En fascistmobb av tidligere president Jair Bolsonaros støttespillere invaderte 8. januar Brasils regjerings hovedkvarterer, og brakte klart til skue demokratiets ukueligge nedgang i Sør-Amerikas største land.

Fascistangrepet i den brasilianske hovedstaden Brasilia fant sted nøyaktig ei uke etter at den valgte presidenten fra Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), Luiz Inácio Lula da Silva tiltrådte.

Lula erkjente i hans innsettingstale, den tredje i hans karriere, det nylige valgets ekstraordinære karakter. Den tidligere fagforeningslederen ledet den brasilianske regjeringen fra 2003 til 2010. Han erklærte at et «autoritært maktprosjekt» hadde vært i stand til å ta grep om den «offentlige maskina» og med brei «mobilisering av offentlige og private ressurser» forsøkt å styrte demokratiet i Brasil.

Farene Lula refererte til er av bekymring for millioner av brasilianere. Bolsonaro, landets fascistiske tidligere president, førte et systematisk angrep mot det demokratiske systemet og forsøkte i løpet av de to siste månedene å omstøte de legitime valgresultatene.

Lula forsikret imidlertid det brasilianske folket den 1. januar at denne «forferdelige trusselen» var overvunnet. Han hevdet at PTs promotering av en «demokratisk front» sammensatt av de offisielle borgerlige partiene, fra den tradisjonelle høyrefløyen og til Partiet for sosialisme og frihet, Partido Socialismo e Liberdade (PSOL), hadde vært i stand til definitivt å knuse Brasils fascisme. «Det var demokratiet som var den store vinneren i dette valget,» erklærte presidenten.

Men den påfølgende søndagen var det fascistenes tur til å holde deres «innvielses»-seremoni. Det samme politiet som mønstret et uforlignelig sikkerhetsregime under Lulas innvielse, da det forutså Bolsonaro-tilhengeres mulige terroristaksjoner, eskorterte fascistmobben den 8. januar i deres angrep for å innta regjeringssentrene.

Denne hendelsen avslørte at en fascistkonspirasjon fortsatt er aktiv i den brasilianske staten, stikk i strid med Lulas påstander.

Som respons på søndagens ekstraordinære hendelser traff PT-regjeringen og statlige institusjoner tiltak for å undertrykke pro-Bolsonaro-mobben.

Lula har forordnet en føderal intervensjon over Det føderale distriktet (DF), som tillater hans regjering å ta kontroll over sikkerheten i Brasilia, og den har brakt inn politibetjenter fra hele landet for å forsterke det lokalepolitiet. Guvernøren i DF, Sergio Ibaneis, ble midlertidig fjernet av Høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), og hans sikkerhetsminister Anderson Torres ble truet med arrestasjon. Bolsonaro-tilhengernes leir, som siden november har vært opprettholdt ved hærens hovedkvarterers porter, ble spredt. Femten hundre av leirdeltakerne, som deltok i stormingen av Brasilia den 8. januar, ble arrestert.

Ifølge Lula og hans regjering vil disse tiltakene garantere «en gang for alle at dette aldri igjen vil finne sted i Brasil».

Justisminister Flávio Dino sa: «Landet forflytter seg med stor hastighet i retning av en absolutt institusjonell normalisering.» Dino, som på vegne av det maoistiske Brasils Kommunistparti, Partido Comunista do Brasil (PCdoB), regjerte delstaten Maranhão, konkluderte: «De brasilianske væpnede styrker har så langt forblitt trofaste til demokratisk legalitet. Dette er et faktum som det burde avgis salutt for. Generelt sett, jeg vil si det verste er over.»

I tråd med tesen framsatt av PT var politiske analytikere i de offisielle media raske til å avskrive invasjonen av Brasilia som et nederlag for den høyreekstreme bevegelsen i Brasil.

«Bolsonarismo skøyt seg selv i foten ved å promotere det såkalte ‘maktbeslaget’ i Brasilia,» fastslo avisa Estado de São Paulo, som konkluderte: «Ekstremistenes handling, som brakte kaos til kjernen av staten, vil som konsekvens styrke president Luiz Inácio Lula da Silva, om enn midlertidig.»

