Andre valgrunde i Brasils presidentvalg, som finner sted søndag 30. oktober, utspiller seg under skyggen av landets militæres uhørte «parallell stemmetelling,» og «revisjon» av landets elektroniske stemmemaskiner. De væpnede styrkers kommando har essensielt sett innordnet seg med de falske påstandene om stemmesvindel, anvendt av den fascistiske presidenten Jair Bolsonaro for å berettige hans annonserte avvisning av å innrømme et høyst sannsynlig nederlag.
Bolsonaro har i fire år hevdet at bare stemmesvindel til fordel for hans valgmotstander i 2018, Fernando Haddad fra Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), den gangen blokkerte for hans seier i første valgrunde. Bolsonaro har hele tiden siden uopphørlig angrepet det brasilianske valgsystemet og har fått militæret med på disse angrepene, i påvente av resultatene av hatet generert av de omfattende angrepene på arbeideres levestandarder som han har implementert på vegne av nasjonal og utenlandsk kapital.
De siste dagene før andre valgrunde, etter at Bolsonaro i første valgrunde lå under for tidligere PT-president Luiz Inácio Lula da Silva med 6 millioner stemmer, er situasjonen farligere enn noen gang. Militæret har forholdt seg tause om deres «revisjon,» mens Bolsonaro gjentar hans påstander om at han ikke vil akseptere resultatene med mindre militæret erklærer deres enighet med dem, til tross for at de ikke har noen konstitusjonell rolle i saken.
Mer alvorlig, da forsvarsdepartementet i forrige uke ble spurt av både Høyesterett og Revisjonsretten om å frigi deres «rapport,» var svaret at de ikke ville offentliggjøre noen «delvis» analyse før den fulle konklusjonen av deres «revisjon» foreligger, og at det først ville skje etter den 5. januar, det vil si etter innsettelsen av den neste presidenten, satt til å finne sted 1. januar.
Hele forløpet av forhandlingene bak lukkede dører mellom alle som har erklært Bolsonaro for å være en «fascist» og en eksistensiell trussel mot det brasilianske demokratiet, først og fremst opposisjonen i Kongressen ledet av Lula og PT, har så langt bare lyktes i å elevere militæret til rollen av den endelige voldgiftdommer for valget, uansett resultatene av søndagens andrerunde.
Nå, der Bolsonaro hevder resultatene av den første valgrunden er mistenkelige, og oppfordrer hans fascistsupportere til å beleire stemmelokalene under søndagens andre runde, erklærer militæret effektivt sett at de ikke vil anerkjenne valgresultatet før etter innsettelsen av den neste regjeringen, om noensinne.
En slik erklæring representerer en illevarslende trussel, gitt både det brasilianske militærets blodige historie og kapitalismens uløselige verdenskrise, som finner et spesielt skarpt uttrykk i Brasil. Støttet av amerikansk imperialisme kastet brasilianske generaler i 1964 ut João Goularts borgerlig-nasjonalistiske Arbeiderparti-regjering, Partido Trabalhista Brasileiro (PTB), der de lovet «reine» valg et år senere, før de så stengte ned Kongressen, avskaffet politiske partier og habeas corpus, utrensket landets Høyesterett, Supremo Tribunal de Justiça, og drepte, torturerte og sende tusenvis av opposisjonelle i eksil. Dette terrorregimet skulle vare i 21 år, og tjene som arnested for enda blodigere kupp på tvers av hele kontinentet, som kreve hundretusenvis av ofre.
Den brasilianske styringsklassens raske aksept av den fascistiske Bolsonaro, en tidligere hærkaptein og en skamløs apologet for diktaturets politiske henrettelser, som den ledende kandidaten og seinere president, signaliserte klart at denne historien tross alt ikke var «fortid» som hevdet av PT og selskapsmedia. Nå kunngjør militæret høyt og tydelig at de tilkjennegir seg selv retten til å styre med sivile myndigheters legitimering, hvilket raskt kan utvikle seg til et fornyet diktatur.
Som de siste utviklingstrekkene tydelig viser kan ikke slike farer bekjempes ved å stemme på den borgerlige opposisjonen mot Bolsonaro, det vil si Lula og PT. Hovedmålet til opposisjonen, som har sverget sin troskap til brasiliansk kapitalisme i utallige møter med big business og utenlandske utsendinger, er å kloroformere den offentlige opinionen konfrontert med krisa som oppsluker brasiliansk og internasjonal kapitalisme, og som driver veksten av fascistkrefter internasjonalt.
Opposisjonens mål er å besørge ei livline til det døende brasilianske borgerlig-demokratiske regimet, for å forhindre et angrep nedenfra, og effektivt sett bane vei for et fordoblet angrep fra høyrefløyen.
Under disse betingelsene blir militærets nekting av å utelukke valgfusk, som besørger Bolsonaro sentral støtte til hans fascistiske oppfordringer til å omvelte valgresultatene, fullstendig ignorert av opposisjonen. Lula erklærte på mandag, timer før et offentlig samlingsstevne i det historiske Katolske Universitetsteatret i São Paulo, som samlet dusinvis av intellektuelle og kunstnere, at han tror Bolsonaro søndag kveld vil ringe ham og innrømme valgnederlag.
Lula reagerte på samme måte etter nyhetene onsdag kveld om at Bolsonaro hadde foretatt en hastig retur fra hans valgkampturné til hovedstaden Brasília, for å møte militærsjefene, før han kunngjorde at han ville utfordre Den øverste valgdomstolen, Tribunal Superior Eleitoral (TSE), for å tillate radiostasjoner å undertrykke hans lovlige valgkamp-annonseringsplan. Bolsonaros kunngjøring var nok et skritt i hans omhyggelig utviklede kupp-planer, men Lula avfeide det som et tegn på at presidenten er «psykologisk nedbrutt».
