Tusenvis av lokførere gjennomførte lørdag deres andre nasjonale arbeidsnedleggelse denne sommeren, og forpurret passasjertrafikken over hele landet.

Lokførernes første streik [engelsk tekst] ble gjennomført den 31. juli, av ansatte fra syv av Englands 15 forskjellige operatørselskaper på jernbanenettet.

Lokførerne forlanger lønnsøkninger etter en tre år lang frys. Arbeidere stemte med stort flertall for å streike etter at regjeringen og selskapene ble enige om at lokførerne skulle få en lønnsøkning på to prosent, massivt under RPI-målet for inflasjon [Retail Price Index], som er på nesten 12 prosent. Ytterligere tilbud fra logistikkopertøren Network Rail [o. anm.: motstykke til Jernbaneverket] har vært basert på at arbeidere aksepterer en avtale om høyere lønninger, fortsatt godt under inflasjonen, knyttet til angrep på arbeidsbetingelsene – som regjeringen krever pålagt som del av sitt reformprosjekt, Great British Railway.

Denne siste 24-timers arbeidsnedleggelsen rammet ni opertørselskaper, og stoppet jernbanetjenester i mange deler av England, Skottland og Wales. Operatørene Avanti West Coast, CrossCountry, Greater Anglia, Great Western Railway, Hull Trains, LNER, London Overground, Southeastern og West Midlands Trains, ble alle rammet.

Lokførernes vilje til å slåss for en lønnsøkning er i strid med lederskapet i deres fagforening, som søker etter kompromiss for et utsalg.

Lokførerfagforeningen Aslef – og jernbanens hovedfagforbund, Rail, Maritime and Transport Union (RMT) – gjøre alt i deres makt for å forhindre at deres medlemmer organiserer en forent offensiv. De to fagforeningene har gjennom hele sommeren ikke avholdt noen fellesaksjon, og Aslef-generalsekretær Mick Whelan erklærte i juli, da hans medlemmer stemte overveldende for å streike: «Det er ingen grunn til at vi skulle kalle dem ut alle samtidig ...»

Da den siste streiken startet kunngjorde Aslef at ytterligere aksjoner kunne finne sted hos operatørselskapene Chiltern Railways, Northern Trains og TransPennine Express, ettersom disse selskapene «enda ikke har forhandlet med Aslef... Avstemmingene om en potensiell aksjon avsluttes den 25. august».

Sannsynligheten er stor for at ethvert streikemandat fra lokførerne ved disse operatørselskapene vil bli undertrykt av Aslef, der de forsøker å få pålagt en råtten avtale.

Nyhetsnettsted i rapporterte fredag ei kilde fra Aslef som sa streikene ville fortsette inntil videre, «men at fagforeningen var pragmatisk hva angår lønnsøkningen den forespurte om».

Aslef har allerede sagt seg enig i å avslutte én streik, der nyhetsnettsted i avslører at «det nå er usannsynlig at streikeaksjoner i Wales fortsette utover lørdagen, etter at en lønnsavtale ble oppnådd,» som var godt under inflasjonen. «Ifølge Aslef-kilden er det i prinsippet oppnådd en avtale med [operatørselskapet] Transport for Wales om en lønnsøkning på 6,6 prosent for lokførerne, med forbehold om et endelig bekreftende avstemmingsresultat.»

«Fagforeningskilden» sa: «Fra selskapene vi streiker mot har ingenting blitt tilbudt – det har ikke vært noen forhandlinger. Det er mulig å gjøre avtaler, vi stemmer kun om arbeidskamp mot de som ikke tilbyr noe. Vi har nettopp blitt tilbudt en lønnsøkning på 6,6 prosent av Transport for Wales – det viser at avtaler kan sluttes.»

«Det er gjort avtaler med [operatørselskapene] Eurostar på 8,2 prosent, og med Scotrail til 5,1 prosent. Vi ber faktisk ikke om 9 prosent, 10 prosent, 11 prosent – vi har akseptert en mellomting.»

i bemerket: «Kommentarene gjenspeiler en uttalelse fra Aslef-generalsekretær Mick Whelan, som fredag sa: ‘Vi ønsker ikke å gå til streik – streiker er alltid den siste utvei – men selskapene og regjeringen har, er jeg redd, tvunget vår hånd ... men vi er alltid åpne for samtaler dersom selskapene, eller regjeringen, ønsker å komme til forhandlingsbordet, og har et fornuftig tilbud.’»

RMT skal gjennomføre to streikedager denne uka, torsdag 18. og lørdag 20. august, der fagforeningene sørger for at ingen forente aksjoner finner sted, og tillater noen tjenester å operere.

Reportere fra World Socialist Web Site snakket med lokførere under lørdagens streiker rundt om i landet.

På stasjonen Ashford i Kent sa en lokfører: «Som vi ser det fortjener våre medlemmer en lønnsøkning. Hvordan den lønnsøkningen vil bli det gjenstår å se, men det vi ikke kommer til å akseptere er en reduksjon av vår reallønn.»