Disse vurderingene er totalt feilaktige. Spesielt påstanden fra Dino, om at militæret «så langt har forblitt trofaste til demokratisk legalitet,» grunnstøter i møte med virkeligheten.

De væpnede styrkene har i løpet av de siste månedene på en uforlignelig måte grepet inn i brasiliansk politikk. Militærkommandantene har utstedt offisielle notater som har fordømt sivile embetsrepresentanter for å ha uttalt seg ugunstig om de militære styrkene. Militæret har også reist falske beskyldninger om en risiko for valgfusk.

Samtidig forsvarte den øverste militærledelsen demonstrasjonene rundt barakkene, som har oppfordret til et militærkupp, som en legitim «folkelig bevegelse». Dette i et land der militæret i 1964 grep makten og i to tiår regjerte ved anvendelsen av et blodig diktatur.

Militæret forble forvørig taust om deres fascistprotesjéers forberedelser for søndagens voldelige angrep, og deres tidligere handlinger. Stormingen av regjeringsbygningene ble organisert og innledet fra portene til hærens hovedkvarterer i Brasilia, en sone pålagt begrensninger, der generalene tillot fascistene å oppholde seg.

Det faktum at militæret så langt har samarbeidet med tiltakene truffet av Lulas regjering er verken i strid med deres tidligere holdning, eller representerer en politisk vending.

Faktisk har ingen av de politiske aktørene som har vært direkte involvert i dannelsen av en fascistbevegelse i Brasil påtatt seg ansvar og opphav for søndagens angrep. Bolsonaro og medlemmer av hans Liberale Parti, Partido Liberal (PL), guvernøren og sikkerhetsministeren i Brasilia, det fascistiske militæret, alle fordømte de handlingene som avvik.

Disse politiske kreftene vil ha en til å tro at 5 000 «terrorister» spratt fram i Brasilia og spontant invaderte regjeringssetet. Men, det er imidlertid åpenbart at arrangørene av fascistangrepet i Brasilia er dypt forankret i staten, og spesielt i militæret.

8. januar-angrepet representerer ikke et nederlag for disse kreftene. Tvert imot, deres «samarbeid» med PT-administrasjonen for å konfrontere denne krisa vil bare besørge dem mer spillerom i regjeringen, og gjøre dem i stand til å drive den enda lenger til høyre, mens de fortsatt forbereder seg på dens omvelting.

Hva forklarer da PTs direkte samarbeid i å skjerme for de ansvarlige, og partiets hastverk med feilaktig å erklære at situasjonen er løst?

PT ble rehabilitert og brakt tilbake til makten av den brasilianske styringsklassen som representanter for kapitalismen, under eksplosive politiske og sosiale betingelser. De siste årene har sett utbruddet av sosial ulikhet og elendighet, massedød forårsaket av pro-kapitalistisk politikk som respons på Covid-19, og økonomisk stagnasjon midt i globale økonomiske omgivelser som i tiltakende grad er preget av krig.

Disse betingelsene forbereder en ukontrollerbar eksplosjon av klassekamp i Brasil. Utviklingen av en fascistbevegelse, og alle former for politisk reaksjon, er styringsklassens respons på disse objektive betingelsene.

PT, støttet av partiets pseudo-venstre-allierte fra middelklassen, spiller en instrumentell rolle i denne borgerlige reaksjonen. PT er engasjert i å dekke over omfanget av kapitaliststatens krise, promotere illusjoner om dens demokratiske karakter, og bruker fagforeningsapparatet til å undertrykke arbeiderklassekamper, der partiet baner vei for at fascistkrefter får utvikle seg og skape forutsetningene for et statskupp.

Den internasjonale arbeiderklassen må ta fascistenes handlinger i Brasilia som den mest alvorlige advarsel. Konfrontert med det vulkanske utbruddet av kapitalismens motsetninger, underbygger styringsklassen fascistbevegelser internasjonalt.

Etableringen av fascistdiktaturer, selv i de kapitalistiske kjernelandene, må ikke anses som en fjern mulighet. Sammen med faren for en nukleær utslettingskrig er denne trusselen absolutt reell. Disse farene kan bare konfronteres av utviklingen av en arbeiderklassebevegelse som har som sitt mål å ta politisk makt, på grunnlag av et program for sosialisme, i Brasil og over hele verden.