Chiles pseudo-venstre-regjering ledet av president Gabriel Boric minnet 11. septembers 50-årsmarkering for det blodige CIA-støttede kuppet i 1973 med en seremoni i presidentpalasset La Moneda. Palasset ble på kuppdagen beskutt av stridsvogner og bombet av jagerfly, da den valgte Unidad Popular-koalisjonsregjeringen til president Salvador Allende ble styrtet, og presidenten døde under angrepet.

Til stede på seremonien var flere latinamerikanske statsoverhoder identifiserte med den såkalte «Rosa bølga», deriblant Andrés Manuel López Obrador fra Mexico, Gustavo Petro fra Colombia og Luis Arce fra Bolivia. Både den nåværende presidenten i Uruguay, Luis Lacalle Pou, og hans forgjenger, eks-Tupamaro José Mujica, var til stede, så vel som Portugals Sosialistpartis statsminister Antonio Costa.

Washington, som var dypt involvert i forberedelsene for kuppet og støttet blodbadet som det initierte, sendte bare Christopher Dodd, Demokrat og tidligere senator, og lobbyist identifisert med redningspakka til Wall Street, som i fjor ble utnevnt av Biden til å tjene som hans «spesialrådgiver for de amerikanske  kontinenter».

Seremonien var bemerkelsesverdig ved at den ble boikottet av hele den chilenske høyresiden, der dens representanter utstedte uttalelser som rettferdiggjorde kuppet. Samtidig ble en seremoni organisert av underhuset i det chilenske parlamentet, for å hylle Allende på 50-årsdagen for hans død, forstyrret av medlemmer av det høyreorienterte partiet UDI, La Unión Demócrata Independiente (Uavhengig demokratisk union), som forsøkte å komme med tilsvarende uttalelser om berettigelse for den militære omveltingen ledet av general Augusto Pinochet. Resten av de høyreorienterte partiene boikottet sesjonen.

I et provoserende trekk orkestrert av Boric-regjeringen ble Carabineros Spesialstyrker utplassert på søndag 10. i anledning den tradisjonelle «marsjen for de falne» til Hovedkirkegården, for å minnes ofrene for Chiles 17-år-lange militærdiktatur.

«De som er ansvarlige for denne volden er regjeringens motstandere,» sa innenriksminister Manuel Monsalve, som var mer bekymret for at tre politimenn ble skadet under sammenstøtene som utspilte seg enn de hundrevis av melemmene av sørgemarsjen som prøvde å forsvare seg etter å ha blitt beskutt med tåregass og dynket av vannkanoner.

I begynnelsen av forrige uka møtte regjeringen menneskerettighetsgrupper for å informere dem om at ruta til kirkegården kom til å bli omkranset av en politisperring der kun autoriserte grupper ville slippes innenfor den inngjerdede sektoren. Det viste seg at hensikten med fiaskoen var å besørge Boric en foto-op, der han skulle dukke opp sammen med slektningene til de henrettede, myrdede og forsvunnede.

Til den offisielle 11. september-seremonien ble ytterligere 2 000 Carabineros og Spesialstyrker mobilisert, som avslørte akkurat hvor langt til høyre den nåværende administrasjonen, sammensatt av det stalinistiske Chilenske kommunistpartiet, pseudo-venstre-alliansen Frente Amplio (Brei front) og Sosialistpartiet, har forflyttet seg.

Boric-administrasjonen har tilpasset sitt program stadig mer til Pinochet-regimets politiske arvinger, og følgelig var presidentens oppfatning av en «delt visjon» ved kjernen av 50-årsmarkeringene.

For to år siden, under 2021-presidentvalgkampen, sa den daværende kandidaten Boric: «Mr. [eks-president Sebastian] Piñera, du har blitt advart, du kommer til å bli tiltalt for de alvorlige menneskerettighetsbruddene begått under ditt mandat.» Sist fredag inviterte Boric den tidligere presidenten til La Moneda for å signere en såkalt «demokratisk» pakt, som skulle forplikte alle parter «til å verdsette og ta vare på demokratiet, og til å respektere menneskerettigheter på en uinnskrenket måte».

