En av de største politirazziaene i Forbundsrepublikken Tysklands historie fant sted på onsdag. Rundt 3 000 betjenter fra det føderale politiets spesialstyrker, Bundeskriminalamt (BKA), stormet onsdag morgen 137 lokaliteter i 11 føderale delstater, Bundesländern, og pågrep 25 personer. Ytterligere 27 personer etterforskes. Den føderale påtalemyndigheten, Generalbundesanwalt, beskylder dem for å være medlemmer eller supportere av en terroristforening, og gjennomsøkene fortsetter.

«De pågrepne beskyldes for å tilhøre en terroristforening som ble grunnlagt seinest ved slutten av november 2021, som hadde satt seg som mål å omstøte den eksisterende statsordenen i Tyskland, og erstatte den med deres egen, en statsform allerede utarbeidet i grunntrekkene,» heter det i en uttalelse fra den føderale påtalemyndigheten, Generalbundesanwalt. «Medlemmene av organisasjonen er seg bevisst at dette prosjektet bare kan realiseres gjennom bruk av militære midler og vold mot statsrepresentanter. Dette inkluderer også gjennomføringen av drapshandlinger.»

Blant de pågrepne var det ikke Nynazister med barberte skaller og lissestøvler, men medlemmer av de høyeste samfunnssjikt. Den føderale påtalemyndigheten nevner Heinrich XIII. Prinz Reuss som angivelig hovedleder. Prinz Reuss er en eiendomsmegler i Frankfurt og etterkommer av en adelsfamilie fra Thüringen som i 700 år hadde kontroll over regionen Vogtland, mens en annen av de førende mistenkte er Rüdiger v. P., tidligere kommandøren for fallskjermjegerne, som angivelig er leder for foreningens «militære arm».

Blant de arresterte befinner det seg også en jurist med doktorgrad, en kvinnelig lege, en pilot, en klassisk tenorsanger, Birgit Malsack-Winkemann, som er Berlin-dommer og tidligere parlamentsmedlem for det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD), så vel som ytterligere fhv. elitesoldater, deriblant den tidligere KSK-obersten Maximilian E. fra hærens elitespesialstyrke, Kommando Spezialkräfte (KSK). Lokalitetene som ble gjennomsøkt inkluderte KSK-forlegningen i Calw, Bundsland Baden-Württemberg, allerede kjent som et senter for det høyreorienterte terroristnettverket Hannibal [engelsk tekst].

Den føderale påtalemyndigheten, Generalbundesanwalt, beskylder terroristnettverket, som det har identifisert som del av miljøet rundt organisasjonen Reichsbürger (Rikets borgere) og forfektere av QAnon-ideologien, for konkrete kupp-planer og framskredne militære forberedelser. Disse beskyldningene er basert på etterforskninger utført av Det føderale politibyrået for kriminaletterforskning, Bundeskriminalamt (BKA), som siden begynnelsen av september har overvåket og avlyttet de pågrepnes kommunikasjoner, med flere hundre politibetjenter involvert. Sosialmediekontoer har også blitt gjennomsøkt og chat-grupper har vært overvåket.

Ifølge en uttalelse fra Generalbundesanwalt har et «råd» under Reuss’ ledelse «regelmessig og i all hemmelighet hatt møter siden november 2021, for å planlegge den tiltenkte maktovertakelsen i Tyskland, og etableringen av egne statsstrukturer». Reuss skulle bli det framtidige statsoverhodet, og andre av medlemmene skulle bli ansvarlige for ulike departementer, deriblant «justis», «utenriksaffærer» og «helse».

«Rådet» var tilknyttet ei «militær arm,» der noen av medlemmene «tidligere har vært i aktiv tjeneste i militæret (Bundeswehr)».

«Denne delen av foreningen har ansvar for med våpenmakt å gjennomføre den planlagte maktovertakelsen,» bemerker påtalemyndigheten. Dette skulle gjøres «via et system allerede under oppbygging, såkalte ‘Heimatschutzkompanien’» [dvs. ‘Hjemsted-beskyttelsesselskaper’].

