Modellen Ashley Morgan Smithline avleverte 23. februar en erklæring for domstolen Los Angeles Superior Court der hun trakk tilbake anklager hun framsatte i 2021 mot musiker-utøver Marilyn Manson (faktisk navn Brian Warner). Smithlines påstander ble på den tiden lagt ut på Instagram, og hun opptrådte på fjernsyn og i andre medier med anklager mot Warner for voldtekt og overgrep, og hun anla et sivilt søksmål mot utøveren. Smithlines søksmål ble i forrige måned avvist, delvis på grunn av hennes manglende vilje til å opprettholde det.

Smithline hevder, i hennes nylige edssvorne uttalelse, at hun ble presset av skuespillerinne Evan Rachel Wood, som har ført en kampanje mot hennes tidligere kjæreste Warner, og av Woods medarbeidere «til å komme med anklager om voldtekt og overgrep mot Mr. Warner som ikke var sanne». 38-åringen uttaler at hun «aldri hadde til hensikt å forfølge kriminelle anklager mot Mr. Warner, og har nå heller ingen intensjon om noen gang å forfølge kriminelle anklager, da Mr. Warner aldri angrep eller misbrukte meg.» Smithline kommenterer i ettertid at hun føler hun ble «manipulert» av Wood og andre «til offentlig å spre falske anklager mot Mr. Warner om overgrep».

Smithline-erklæringen reiser spørsmålet: Dersom, som #MeToo-forkjempere vil ha det til, alle kvinner uansett skal bli trodd, hva gjør vi da når ei kvinne hevder hun kom med falske anklager?

I alle fall, om Smithlines nye uttalelser er sanne – og hun ikke ser ut til å ha noe motiv for å lyve – kaster det ikke bare lys over den spesielle bestrebelsen for å ødelegge Warner-Manson, men også over modus operandi for #MeToo-seksualkampanjen som helhet, som siden oktober 2017 har ødelagt liv og omdømme for dusinvis av individer, hovedsakelig på grunnlag av udokumenterte påstander. Media har på hvert punkt, som i Warner-Manson-saken, samarbeidet entusiastisk i heksejakta.

Da Smithline for to år siden «gikk offentlig ut» med hennes påstander, ble de umiddelbart grepet til og utbasunert av media.

Magasinet People, eksempelvis, viet i mai 2021 en ekkel forsideoppslagshistorie til Smithlines anklager («Jeg overlevde et monster»). I juni, på tidspunktet for innmeldingen av hennes søksmål mot Warner, ble Smithline viet magasinets prominente, «eksklusive» dekning. «Det har vært viktig for meg å stå fram som jeg har gjort, fordi jeg selv den dag i dag lever i konstant frykt», sa Smithline til People. Hun fortsatte: «Jeg søker rettferdighet fordi jeg ønsker å komme meg videre og få helbredelse fra den forferdelige mishandlingen jeg ble utsatt for. Jeg vil at Brian Warner én gang for alle skal bli holdt ansvarlig.»

Hennes søksmål, referert av People, beskrev den påståtte mishandlingen, som hun nå hevder var en bunt løgner: «Warner … greip en kniv ved siden av senga og begynte å skjære i Ms. Smithlines skulder, indre arm og mage. ... Kuttene trakk blod og førte til at Smithline gikk i sjokk. Til den dag i dag bærer Smithline arrene etter Mr. Warners risp.» Rettssaken, fortsatte People, «refererer flere tilfeller av voldtekt, seksualovergrep, kutt, pisking, ei  brukket nese og hun skal ha blitt «branded» av sangeren der han hadde risset hans initialer inn i hennes bein. (‘Jeg ble hjernevasket, og det får meg til å føle meg ekkel’, fortalte hun People om brandingen.)

I møte med slike påstander, av media helt ukritisk videreformidlet til offentligheten uten videre undersøkelser, blir en gitt utøver eller personlighet øyeblikkelig dømt i den offentlige meningsdomstolen og, om mulig, forsvunnet. Det er generelt sett ingen regress.

Spesielt har vi gjentatte ganger i løpet av de fem siste årene og mer blitt fortalt at slike detaljerte beretninger om seksualovergrep, som umuligkunnevære oppfunnet, uten spørsmål må krediteres.

Nå sier Smithline hun diktet opp det hele, med hjelp av og under press fra Wood og hennes team.

I hennes erklæring av 23. februar skriver Smithline at i november 2010 «hadde jeg en kort, samtykkende seksuell relasjon med Brian Warner, også kjent som Marilyn Manson, under et besøk jeg foretok til Los Angeles fra Thailand, hvor jeg bodde. Ti år seinere ga jeg etter for presset fra Evan Rachel Wood og hennes medarbeidere» om å komme med falske anklager.

Beskrivelsen av prosessen Smithline hevder hun ble utsatt for, der hun ble overtalt til å komme med hennes påstander, er lærerik. Smithline skriver at hun i 2020 ble invitert «til å delta i et gruppemøte med kvinner som ... hadde hatt relasjoner eller erfaringer med Mr. Warner». I hennes forskjellige møter og kommunikasjoner med Wood, beskrev sistnevnte «handlinger angivelig begått av Mr. Warner mot Ms. Wood og andre angivelige ofre, og spurte meg om de samme tingene skjedde meg. Jeg husker hun blant annet spurte meg om jeg hadde blitt pisket, lenket, bundet, brandet/rispet, overfalt mens jeg sov, slått eller voldtatt.»

