Forgiftningen av East Palestine, Ohio, er ikke bare en miljøkatastrofe. Det er en menneskeskapt katastrofe som reiser fundamentale spørsmål om strukturen til samfunnet som produserte den.

Etter å ha ignorert innbyggernes bekymringer så lenge som mulig, er Demokratene og Republikanerne nå engasjert i en konkurranse med gjensidig fingerpeking, og de forsøker å avlaste deres eget ansvar ved å peke på deres opponenter. Hele det politiske systemet er faktisk ansvarlig.

Trump rullet tilbake Obama-epokens togforskrifter, og ingen nye giftige kjemikalier ble erkjent av den føderale regjeringen under hans administrasjon, som var bemannet av klimafornektere og selskapslobbyister som Scott Pruitt, hans leder for den føderale miljøvernetaten Environmental Protection Agency (EPA). Men Obama-forskriften om pneumatiske bremsesystemer for godsvogner som frakter brennbare væsker var så tannløs – den dekket bare tog som fraktet 20 eller flere slike vogner – at den ikke engang ville vært gjeldende for toget som sporet av i East Palestine. Dessuten intervenerte Obama-administrasjonen gjentatte ganger i den ene miljøkatastrofen etter den andre, fra BP-oljeutslippet til forgiftningen av Flint, for å skjerme de ansvarlige fra ethvert ansvar.

Fra påfølgende administrasjoner, under Republikanerne og Demokratene, og med bare mindre forskjeller, har det vært en grunnleggende politisk kontinuitet: Forsvaret av kapitalistklassens rikdommer og privilegier, og en hensynsløs utbytting av arbeidere. Dette ble symbolsk illustrert av det nylige besøket til East Palestine av Ohios Republikaner-guvernør Mike DeWines og Demokrat-lederen av EPA Michael Regan, der de dro hjem til en lokal beboerog drakk vann fra krana. Dette var en etteraping av Obamas beryktede pressekonferanse i Flint i 2016, der han benektet farene blyforgiftning utgjorde for barn og drakk av et glass (angivelig) Flint-vann fra krana.

Det både Demokratene og Republikanerne prøver å dekke over er det grunnleggende faktum at katastrofen i East Palestine er resultatet av samfunnets underordning til selskapenes og de rikes interesser. Som en beboer sa det: «Alt de bryr seg om er deres penger, deres profitter, bunnlinja.»

Jernbanearbeidere har lenge forstått at hensynsløs kostnadsnedskjæring for å øke jernbanebransjens profitter – allerede landets mest lønnsomme – gjorde en katastrofe som denne uunngåelig. Dét var en hovedgrunn til at railroaders i fjor stemte med 99 prosent for å streike. Responsen fra Biden-administrasjonen, og begge de politiske partiene, var imidlertid å forene deres krefter for å forby en streik og pålegge en utsalgskontrakt. Konsekvensen av dette vil bli enda flere tapte arbeidsplasser og enda flere nedskjæringer, som vil gjøre betingelsene på jernbanene enda verre.

Det hevdes vedvarende at det aldri er nok penger til å betale for grunnleggende sosiale behov, som boliger, helsetjenester og sikkerhet på arbeidsplassen. Men når det gjelder å redde ut de rike eller finansiere de stadig utvidende krigene USA fører i utlandet, da finner Demokratene og Republikanerne straks hundrevis av milliarder dollar uten å ofre det en tanke.

I jernbanebransjen sløses hvert år milliarder av dollar av profittene vekk på tilbakekjøp av aksjer – det vil si, beløpene sluses inn på bankkontoene til hedgefondene som kontrollerer selskapene. Disse pengene kommer fra en stadig større utbytting av arbeiderklassen.

Det egoistiske profittmotivet er ikke forenlig med et moderne samfunns behov. Dette har blitt avslørt på en stor skala av pandemien, som har fått spre seg i arbeiderklassesamfunn og har krevd mer enn 1 million amerikaneres liv. Tidligere denne uka avsluttet Biden-administrasjonen ytterligere pandemifinansiering for matbonger, med den falske begrunnelsen at pandemien er «over». I virkelighetens verden er det over for styringsklassen å ville betale for den.

Ressursene og teknologien har eksistert lenge som kunne gjøre katastrofer som dette til en saga blott. I stedet blir de stadig hyppigere. Mer enn 1 000 avsporinger finner sted bare i USA hvert år. En nylig rapport fant at det skjer kjemikalieulykker i Amerika minst én gang annenhver dag. Amerikanske byers vannsystemer befinner seg på randen av kollaps. Byen Jackson i Mississippi, med 150 000 innbyggere, er fortsatt uten reint drikkevann måneder etter at en frostperiode i vinter førte til at rørene frøys og sprakk. Og katastrofen i Flint har aldri tatt slutt, til tross for at medieinteressen for lenge siden fordampet,.