Ledelsesstaben i den «militære fløyen,» under Rüdiger v. P.s ledelse, «befattet seg blant annet med rekrutteringen av nye medlemmer, anskaffelsen av våpen og annet utstyr, etableringen av en avlyttingssikker kommunikasjons- og IT-struktur, gjennomføringen av skyteøvelser, så vel som planer for framtidig innkvartering og catering for ‘Heimatschutzkompanien.’» I «fokus for rekrutteringsinnsatsen» var «spesielt medlemmer av Bundeswehr og politiet». Det ble sommeren 2022 avholdt flere møter for å gjennomføre denne målsettingen.

Ifølge de hittidige politiundersøkelsene «er det også mistanke om at individuelle medlemmer av foreningen har gjort konkrete forberedelser for å trenge inn i den tyske Forbundsdagen (Bundestag) med ei liten og bevæpnet gruppe». Donald Trumps kuppforsøk den 6. januar 2021 har åpenbart tjent som modell.

Politikere og media feiret rassiaen mot terroristnettverket som en triumf for et «demokrati på vakt» (justisminister Marco Buschmann, Fri-Demokratene) og en vellykket «forpliktelse til å beskytte vårt demokrati» (innenriksminister Nancy Faeser, Sosialdemokratene).

Den høyreorienterte avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung betraktet tilslaget mot gruppa som «et tegn på at beskyldninger om at sikkerhetsstyrkene er blinde for høyreorienterte trusler er absurde». Bortsett fra dette bestrebet avisa seg for å unnvike årsakssammenhengene. «Å ta disse menneskene på alvor ville være en for stor ære,» skriver FAZ-redaktør Jasper von Altenbockum. «Til tross for de monstrøse intensjonene til gruppa rundt ‘Heinrich XIII. P.R.’ må vi beholde en fornemmelse av proporsjoner. Konspiratørene mangler ethvert grunnlag for en suksess.»

Gruppas aktiviteter understreker i realiteten hvor langt det ytre høyre og dets ideologi har trengt gjennom i statsapparatet og de styrende kretsene, som arbeider for å skjule fascistfaren.

Påstanden at gruppa ble dannet for bare ett år siden er rett og slett ikke troverdig. Deres forbindelser til ekstremistpartiet AfD, miljøet rundt organisasjonen Reichsbürger og terroristgrupper som Hannibal-nettverket, som sikkerhetsstyrkene etterlot stort sett intakt til tross for detaljerte journalistiske avsløringer, er for åpenbare.

Hans-Georg Maaßen, som i åtte år ledet Tysklands hemmelige etterretningstjeneste, Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV), rådga og beskyttet AfD og delte partiets xenofobe ideologi. Terrorist-trioen Den nasjonalsosialistiske undergrunnen (NSU) klarte uforstyrret i årevis å drepe sine ofre samtidig som medlemmene var omkranset av etterretningsagenter. Kassels regionspresident Walter Lübckes morder kom fra NSU-miljøet, og var kjent for myndighetene som en kriminell høyreekstremist.

Den antatte hovedmannen for den avdekkede gruppa er selv ingen ukjent person. Etterretningsagenturene har i årevis ansett Vogtland-prinsen som del av miljøet rundt organisasjonen Reichsbürger. «Hans taler var gjennomsyret av antisemittiske, antidemokratiske og konspiratoriske uttalelser,» skriver Die Zeit.

Reuss holdt i 2019 et høyst anerkjent foredrag på Zurich Worldwebforum, som gjorde ham til ei stjerne i det høyreekstreme miljøet. Han anklaget den jødiske Rothschild-familien for å ha finansiert kriger og revolusjoner for å eliminere monarkier. Målet med den første verdenskrigen var ifølge Reuss blant annet å «drive fram utbredelsen av den jødiske befolkningen».

Reuss er mistenkt for å ha finansiert den høyreorienterte terroristgruppa. Han auksjonert i 1998 bort antikviteter, møbler, smykker og malerier til en verdi av 3,5 millioner Deutschmark, som ble tilbakeført til adelsfamilien etter sammenbruddet av Den tyske demokratiske republikk (DDR). Reuss anla også ei rekke søksmål for restitusjon av eiendommer, palasser, skogs- og landbrukseiendommer til den føydale herskerfamilien, men tapte dem alle.

