapparatet og for smiingen av en genuin, venstreorientert sosialistbevegelse i arbeiderklassen.

Kampanjens suksess avhenger imidlertid av aktiv støtte fra hele arbeiderklassen. Som Lehman uttalte til arbeidere etter nomineringen: «Dette kan jeg ikke gjøre aleine, jeg er ikke en mirakelarbeider. Denne kampanjen handler ikke så mye om meg, men om dere. Den vil lykkes i den grad dere engasjerer dere, at vi gjennom denne kampanjen utvikler organiseringen og initiativet til å slåss og vinne.»

World Socialist Web Site har støttet Will Lehmans kampanje for UAW-president. Vi oppfordrer alle arbeidere i hele USA, og internasjonalt, til å støtte den gjennom etableringen av valgkomitéer på hver en arbeidsplass. Gjør hans kampanje så bredt kjent som mulig. Bare på denne måten kan kampanjen bli en spydspiss for et grunnplanopprør av arbeidere mot selskapenes utbytting og hele kapitalistsystemet.

For mer informasjon om Will Lehmans kampanje gå til WillforUAWpresident.org.