På spørsmål om hvordan økningen av levekostnadene innvirket på ham, sa lokføreren: «Vi er relativt godt betalt, men vi har fortsatt de stigende energiregningene, vi har fortsatt de stigende matkostnadene, vi har fortsatt stigende drivstoffkostnader, så det har absolutt innvirkning på oss. Det rammer oss kanskje ikke like mye som de lavtlønnede, men alt er relativt.»

På spørsmål om hva han syntes om Labour-partileder sir Keir Starmer som truet med å disiplinere hans skyggeministre dersom de deltok på streikevakter, svarte lokføreren: «Jeg synes det er en skam, fordi det han må huske er at Labour Party ble dannet av fagforeninger, og enhver som deltar i en legitim tvist, må huske at Labour Party faktisk ble startet på steder som dette her.»

Spurt om hans tanker om et generalvalg, som ville avsløre de facto-koalisjonen mellom De konservative og Labour som nå regjerer, svarte han: «Jeg synes det burde bli et generalvalg. Vi kommer til å ende opp nok en gang med en ikke-valgt leder av dette landet, og det vi trenger er at folk i landet skal si sin mening, uansett hva den måtte være, og uansett hvilket parti det måtte bli, det må bli en valgt statsminister.»

I Faversham snakket WSWS med arbeidere om nødvendigheten av en grunnplanbevegelse og forberedelsen for en generalstreik. En lokfører svarte: «Dét er det i alles interesse å gjøre.»

Spurt om hans tanker om Konservativ-regjeringens prosjekt Great British Railway, som er pådriveren for togselskapenes kampanje for å senke lønningene og angripe arbeidsvilkårene, sa lokføreren: «De bruker dette argumentet at antallet jernbanepassasjerer ikke øker. Det var i mai på 92 prosent av nivåene før pandemien. Og tallene viste da en oppadgående trend. Og innen høsten vil vi være tilbake til, eller passere nivåene før pandemien.»

«Samtidig blir nesten 20 prosent av hele nettverkstjenestene kuttet, bak kulissene, og de kvitter seg med alle jobbene og vil grunnleggende sett ende opp med å operere en jernbane for eliten. Jernbane er ikke lenger for arbeiderklassen. Prisene nå er helt uanstendige.»

«Du går inn på en stasjon, kjøper en billett, og kommer til å bli lamslått. For allmennheten som bare går inn på en stasjon, vel, det er bare en annen måte å ta fra dem penger på. De blir flådd.»

Lokføreren reiste hans bekymringer for den videre utrullingen av tog operert kun med lokførere (DOO) [Driver-Only-Operation], og sa: «De har alltid sett etter måter å tjene penger... Du trenger noen der bak for å hjelpe funksjonshemmede med å åpne dørene. Jeg tror det de gjør nå er å bringe ombord disse kundeassistentene, og de har minstelønn, som til slutt vil erstatte konduktører og andre stabsansatte.»

«Alt som ble forhandlet fram de siste 27 årene var en produktivitetsavtale. Vi ga dem også noe. Når du så kommer til dette stadiet, hva mer kan du gi fra deg? Det eneste de ser på nå er pensjonene våre. Vi har en pensjon definert av sluttlønna. Ledelsen sier: ‘La oss komme oss inn i det, vi betaler våre 12 prosent av alle jernbanemedlemmenes lønninger; la oss kutte ned på det, og vi kan spare oss X millioner.’»

«Se på dette med vognmateriellet. Alt er eid av bankene. Vi betaler dem; det er bare profitt for dem. Selskapene fikk redningsplanker lagt ut fordi det ikke var noen passasjerer som reise. Nå suger de oss inn i arbeidskamper fordi vi alle er «venstreorienterte militante». Mens vi for ett eller to år siden var essensielle ‘nøkkelarbeidere.’»

Ved Neville Hill-depotet i Leeds fortalte en lokfører våre reportere at 10-timer-lange dager var vanlig: «Sikkerhetsbestemmelsene gjelder angivelig fortsatt, men de er under angrep.»

Av ei steikevaktgruppe av lokførere ansatt av Cross Country i Leeds, sa en av dem: «De vil bare at du aksepterer det du får tilbudt. Folk har fått nok. Sikkerhet er en prioritet for oss.»

Om regjeringens planer om å bringe inn utleiebyråansatte som streikebrytere under streiker, sa han: «Utleiebyrået vil ikke ha noen erfaring. Det er ikke trygt.» Holdningen fra jernbaneselskapenes side var: «Sikkerhet kommer først, inntil vi ønsker å erstatte deg med utleiebyråarbeidere.»

En annen lokfører sa at levekostnadskrisa gjorde det umulig å overleve. «I oktober rammes vi av ei økt enerigregning. Jeg har et barn å skulle brødfø.»

En kundevert sa: «Jeg har £ 22 000 i året. Streikene er nødvendige, for alle burde vi få bedre lønn.»