Cyril Ramaphosa, Sør-Afrikas president for partiet African National Congress (ANC), ble tvunget til å droppe hans planlagte deltakelse på årsmøtet til World Economic Forum (WEF) i Davos. Hans regjering står overfor voksende raseri over de omfattende strømutkoblingene til Eskom, det statseide elektrisitetsselskapet som genererer 90 prosent av Sør-Afrikas kraft.

Eskom kunngjorde i forrige uke at de verste strømbruddene noensinne kommer til å vedvare i ubestemt tid, og overgår fjorårets rekord da de innførte minst 100 dager med rullende strømutkoblinger som forårsaket at fabrikker, arbeidsplasser, skoler, sykehus og husholdninger var uten strøm i opptil 11 timer dagen. Strømbruddene er antatt å koste rundt $ 235 millioner året.

Med en arbeidsledighet på 33 prosent har mange mistet deres inntekter. Gatene forblir ubelyste, trafikklysene fungerer ikke og det er massive forstyrrelser på veiene, mens jernbanene nesten har sluttet å fungere. Frustrasjon og raseri har vokst etter hvert som arbeidsplasser blir tvunget til å stenge, mat har råtnet midt i forpurrede forsyningskjeder, og kriminaliteten har steget, alt betingelser forverret av den sørlige halvkulas alvorlig sommervarme og mangelen av vann.

Det som har økt arbeidernes raseri er at reguleringsmyndighetene har tillatt Eskom å heve prisene med opptil en tredjedel i løpet av de to neste årene, der energiselskapet konfronterer insolvens. Dette kommer samtidig som Sør-Afrikas årlige inflasjonsrate i desember var på 7 prosent, den høyeste raten siden økningen i globale matvarepriser i 2008 og 2009, og med prisene for basismatvarer som det siste året økte med 12 prosent. En loff koster nå 16,18 rand mot 13,55 for ett år siden og drivstoffprisen har steget med 56,2 prosent.

Randen har det siste året falt fra 15 mot en amerikansk dollar til 17, samtidig med frykt for at ustabilitet kan holde tilbake «reformene» som forlanges av internasjonale finansinstitusjoner og markeder, der statsgjelden stiger til 84 prosent av BNP. Den sørafrikanske sentralbanken har forsøkt å støtte opp randen ved å heve styringsrentenivået syv ganger i løpet av det siste året, og forventes å heve den igjen denne måneden.

Folk har tatt til gatene etter å ha vært uten strøm i mer enn 40 timer. I den østlig beliggende havnebyen Durban satte innbyggerne fyr på bildekk og trær langs veiene.

I et forsøk på å lindre Eskoms finanskrise har ANC-regjeringen kunngjort at de vil overta mesteparten av selskapsgjelden på $ 25 milliarder, for å la selskapet importere diesel for å drive deres kraftstasjoner.

Selskapets problemer er en knusende tiltale av ANC, som – sammen med landets største og mektigste fagforening som ble medstiftet av Ramaphosa, National Union of Mineworkers of South Africa (NUM), og det stalinistiske partiet South African Communist Party – bestrebet seg for å undertrykke de svarte sørafrikanske arbeiderkampene og forhindre en revolusjonær kamp mot det forhatte apartheidregimet, og dermed sikre den sørafrikanske kapitalismens overlevelse. Partiets politikk for «black empowerment» var et kynisk dekke for antiarbeiderklassepolitikk innrettet for å skape et tynt sjikt av svarte kapitalister, som Ramaphosa har vært en stor nyttehaver av, og i dag en av Sør-Afrikas rikeste menn.

Mens kullindustrien tidligere var under kontroll av store, hvitt-eide selskaper, ble svarte business-menn etter at ANC kom til makten i 1994 gitt eierskap til stadig mer enn halvparten av industrien, i tillegg til mange tilhørende aktiviteter. Kullindustriens virksomheter er gjenstand for utbredt utpressing der kriminelle gjenger avleder kull på vei til kraftstasjonene og selger det til utlandet for en langt høyere pris, og sender kassert dårligere kull – blandet med stein og skrot – til kraftstasjonene, som der ødelegger deres generatorer.

Eskom og kullindustrien har skapt enorme formuer for en håndfull svarte selskapsledere på bekostning av landets arbeidere, som er tvunget til å betale høye priser for elektrisitet.