Til tross for bestrebelsene for å hevde at hudfarge er den fundamentale splittelsen i det amerikanske samfunnet, er det to ting alle disse lokalsamfunnene har til felles. De er hovedsakelig av arbeiderklassen, og de er fattige. Både Flint og det østlige Ohio har blitt ødelagt av nedleggelser av GM-fabrikkanlegg og en generell deindustrialisering. Flints urbane landskap er fylt av åpne tomter der fabrikkene en gang sto, og Lordstown-fabrikkanlegget i det østlige Ohio stengte i 2019.

Dette er et internasjonalt fenomen. Så mange som 150 000 mennesker fryktes omkommet i jordskjelvet i Tyrkia og Syria, men USA og andre stormakter, som hver måned forplikter titalls milliarder til krig i Ukraina, nekter å frigi noen seriøse ressurser for å hjelpe dette katastrofeområdets befolkning, der fattigdom er konsekvensen av tiår med aggresjonskriger fra USA og andre store imperialistmakter.

Socialist Equality Party oppfordrer East Palestines innbyggere, jernbanearbeiderne og arbeidere i hele USA og internasjonalt til å fremme de følgende krav:

•  For det første, de som er rammet av katastrofen i East Palestine og den omkringliggende regionen må gjøres hele. De må besørges gratis, livslang helsepleie og testing for å håndtere de langsiktige helsekonsekvensene. Full kompensasjon må besørges, inkludert for boligverdier som ble utradert ved småbyens forgiftning, og for alle utgifter pådratt som følge av katastrofen.
• For det andre, det må iverksettes et aggressivt program for behandling av vann, jordsmonn og lufta i regionen, for å sikre at den fortsatt vil være beboelig i årene som kommer.
• For det tredje, jernbanene må utstyres med den mest avanserte teknologien for å forhindre framtidige katastrofer som East Palestine. Hvert eneste tog skal være utstyrt med sensorer som automatisk informerer mannskaper om mulige farer, kombinert med forskrifter som stanser transporten dersom det forekommer noen som helst anliggender.
• For det fjerde, alle tog må være tilstrekkelig bemannet med mannskaper bestående av flere personer, kombinert med en betydelig heving av lønningeen og en forbedring av arbeidstidsplanene som besørger arbeiderne god tid til å tilbringe med deres familier og for tilstrekkelig med hvile. Dette er viktig ikke bare fordi arbeiderne fortjener det, men for å bevare allmennhetens sikkerhet som helhet.
• For det femte, de selskapsledere som med deres kostnadsbesparende beslutninger gjorde denne katastrofen mulig, så vel som deres pro-korporative medskyldige i delstaten og den føderale regjeringen må holdes strafferettslig ansvarlige.

Til den uunngåelige påstanden at det ikke er penger til å sikre forsvarlig sikkerhet og til å kunne kompensere katastrofens ofre, må arbeiderne svare at de må tas av de massive profittene ansamlet av de rike. De milliardene av dollar høstet i profitt av jernbaneselskapene er et første sted å starte.

Dessuten må de hundrevis av milliarder dollar brukt av den amerikanske regjeringen på krig, for å finne de mest effektive måtene å få drept andre mennesker på, i stedet anvendes til å dekke grunnleggende sosiale behov hjemme.

Jernbanene selv må plasseres under offentlig eierskap og drives som offentlige tjenester, i stedet for å være leketøy for milliardærer og Wall Street-hedgefond. Dette betyr ikke å overlate kontrollen over jernbanene til de pro-korporative Demokratene og Republikanerne, men å legge kontrollen over i arbeiderklassens hender, som ikke har noen interesse av de profittdrevne politiske orienteringene som fører til denne og andre katastrofer.

Et slikt program – den nødvendige responsen på katastrofen i East Palestine – kan ikke oppnås foruten gjennom et frontalangrep på de rikes formuer og politiske makt. Innbyggere i East Palestine har all rett til å forfølge rettslige skritt for domstolene, men å adressere de underliggende årsakene til katastrofen krever byggingen av en massiv sosial og politisk bevegelse av arbeiderklassen.

Denne bevegelsens mål er etableringen av en arbeidernes regjering, av arbeiderne og for arbeiderne, og et sosialistisk samfunn, i USA og internasjonalt. Arbeidere har blitt fortalt mange ting om sosialisme, nesten alt løgn. Sosialisme betyr omorganiseringen av det økonomiske liv på grunnlag av interessene til arbeiderklassen, som produserer rikdommen, ikke kapitalistene som frarøver oss den. Det betyr ekte demokratisk beslutningstaking bestemt av sosiale behov, ikke privat profitt.