Piñera signerte faktisk, men først etter å ha satt hans egne betingelser. Han forlangt helt spesielt «respekt for Konstitusjonen og lovene, respekt for rettsstaten ... (og) vår totale og absolutte forpliktelse til å fordømme vold, og volden har mange ansikter: Politisk vold, slik vi fikk kjenne den den 18. oktober 2019, men også organisert kriminalitet, narkotikasmugling, terrorisme …»

Det må påminnes at Piñera i oktober 2019 bokstavelig talt erklærte «krig» mot de massive antikapitalismedemonstrasjonene, der han utlyste en unntakstilstand og utplasserte tropper på gatene for første gang siden general Pinochets 17-år-lange fascist-militærdiktatur.

I månedene som fulgte ble tre dusin mennesker drept av de undertrykkende sikkerhetsstyrkene, mens 3 800 ble sykehusinnlagt på grunn av alvorlige skader forårsaket av kuler, tåregassbeholdere og køllebanking. Av de 11 389 menn, kvinner, ungdommer og barn som ble pågrepet og varetektsfengslet, rapporterte 2 146 om en eller annen variant av seksualisert vold, tortur eller annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling, og alle opplevde overdreven bruk av makt.

Amnesty International avslørte i 2021 at av 10 813 klager på menneskerettighetsbrudd innmeldt til påtalemyndigheten, hadde bare 14 saker resultert i domfellelser mot statsagenter. Barneombudskontoret rapporterte at av de mer enn 3 470 barn og ungdommer som hadde blitt utsatt for brudd på menneskerettighetene, hadde bare to saker resultert i domfellelse.

Dette er nå eldgammel historie for Boric, som var enig med Piñera i at det var nødvendig å fordømme vold generelt. «Vold må utelates fra den demokratiske verktøykassa,» samstemte Boric, og likestilte dermed de legitime bestrebelsene til millioner av studenter og arbeidere som søkte en slutt på ekstrem sosial ulikhet, med massemordet og torturen begått av de undertrykkende politi- og militærstyrkene, væpnet til tennene for å forsvare kapitalismen.

I en overtyre til de ultra-høyre og direkte fascistiske partiene som motsatte seg å signere enhver pakt som ikke klart og eksplisitt klandret [Allendes] Unidad Popular for kuppet, sa Boric: «Vi kommer til å gjøre den innsatsen slik at alle av oss, uten innvendinger, men med en overbevisning for framtiden angående vårt hjemlands velferd, sammen forplikter oss til å verdsette og ta vare på demokratiet, og å respektere menneskerettighetene på en uinnskrenket måte.»

Pagina 12 rapporterte at fjerningen i juli av Patricio Fernández som rådgiver for arrangeringen av minnebegivenhetene var et vendepunkt for høyresiden, «som framhever ånden han (Fernández) hadde til hensikt å gjennomsyre datoen med».

I et fjernsynskringkastet intervju antydet den «uavhengige sosialisten» Fernández at Pinochet og militærkommandoen handlet med gode intensjoner da de lanserte kuppet. «Jeg mener hovedutfordringen vi står overfor på nåværende tidspunkt er at historien vil kunne fortsette å diskutere hvorfor det skjedde, eller hva som var årsakene og motivasjonene for dette coup d’état. ... Det vi kan prøve å bli enige om er at hendelser etter dette kuppet er uakseptable i enhver siviliserende pakt,» sa han. Han hadde kommet med lignende uttalelser tidligere.

Foreningen for pårørende til de internerte og forsvunnede og Foreningen for pårørende av henrettede politikere, begge dominert av det stalinistiske Chilenske kommunistpartiet, krevde sammen med ei rekke stalinistiske lovgivere hans avgang. Men som El País helt rett bemerket, Fernández luftet bare det som har vært regjeringens offisielle linje – som inkluderer stalinistene – som effektivt sett oppfordrer til å sameksistere med høyresidens foretukne tolkning av kuppet.