Slike erklæringer fra den fremste lederen av den selverklærte brasilianske venstresiden og «antifascist»-opposisjonen, er politisk kriminelle. Konfrontert med planene om et kupp som er på gang, er PTs eneste argument at partiet burde gjeninnsettes ved makten som det beste middelet for å begrense og forpurre arbeiderklassens opposisjon mot et fornyet diktatur, med anvendelsen av partiets allierte fagforeningsapparat og pseudo-venstre-identitetspolitikk.
Der militæret henger et sverd over hodet på den neste administrasjonen kan man bare forvente at skulle PT bli valgt, da vil partiet forflytte seg enda lenger til høyre, og utdype dets vending til religiøs, militaristisk og lov-og-orden-reaksjon, som har vært kjennetegn under valgkampen opp mot den andre valgrunden.
Denne vendingen startet med Lulas fromme erklæring av ultra-høyre «pro-liv», antiabort-overbevisninger, og forsterket av hans oppfordringer til milliardærer og forretningsfolk om å erklære deres åpne støtte til PT, som det beste alternativet for å forbedre Brasils relasjoner til verdensimperialismen. Det som fulgte var løfter til evangeliske kirker som støtter Bolsonaro om at de vil få stor innflytelse over en ny PT-regjerings sosialpolitikk, som kunngjort av Lula i et «Brev til Evangelistene» den 19. oktober.
PT har nå fullt fokus på å framstille seg som den siste forsvarslinja for politiapparatet. Partiet har grepet til en væpnet konfrontasjon sist søndag mellom Bolsonaros fascistsupporter Roberto Jefferson og det føderale politiet, der Jefferson skøyt 50 skudd fra ei automatrifle og kastet tre sjokkgranater mot ei utrykningsgruppe beredt til å arrestere ham utenfor hans hjem, på landsbygda i Rio de Janeiro.
Jefferson var den første av ultra-høyre-elementene – som Bolsonaro selv – som brøyt med PTs regjeringskoalisjon etter at Lula første gang ble valgt i 2002. Jefferson ledet den gangen, som nå, det korrupte partiet Partido Trabalhista Brasileiro (PTB), og fordømte PT-regjeringen for å betale månedlige stipend i bytte mot stemmer i Brasils Representantenes hus, blant annet for godkjenningen av partiets forhatte pensjonsreform. Han ble i 2012 dømt til syv års fengsel, for selv å ha deltatt i ordningen, og slapp ut av fengsel 15 måneder seinere. Deretter styrte han PTB jevnt og trutt i retning av fascistiske krefter, ble en Bolsonaro-lojalist, og sponset i juli 2021 masseinntredelse av medlemmer av den tradisjonelle brasilianske fascistbevegelsen, Integralistas, inn i partiet.
Han ble arrestert snart etter, som en trussel mot staten, på ordre fra høyesterettsjustitiarius Alexandre de Moraes, som nå leder Valgdomstolen, Tribunal Superior Eleitoral (TSE), under den forseglede granskningen av såkalte falske nyheter. På grunn av dårlig helse ble han ble satt i husarrest, og brøyt gjentatte ganger dommens vilkår, blant annet ved å opprettholde våpenlageret som ble anvendt for å konfrontere de føderale politibetjentene.
Jefferson har fullt ut legemliggjort Bolsonaros kuppstrategi, der han gikk ut på sosiale medier, i strid med de rettslige ordrene, for å klage på Valgdomstolens tiltak mot «falske nyheter», der TSE dager før hadde beordret tilbaketrekkingen fra sosiale medier av hundrevis av pro-Bolsonaro-videoer og nyhetsbrokker, og forbød den høyreekstreme radiostasjonen Jovem Pan å gjengi dem. I visshet om at hans provokasjon ville resultere i en fornyet arrestordre begynte Jefferson å kringkaste politiets ankomst, og foreviste seinere en blodpøl fra en politibetjent som ble truffet i hodet av fragmenter av en sjokkgranat. Som resultat var hans hus omgitt av Bolsonaro-lojalister da politiforsterkninger ankom og endelig var i stand til å pågripe ham.
Bolsonaro sendte ut hans justisminister, Anderson Torres, som via telefon fra den nærliggende byen Juiz de Fora forhandlet fram Jeffersons overgivelse. Mens Bolsonaro seinere fordømte Jefferson som en «lovløs» som måtte straffes, sendte den beskyttelsen han ble tilbudt ved anvendelsen av justisdepartementet ei klar melding til presidentens fascistsupportere, som har blitt påkalt til å beleire stemmelokaler på søndag.
Helt forutsigbart var PTs reaksjon å vise solidaritet med politiet og forskanse seg på løgna at Bolsonaro er den eneste kilden til fascistvold i landet, med Lula som erklærte at «dette har aldri skjedd i brasiliansk politikk,» som om diktaturet PT ble født i opposisjon mot aldri hadde eksistert.
Arbeidere må advares, skulle Lula og PT komme tilbake til makten på søndag, da vil vilkårene for deres innsettelse og framtidige regjering bli diktert av det ytre høyre og militæret. De vil anvende en PT-administrasjon som dekke, ikke bare for å innføre harde innstramminger og vidtrekkende angrep på demokratiske rettigheter, men også for å ruste opp for en framtidig maktovertakelse.
Selv om det ytre høyres suksess er langt fra uunngåelig, kan den bare kontres ved å bygge et nytt lederskap i den brasilianske arbeiderklassen, basert på kampen for å få slutt på kilden til fattigdom, diktatur og krig – internasjonal kapitalisme. Det betyr å bygge en brasiliansk seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).