Perspective

Trump tiltalt på fire anklagepunkter for forsøk på å omgjøre 2020-valgnederlaget

Tidligere president Donald Trump ble tirsdag tiltalt på fire kriminalanklagepunkter som stammer fra hans illegale og korrupte forsøk på å omgjøre hans nederlag i 2020-presidentvalget. Trump skal møte i retten torsdag der føderal distriktsdommer Tanya S. Chutkan forkynner tiltalen.

Rettsforfølgelsen og fengsling av Trump for fascistoppstanden 6. januar 2021 er i sin helhet berettiget og nødvendig. Anklagepunktene framsatt av en storjury i Washington D.C. nedsatt av Jack Smith, spesialråd for justisdepartementet (DOJ), er presentert i et forsiktig og legalistisk språk, men tiltalen er uansett fordømmende.

Spesialråd Jack Smith, der han taler om en tiltale av tidligere president Donald Trump i et av justisdepartementets kontorer i Washington, tirsdag 1. august 2023. [AP Photo/Jacquelyn Martin]

Tiltalen beskriver imidlertid bare en brøkdel av Trumps forbrytelser og er taus om hans største forbrytelse: Forsøket på med makt å velte regjeringen, og opprettholde seg selv i Det hvite hus som en president-diktator.

De fire anklagepunktene detaljert i tiltalen er: Konspirasjon for å bedra den føderale regjeringen (gjennom innmelding av falske lister over valgdelegater i syv tett omstridte delstater som ble vunnet av Demokraten Joe Biden); konspirasjon for å krenke det amerikanske folkets rettigheter (retten til å stemme, og å få sin stemme telt); konspirasjon for å forhindre en føderal prosedyre, nemlig Kongressens sertifisering den 6. januar 2021 av avstemmingen i valgdelegatkollegiet [Electoral College]; og faktisk forhindring av den føderale prosedyren, da mobben han tilkalte til Washington og deretter slapp løs på US Capitol faktisk forsinket Kongressens sertifisering i mange timer.

Nesten alle tiltaledokumentets 123 avsnitt befatter seg med Trumps bestrebelser for å erstatte hans egne falske valgdelegater for Bidens, som representerte velgernes beslutning i de syv delstatene: Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, New Mexico, Pennsylvania og Wisconsin. Dette omfattet forskjellige illegale bakromsmanøvrer klekket ut av Trumps juridiske medsammensvorne, og involverte delstaters lovgivere, justisdepartementet og visepresident Mike Pence.

Disse handlingene har blitt allment kjent i løpet av de to siste årene: Etableringen av falske lister over Trumps «valgdelegater» som sendte inn falske erklæringer til Kongressen; forsøk på å forlede delstatslovgivere til å hevde deres rett til å utnevne valgdelegater til å erstatte dem som i november ble valgt; henvendelse til justisdepartementet om å sende ut brev til delstaters lovgivende forsamlinger der det skulle hevdes at DOJ etterforsket troverdige påstander om valgsvindel i deres delstater; og til slutt, oppfordring til Pence om å anvende hans seremonielle posisjon som leder av 6. januar-opptellingen av valgdelegatkollegiets stemmer, for å blokkere sertifiseringen av Biden-delegater, enten ved å erstatte dem direkte med Trump-delegater, eller ved å sende anliggendet tilbake til delstatsforsamlinger kontrollert av Republikanerne, som skulle gjøre den skitne jobben.

Tiltalen gjør det klart at Trumps handlinger var et angrep på demokratiet: «Under påskudd av grunnløse påstander om valgsvindel, presset den tiltalte embetsrepresentanter i visse delstater til å ignorere folkets valg; for å frata millioner av velgere deres valgrettigheter; for å avvise legitime valgdelegater; og i sist instans, forårsake innsetting av illegitime valgdelegater og deres avstemming [i Electoral College] til fordel for den tiltalte ...»

Tiltalen lister seks ikke-tiltalte medsammensvorne bare anført som tall, selv om beskrivelsen av deres aktiviteter er så detaljert at minst fem av dem er identifisert, alle jurister: Rudy Giuliani, John Eastman, Sidney Powell og Kenneth Chesebro, som alle jobber for Trump og hans gjenvalgskampanje; og Jeffrey Clark, som på den tiden var visejustisminister.

Trump-kuppjuristene John Eastman (til venstre) og Rudy Giuliani (til høyre) taler utenfor Det hvite hus, før angrepet på Kongressen 6. januar 2021. [Photo: C-Span]

Dette utvalget av medsammensvorne, og anklagepunktenes art, er indikasjoner på tiltalens ekstremt begrensede omfang. Ingen av fascistbøllene som var involvert i det voldelige 6. januar-angrepet på US Capitol er navngitt som medsammensvorne, medregnet lederne av fascistgrupper som Proud Boys og Oath Keepers, flere av dem dømt for oppviglersk konspirasjon.

Denne anklagen, som er ensbetydende med å forsøke å omvelte regjeringen, har ikke blitt reist mot Trump, selv om han var lederen av den oppviglerske konspirasjonen. Han var i kontakt med fascistlederne gjennom politiske kumpaner som Roger Stone, og under en fjernsynsdebatt før valget instruerte han Proud Boys til å «stå tilbake og stå ved». Både disse gruppenes ledere og fotsoldater anså seg som Trumps krigere som 6. januar hadde kommet til Washington på hans kommando.