Tilfellet Birgit Malsack-Winkemann viser spesielt tydelig hvordan rettsvesenet og sikkerhetsstyrkene beskytter de høyreekstreme. Dommeren fra Berlins regionale domstol, Berliner Landgericht, meldte seg i 2013 inn i AfD og ble i 2017 valgt inn i Forbundsdagen. Da hun i 2021 tapte mandatet og kom tilbake til rettsvesenet, forsøkte Berlins rettsadministrasjon, Berliner Justizverwaltung, først å fjerne henne fra tjenesten. Men domstolsretten, das Richterdienstgericht, besluttet medhold i gjenutnevnelsen av den kvinnelige høyreekstremisten.

Den 13. oktober 2022, lenge etter at BKA hadde begynt å etterforske Malsack-Winkemanns involvering i dannelsen av en terroristforening, uttalte dommerne ifølge domstolens pressemelding: «Overføringen av en kvinnelig dommer til pensjonering fordrer en alvorlig svekkelse av rettspleien, som ikke kan fastslås her. ... Allmennhetens tillit til den kvinnelige dommerens person må ha blitt skadet i en slik grad at dommerens rettspraksis ikke lenger framstår som troverdig; opprettholdelsen i vervet må i tillegg angå offentlighetens tillit til et uavhengig og objektivt rettsvesen. Det var ingen tilstrekkelige fakta for denne konklusjonen.»

Det faktum at Malsack-Winkemann opprettholdt kontakt med den høyreekstreme «Wing»-fraksjonen i AfD, kom med rasistiske uttalelser om flyktninger og deltok i Berlins «lateral-tenkeres» demonstrasjon mot Covid-19-folkehelsetiltak i august 2020, der høyreekstreme krefter okkuperte [tysk tekst] Forbundsdagens inngangsparti, gjorde heller ikke inntrykk på dommerne.

Retten beskrev de rasistiske hatytringene mot migranter som en glipp, forklarer juss-akademikeren Andreas Fischer-Lescano på nettstedet «Verfassungsblog». «Bare på grunn av den ‘xenofobe holdningen’ som framkommer i disse uttalelsene (retten unngår ordet rasisme), ‘kan det i alle fall ikke konkluderes at respondentens holdning er antikonstitusjonell,’» skriver Fischer-Lescano, der han siterer rettsbeslutningen.

Rettsinstansen das Richterdienstgericht er del av Berlins administrative domstol, das Berliner Verwaltungsgerich, som i november 2021 avviste søksmålet Sozialistisch Gleichheitspartei (SGP) anla mot Tysklands føderale innenriksdepartement. SEP forlangte at den hemmelige etterretningstjenesten BfV skulle fjerne partiet fra sin årsrapport, og slutte å ærekrenke partiet som en «venstreekstremistisk» organisasjon, og avslutte BfVs overvåking av SGP med hemmelige virkemidler.

Retten begrunnet sin rettsavgjørelse mot SEP med at kravet om «et egalitært, demokratisk og sosialistisk samfunn» var i strid med Tysklands grunnlov, das Grundgesetz. Denne rettskjennelsen kunne ikke tydeligere ha vist domstolens høyreorienterte og autoritære holdning. AfDs høyreekstreme politikk og rasisme er forenlig med das Grundgesetz, men kravet om et demokratisk og sosialistisk samfunn er det ikke!

I siste instans er styringsklassens dreining i retning av høyreekstreme autoritære styreformer, som også tydelig viser seg i Italia, USA og mange andre land, en reaksjon på kapitalistsystemets dype krise. Styrerne reagerer på intensiveringen av sosiale spenninger og veksten av klassekampen akkurat som de gjorde for 90 år siden, med militarisme og diktatur. Samtidig som de samarbeider med fascistkrefter i Ukraina for å føre deres stedfortrederkrig mot Russland, bygger de systematisk opp høyreekstreme nettverk innen statsapparatet for å undertrykke enhver motstand nedenfra mot deres høyreorienterte politikk.

Arrestasjonen av to dusin høyreekstremister endrer ikke på dette. Også i Weimarrepublikken banket staten fra tid til annen Nazistene på knokene. Men da situasjonen i 1933 forverret seg stemte alle de borgerlige partiene for Hitlers bemyndigelseslov, das Ermächtigungsgesetz. Bare arbeiderklassens uavhengige, sosialistisk offensiv kan stoppe framveksten av det ytre høyre.