Det brøyt ut ei bølge av spontane protester i Frankrikes storbyer etter at regjeringen kunngjorde at den ville tvinge igjennom den bredt forhatte pensjonsreformen, ved å anvende konstitusjonens Artikkel 49.3, som tillater regjeringen å vedta lovproposisjoner uten avstemming i Nasjonalforsamlingen. Sytti prosent av befolkningen motsetter seg pensjonsreformen, og rundt 60 prosent støtter blokkeringen av landets økonomi inntil regjeringen trekker reformforslaget.
Frankrikes president Emmanuel Macron fortalte torsdag ettermiddag hans kabinett at han ikke kunne tillate en avstemming om pensjonsreformen i Nasjonalforsamlingen, fordi «den finansielle og økonomiske risikoen er for stor», kort før kunngjøringen av regjeringens beslutning om å anvende Artikkel 49.3 for å få vedtatt lovforslaget.
Torsdagens protester fant sted midt under bølga av streiker som startet i forrige uke på tvers av Frankrikes sentrale næringslivssektorer, etter rekka av én-dags mobiliseringer mot reformen som har pågått siden januar. Tusenvis gikk ut i gatene i byer over hele Frankrike for å uttrykke deres motstand mot Macrons pensjonsnedskjæringer.
Macron har til hensikt å basere seg på de statlige sikkerhetsstyrkenes voldelige represjon for å presse gjennom pensjonsreformen, og torsdagens protester ble møtt med politirepresjon i nesten alle større franske byer. Innenriksminister Gerald Darmanin har for de kommende dagene økt Nasjonalforsamlingen deputertes personlige sikkerhet.
En protest i Paris samlet torsdag ettermiddag titusener på torget Place de la Concorde. Da politiet begynte å rydde torget, reiste demonstranter provisoriske barrikader. Plassen ble først ryddet etter tungt bevæpnet opprørspolitis gjentatte voldelige stormangrep der de brukt tåregass. Vannkanoner ble også satt inn mot demonstrantene. Ifølge politiet ble 73 personer pågrepet bare ved Concorde i løpet av torsdag kveld.
Etter å ha ryddet torget jaget politiets angrepsenheter og gendarmer demonstranter gjennom sentrum av Paris, og angrep dem igjen med gassgranater og batonger.
Sammenstøtene fortsatte i Paris gjennom natta, og flere bål ble tent i gatene. Barrikader ble reist av demonstranter langs gata Rue Saint Honoré da demonstranter marsjerte mot Élysée-palasset, den offisielle residensen til den franske presidenten. Politiet kunngjorde ved midnatt at de hadde foretatt 217 arrestasjoner i Paris.
Scener av spontan protest og politirepresjon ble gjentatt på tvers av Frankrikes storbyer torsdag kveld, selv om antallet pågripelser utenfor Paris ikke var publisert da denne rapporten ble skrevet.
I Toulouse så byens Capitole en enorm protestsamling, som også ble spredt av opprørspoliti som seint torsdag kveld brukte tåregass. Tusener protesterte også i Bordeaux.
Politiet i Nantes brukte også tåregass for å spre 3 000 demonstranter, som førte til en lignende serie provisoriske barrikader og påtente bål. Nantes hadde også onsdag vært åsted for store sammenstøt mellom politi og demonstranter, da 34 ble pågrepet. Andre steder i Bretagne samlet tusener seg også i Brest og Rennes, og også de ble spredt med bruk av tåregass.
I Lille ble spontane protester i Wazemmes-distriktet møtt av politiets tåregass. Det var også en samling av tusener på Place de la République. I Le Havre i Normandie samlet tusener seg foran Hôtel de Ville. I Amiens ble også 1 500 demonstranter spredt med bruk av tåregass.
Øst i landet var det store protester i Strasbourg, Mullhouse, Dijon og Saint-Étienne. I Lyon samlet titusenvis av demonstranter seg i sentrum før de ble spredt med tåregass, etter voldelige sammenstøt med politiet.
I Sør-Frankrike var det store protester i Montpellier, og tusener samlet seg i Marseille sentrum. Politiet angrep begge protestene med tåregass. Den påståtte plyndring av boutiques i Marseille hadde allerede blitt grepet til av borgerlig presse for å hevde at protestene ikke gjenspeiler den folkelige avskyen mot reformen og Macron-regjeringen.
Før torsdagens hendelser var det allerede streiker på gang ved franske raffinerier, havneanlegg, på jernbanenettet, av renovasjonsarbeidere og bakkepersonal på flyplassene. Med voksende raseri mot hele apparatet for borgerlig politisk styre i Frankrike, medregnet de Macron-vennlige fagforeningsbyråkratiene, må millioner av franske arbeidere som forbereder seg på streik utvikle det nødvendige politiske perspektivet for å føre kampen videre.
Bevegelsen i Frankrike, sammen med den landsomfattende proteststreiken i Hellas, er et spesielt skarpt uttrykk for den aktuelle revolusjonære situasjonen som utvikler seg over hele Europa. I denne sammenhengen må franske arbeidere bryte med det fallitte rammeverket for sosial dialog med Macron, håndhevet av de nasjonale fagforeningsbyråkratiene, og danne deres uavhengige grunnplankomitéer for å slåss mot pensjonsreformen og få ned den allment forhatte Macron-regjeringen.