Tiltalen nevner ikke Trumps medsammensvorne i Det republikanske partiet, som spilte en kritisk viktig rolle i kuppforsøket, blant annet ved å forsinke valgdelegaters sertifisering mens den pågikk.

Det viktigste er at tiltalen ikke nevner noen offisiell embetsrepresentant fra USAs nasjonale sikkerhetsapparat, som spilte en kritisk viktig rolle den 6. januar ved å ignorere etterretningsrapporter om planene for vold som ble breit diskutert på sosiale medier, og som tillot det voldelige angrepet på Capitol-bygningen å gå sin gang, og i mange timer blokkerte for utplasseringen av nasjonalgardens tropper, mens mobben overmannet [den lokale politistyrken] Capitol Police og deretter utfektet regelrette kamper med politiforsterkninger satt inn av lokalmyndigheter i området Washington D.C.

Å forestille seg at disse hendelsene fant sted uten at Trump spilte en dirigerende rolle er reint tull. Men tiltalen unngår enhver antydning om at Trump gjorde noe mer enn å utnytte mobbens handlinger for å legge press på visepresident Pence for å avvise sertifisering av valget.

Gjennom den saktegående etterforskningen av 6. januar-hendelsene har Biden-administrasjonens høyeste prioritet vært å beskytte militær-etterretningsapparatets sentrale agenturer, og unngå alt som kunne forpurre dens bestrebelser, for først å provosere fram og deretter å eskalere en krig med Russland i Ukraina.

Tiltalen beskriver samtaler der Trumps medsammensvorne refererer åpent til sannsynligheten for et folkelig masseopprør dersom Trump skulle forsøke å opprettholde presidentskapet, og den påfølgende nødvendigheten av å knuse enhver opposisjon med militærmakt.

Avsnitt nr. 81 beretter om en samtale mellom Det hvite hus’ juridiske viseråd [Deputy Councel] og «medsammensvorne nr. 4» (visejustisminister Jeffrey Clark), der den juridiske viseråden advarer for at om det ikke ble avdekket noe betydelig valgfusk og Trump likevel skulle forsøke å forbli i vervet, «ville det bli ‹opptøyer i alle større byer i USA›. Medsammensvorne nr. 4 svarte: ‹Vel, [Hvite hus’ juridiske viseråd], det er derfor det er en Insurrection Act [lov om oppstand].»

En vesentlig vurdering for Det demokratiske partiets fravær av enhver respons på kuppet mens det fant sted, var å unngå å gjøre noe som ville mobilisere en folkelig opposisjon mot forsøket på å omstøte Konstitusjonen. Biden-administrasjonens sentrale målsetting siden kuppet har vært å skjerme deres «kolleger» i Det republikanske partiet.

Det er virkelig bemerkelsesverdig at det har tatt to-og-et-halvt-år å reise kriminalanklager mot Trump relatert et voldelig angrep på US Capitol som ble fjernsynskringkastet til milliarder av mennesker og der Trump selv, gjennom hans egne ord i tweets og en videouttalelse besørget bevis for hans sympati for, og medvirkning i angrepet.

Det hvite hus bestrebet seg i det aller lengste for å unngå det, og forsøkte, som Biden sa da han først hadde tiltrådt, å få bevart et sterkt Republikansk parti, og for å skjule den tiltakende fascistkarakteren til partiet Biden streber etter å involvere i topartikollaborering. Washington Post rapporterte i juni om Bidens justisdepartements handlinger for å unngå en etterforskning av Trump for 6. januar-kuppet.

Som alle andre aspekter av administrasjonens politiske orienteringer virker timingen for Trump-tiltalen betinget av kravene satt av krigen mot Russland i Ukraina. Wall Street og militær-etterretningsapparatet kan ikke tolerere Trumps uberegnelige og forstyrrende inngrep i USAs utenrikspolitikk der den ukrainske «våroffensiven» har resultert i en blodig patt.

Uansett de umiddelbare kalkylene, de vil ikke løse den dyptgående politiske krisa og borgerkrigsatmosfæren som oppsluker den amerikanske staten. Trump forblir leder av Det republikanske partiet, og er partiets ledende kandidat i det kommende presidentvalget.

Som WSWS skrev, på tidspunktet da nyhetene først kom om den forestående tiltalen:

Det politiske systemet i USA, som er sentrum for den globale finanskapitalen og den imperialistiske konspirasjonens cockpit, har nådd bristepunktet. Washingtons påstand om å lede den «frie verden» og opprettholde demokrati globalt lider et knusende slag. Selv om Trump skulle bli fjernet fra den politiske scenen ville det ikke løse det amerikanske demokratiets dyptgående krise. Det er mange figurer i Det republikanske partiet og innen militær-statsapparatet som er ivrige etter å ta hans plass.

Forsvaret av demokratiske rettigheter er uløselig forbundet med utviklingen av en bevegelse av arbeiderklassen mot begge kapitalistpartiene, basert på et sosialistisk perspektiv som forbinder opposisjonen mot det eskalerende angrepet på arbeidsplasser og lønninger med kampen mot krig og autoritært styre.

Loading