Da Smithline sa, nei, dette hadde ikke skjedd henne, og dette var ikke hennes erfaringer, husker hun at hun «ble fortalt av Ms. Wood at bare fordi jeg ikke kunne huske det, betydde ikke det nødvendigvis at det ikke hadde skjedd». Wood og hennes medarbeidere insisterte på at Smithline «husket feil om hva som skjedde, at jeg undertrykte mine minner om det som fant sted», eller at hennes minner «enda ikke hadde kommet opp til overflata».

Smithline skriver: «Jeg ble spurt om jeg fortrengte minner for bare å komme meg gjennom hverdagen, og om det var lettere ikke å tenke på hva som faktisk skjedde enn å akseptere virkeligheten. De sa også at det var viktig for folk å stå fram, slik at ingen andre blir skadet. … Etter hvert begynte jeg å tro at det jeg gjentatte ganger ble fortalt skjedde med Ms. Wood og Ms. [Esme] Bianco også hadde skjedd med meg.»

Smithline insisterer nå at hun tidlig i 2021 ble fortalt at Wood på en bestemt dag «ville legge ut innlegg på sosiale medier og navngi Mr. Warner som hennes overgriper, og at vi alle burde gjøre det samme på eller rundt den samme dagen». Smithline hevder hun diskuterte med Illma Gore, Woods romansepartner, og kom med en slik uttalelse på Instagram. «Ms. Gore utarbeidet uttalelsen», fortsetter den edsvorne uttalelsen, og legger til at «narrativet som til slutt ble lagt ut på min konto på eller rundt 1. februar 2021, inneholdt usanne uttalelser om Mr. Warner.» Smithline insisterer videre på at det var «ingen branding eller risping opplevd under den korte relasjonen, og absolutt ingen ‘Marilyn Manson’-initialer skåret ut på min kropp».

I tillegg anklager Smithline advokat Jay Ellwanger, en av Woods medarbeidere, for å ha anlagt hennes søksmål i juni 2021 uten at Smithline fikk gjennomgå «innholdet i anklagen» og at Ellwanger «ikke sendte meg noe utkast til anklagen for godkjenning før den ble innmeldt». Søksmålet «inneholdt også usanne uttalelser om Mr. Warner». Modellen hevder nå at hun følte seg presset av Ellwanger «til å dra på en presseturné, som inkluderte et intervju på The View og et intervju og en foto-shoot med magasinet People. Jeg var veldig ukomfortabel med å gjøre disse presseopptredenene, men følte meg presset til å gjøre det.»

Manson-Warners advokater hevdet i et søksmål om ærekrenkelse anlagt 2. mars 2022 mot Wood og Gore, at i løpet av de ti årene etter at Wood og musikeren skilte lag etter et fire-år-langt forhold (2006 til 2010), har skuespillerinnen «aldri én gang beskyldt Warner for overgrep – det vil si, helt til hun møtte Gore, en grifter som forsto at et organisert angrep på Warner – anført av Woods egen oppdiktede avsløring av voldtekt og overgrep – kunne være til nytte for dem begge.»

Søksmålet hevdet at «i det minste i de to siste årene har Gore og Wood i hemmelighet rekruttert, koordinert og presset potensielle beskyldere til å opptre samtidig med anklager mot Warner om voldtekt og overgrep, og hevder nå frekt at det tok ti eller flere år for å «innser at deres samtykkerelasjoner med Warner angivelig var fornærmende.»

Smithlines nåværende uttalelser tenderer til å bekrefte disse påstandene.

Warners søksmål om ærekrenkelse påstår også at Wood og Gore «ga seg ut for å være en faktisk agent for Federal Bureau of Investigation (FBI) ved å forfalske og distribuere et fiktivt brev fra agenten, for å skape det falske forehavendet at Warners påståtte ‘ofre’ og deres familier var i fare, og at det pågikk en føderal kriminell etterforskning av Warner.»

Søksmålet om ærekrenkelse anklaget videre Wood og Gore for «å ha besørget sjekklister og manuskript til potensielle beskyldere, som listet opp de spesifikke påståtte overgrepshandlingene de burde hevde mot Warner», og at Gore hacket seg inn i Warners datamaskin og hans sosiale medie-kontoer.

En talsperson for Wood fortalte media det var «uheldig at trakasseringen og truslene Ashley [Smithline] mottok etter å ha anlagt hennes føderale søksmål nå syntes å ha presset henne til å endre hennes vitnesbyrd». Dette er verden snudd på hodet. Smithlines tilbaketrekking av hennes tidligere påstander har faktisk, og helt forutsigbart, av media blitt behandlet med generell fiendtlighet, og mange av nyhetsrapportene har blitt gitt over til Wood for å gjenta hennes påstander. Magasinet People har ikke tilbudt noen unnskyldning, eller trykt noen tilbaketrekking.