Regjeringens iver etter å imøtekomme dypt autoritære og antidemokratiske politiske krefter kan ikke overvurderes. Pseudo-venstre og stalinistene er begge del av team-«kapitalisme», men utfører forskjellige funksjoner i henhold til en politisk arbeidsdeling. Stalinistene framstår som voktere av «menneskerettighetene» og kritiserer regelmessig høyresiden. Men når kapitalismen trues, da stiller de alle opp for å forsvare den.

Dette er billedlig eksemplifisert av det siste regjeringsframsatte lovforslaget vedtatt i begge Kongressens kamre, som kriminaliserer alle former for beslagleggelse av landområder, inkludert de foretatt av hjemløse; universitetsstudenters okkupasjoner av skolebygninger; arbeidsplass- og fabrikkokkupasjoner og aksjoner foretatt av mapuche-urbefolkningen for å gjenvinne deres forfedres land. Loven pålegger ikke bare heftige fengselsstraff, men det innvilger eiendomsbesittere rett til å anvende dødelig makt til forsvar av privat eiendom.

Som WSWS har bemerket, landokkupasjoner har en dyp betydning både på landsbygda og i urbane sentre. De ble et av de revolusjonære konfrontasjonspunktene på 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, nettopp på grunn av det chilenske borgerskapets oligarkiske og reaksjonære karakter og dets historisk manglende evne til å løse selv de mest grunnleggende demokratiske og sosiale forlangender. I dag forbereder Boric «legale» berettigelser for represjon i påvente av et revolusjonært utbrudd over det fundamentale spørsmålet om bolig og eiendomsrett til land. Den permanente Unntakstilstanden, med utplassering av militæret mot den marginaliserte mapuche-befolkningen som gjenvinner deres forfedrenes landområder, er del av dette.

Antiusurpasjonsloven kommer i hælene på en hel mengde andre politistat-lover som også er godkjent av de såkalt «venstreorienterte» lovgiverne, inkludert militærets og politiets innvilgelse av en lisens til å drepe [engelsk tekst] og besørgingen av tilbakevirkende juridisk immunitet mot rettslig påtale – 10 Carabinero-beetjenter er allerede frifunnet i flere saker; kraftig utvidelse av arsenalet av Carabineros militariserte polititropper; innrømmelser til militæret av økte roller i offentlige ordensfunksjoner; utplasseringen av militæret for å beskytte «kritisk infrastruktur» og tillatelse til de væpnede styrkene og politiet for med vold å kunne avvise flyktninger som forsøker å krysse grensene mot Peru og Bolivia.

Når det gjelder utenrikspolitikken utstedte Boric-regjeringen en krypendee uttalelse der de takker Biden-administrasjonen for at den i forrige måned hevet graderingen på to CIA-mapper fra den 8. og den 11. september, som ytterligere bekreftet det alle allerede visste: At etterretningsbyrået holdt Det hvite hus godt informert om forberedelsene til og gjennomføringen av kuppet. Den chilenske regjeringen hevdet at denne gesten – som etterlater mengder av langt mer belastende filer fortsatt under lås og slå – «promoterer søket etter sannheten, og forsterker vår nasjons forpliktelse til demokratiske verdier».

Hvilke «demokratiske verdier»? Chile er tross alt bare én av dusinvis av nasjoner som fortsetter å lide under amerikansk imperialismes aggresjon, inkludert regimeskifter, attentatskonspirasjoner, militære intervensjoner, invasjoner og kriger. Men selv før han tiltrådte embetet, demonstrerte den tidligere studentradikaleren Gabriel Boric hans bona fides og talte på vegne av Washingtons utenrikspolitiske mål mot Venezuela, Nicaragua og Cuba i regionen. Siden han tiltrådte, har han trofast stilt opp for Washingtons pådriver for krig mot Russland.

På 50-årsmarkeringen for statskuppet blir de chilenske massene konfrontert med de samme grunnleggende politiske og økonomiske betingelsene som ga opphav til det. Politistat-tiltakene vedtatt av Borics Apruebo Dignidad er i forberedelser til utbrudd av klassekamp og enorme sosiale konvulsjoner med utspring i verdensøkonomiens dype krise og dens innvirkninger på Chile.