Regjeringspartiet ANC, med interesser som er uløselig knyttet til Eskoms monopol og den kommersielle levedyktigheten av kull, har inntil nylig begrenset Eskoms leveranser fra private leverandører, deriblant leverandører fra andre energikilder, og dets muligheter til å handle diesel. Eksom opererer nå på bare halvparten av sin nominelle kapasitet.

Andre de Ruyter, Eskoms avtroppende administrerende direktør, erklærte så berømt da han tiltrådte posisjonen i 2020, at han ble gratulert for å ha blitt «sjefen for Sør-Afrikas største kriminelle syndikat». De Ruyter har trukket seg, etter å ha mislyktes i å rydde opp i korrupsjonen, med henvisning til mangelen av politisk støtte. Politiet etterforsker nå påstander om at han ble forgiftet etter å ha drukket en kopp kaffe tilført cyanid.

Gwede Mantashe, ANC-leder og gruveminister, som erklærer seg som en «kullfundamentalist,» i opposisjon til fornybar energi som sol- og vindkraft, anklaget sågar Eskom for å bestrebe seg for å styrte regjeringen.

Strømutkoblingene har i vesentlig grad forverret Ramaphosas og ANCs politiske krise. Fjorårets lokalvalg så ANC miste partiets flertall på grunn av voksende harme over dets korrupte styre, mens meningsmålinger viser at ANCs støtte avtar ytterligere, der neste års valg nærmer seg.

På fjorårets 1. mai-stevnet i Rustenburg, et stort gruvesenter, der han var æresgjest for fagforbundet Confederation of South African Trade Unions (COSATU), ble Ramaphosa buet av scenen av streikende gullgruvearbeidere fra Sibanye-Stillwater. Det har vært streiker og protester over levekostnadene, strømutkoblinger og den utbredte arbeidsledigheten, som i august i fjor tvang COSATU og det rivaliserende fagforbundet South African Federation of Trade Unions (SAFTU) til å kalle for en «mass stay away» av ikke-essensielle arbeidere, med forlangender at ANC tar aksjon.

Ramaphosa klarte i desember å opprettolde hans ledelse av partiet til tross for en fordømmende parlamentarisk rapport som anbefalte en parlamentarisk etterforskning av et tyveri av en stor sum kontanter på hans Phala Phala-viltfarm.

Det vokser forlangender om en nasjonal arbeidsnedleggelse i opposisjon til Eskoms strømutkoblinger og den 18,6 prosent økningen av elektrisitetstariffen i april, og en ytterligere økning på 12,74 prosent inneværende år. John Steenhuisen, leder av det største opposisjonspartiet, Den demokratiske alliansen, sa hans parti organiserer en marsj til ANC-hovedkvarteret i den kommersielle hovedstaden Johannesburg mot den «ANC-konstruerte krisa».

Julius Malema, en tidligere leder av ANCs ungdomsseksjon og nå leder av Economic Freedom Fighters, erklærte: «Vi er våre egne frigjørere; vi må fjerne ANC fra makten, men selv før det må Ramaphosa med umiddelbar virkning falle, og skjer ikke det, da må vi skyve ham ut av embetet.»

Sørafrikanske arbeidere kan ikke stole på disse kapitalistpolitikerne. Hele landets historie siden apartheidregimets kollaps har vist nødvendigheten av et helt annet politisk perspektiv og program. Etter hvert som arbeidere over hele verden kommer inn i kamp mot kapitalistklassen, vokser betingelsene for en enhetlig kamp for å styrte og erstatte alle Afrikas borgerlige regimer, som tok makten etter den formelle slutten av kolonistyret.

Den gang som nå er det avgjørende spørsmålet smiingen av et revolusjonært lederskap for å sikre arbeiderklassens politiske uavhengighet, i en uforsonlig kamp mot alle de kreftene som søker å opprettholde grepet til den ene eller den andre fløyen av styringseliten, og forene de afrikanske arbeidernes kamper med deres brødre og søstre internasjonalt, framfor alt i imperialistmaktene, mot kapitalismen og for sosialisme.

Det er perspektivet for permanent revolusjon som det kjempes for av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). ICFI oppfordrer til byggingen av grunnplankomiéer på alle arbeidsplasser, koordinert nasjonalt og internasjonalt gjennom International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) for å besørge politisk og organisatorisk uttrykk for arbeiderklassens utviklende globale bevegelse, og til byggingen av en sørafrikansk seksjon av ICFI for å besørge det politiske lederskapet som er nødvendig for å gjennomføre denne kampen.