Washingtons og de europeiske stormaktenes støtte til Israels genocid-krig mot palestinerne i Gaza og de overhengende utsiktene til en amerikansk krig med Iran har provosert fram ei desperat krise i den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğans regjering.

Etter at Israel-Gaza-krigen brøyt ut 7. oktober bestrebet Erdoğan seg initielt for å blokkere en massebevegelse mot de israelske bombeangrepene mot Gaza. Tyrkisk opprørspoliti angrep solidaritetsprotester for Gaza, samtidig som Erdoğan oppfordret til «de-eskalering» og en «våpenhvile», og likestilte palestinernes vold med den imperialiststøttede israelske staten. Men da det israelske regimet ignorerte hans oppfordringer om «tilbakeholdenhet», og med raseriet som utviklet seg i det overveldende flertallet av det tyrkiske folk, ble han onsdag tvunget til plutselig å endre hans politiske orientering.

I en tale han holdt på et møte i hans parti, sa Erdoğan: «Vi har gjort alt hva vi kunne for at denne krisa ikke skal eskalere ytterligere, og det vil vi fortsette å gjøre. ... Vi har klart uttalt at vi aldri godkjenner noen handlinger mot sivile, inkludert israelske sivile, uansett hvem som utfører disse handlingene.» Han la til: «Vi har ikke noe problem med staten Israel, men vi har aldri og vil aldri godkjenne israelsk undertrykking og deres handlingsmåter, som ligner de fra en organisasjon snarere enn en stat.»

Etter å ha uttalt at han ikke har noe problem med sionistregimet, med dets eksistens basert på frarøvelsen og nå den etniske renskingen av palestinere, fortsatte Erdoğan: «Israel har siden 7. oktober bedrevet en av de blodigste, mest grufulle og mest voldelige angrep i historien, mot de uskyldige menneskene i Gaza... Bare dette faktum er nok til å vise at intensjonen ikke er å beskytte seg selv, men en brutalitet som er målrettet for å begå en bevisst forbrytelse mot menneskeheten.»

Erdoğan hadde nylig gjenopprettet diplomatiske tilknytninger med den israelske regjeringen for å dele energiressursene i det østlige Middelhavet, og ekskludere palestinerne fra dem. Nå beskyldte han imidlertid Tel Aviv for å misbruke hans gode intensjoner og kansellerte et tidligere planlagt besøk. Han kunngjorde at det første massemøtet i protest mot Gaza-krigen arrangert av hans Parti for rettferdighet og utvikling (AKP) vil bli holdt i Istanbul 28. oktober.

Erdoğan avviste i hans tale en av imperialistmaktenes hovedbegrunnelser for den israelske massakren i Gaza. Han sa: «Dette Israel dreper barn, vi har sett disse barnas betingelser, og vi vil aldri tillate at de blir revet i stykker, for vi har en andel av menneskelighet... Hamas er ikke en terroristorganisasjon; det er ei gruppe for frigjøring og med mujahediner som slåss for å forsvare deres landområder og innbyggere.»

Lior Haiat, talsperson for Israels utenriksminister, fordømte Erdoğans uttalelser på hans X/Twitter-konto. Haiat skrev: «Den tyrkiske presidentens forsøk på å forsvare terroristorganisasjonen [Hamas] og hans provoserende ord vil ikke endre brutaliteten og den absolutte sannheten som hele verden har sett: Hamas er lik ISIS», den Al Qaida-tilknyttede Islamske staten i Irak og Syria.

Den israelske staten og imperialisthovedstedene fornemmer klart og tydelig at Erdoğans tale truer deres politiske orienteringer i regionen. Erdoğan angrep faktisk helt poengtert Washington, etter å ha kritisert USAs utplassering av hangarskip til regionen, der han sa: «Alle aktører må handle ansvarlig for å forhindre at krigen spres, og stormakter utenfor regionen må slutte å helle bensin på bålet, under påskudd om solidaritet med Israel.»

Den tyrkiske regjeringen er faktisk helt forferdet over den nært forestående utsikten til at imperialistmaktene kaster hele Midtøsten ut i krig. Samtidig som Erdoğan talte dro den tyrkiske utenriksminister Hakan Fidan til Doha, Qatar, hvor han sa: «Vår region er bokstavelig talt på et vippepunkt. Den nåværende tilstanden vil enten føre til en større krig eller en større fred. Alle de jeg snakker med deler denne vurderingen, selv om de ikke sier det offentlig.»

NATO-imperialistmaktenes støtte til genocid i Gaza og deres trussel om å angripe Iran stiller det tyrkiske borgerskapet overfor et umulig dilemma. På den ene siden har det de tetteste bånd til imperialismen og har i flere tiår hevdet sine utenrikspolitiske interesser gjennom NATO. På den andre siden er det praktisk talt umulig for den tyrkiske regjeringen å skulle slutte seg til de andre NATO-maktene for å støtte et genocid i Gaza og føre en USA-ledet krig mot Iran.

For det første, en slik fullstendig kriminell politikk må avvises av det overveldende flertallet av det tyrkiske folk – framfor alt av arbeiderklassen. Forøvrig, en slik politikk ville også true den tyrkiske styringsklassens fundamentale interesser.

Tyrkia, som deler ei lang landgrense med Iran, er hjemstavn for USA-NATO-flybasen Incirlik i Adana, og radarbasen Kürecik i Malatya. Disse basene kan lett bli mål for iranske angrep dersom det skulle bryte ut krig mellom USA og Iran.

Det tyrkiske borgerskapet frykter at en seier i en Midtøsten-krig ført av Washington og Tel Aviv, som begge støtter kurdisk-nasjonalistiske militser på Tyrkias grenser i Irak og Syria, kan føre til dannelsen av en kurdisk stat. Det tyrkiske borgerskapet har imidlertid historisk sett vært villig til å gå til de mest vidtrekkende tiltak for å blokkere framveksten av en kurdisk stat, og opprettholde undertrykkingen av kurderne inne i Tyrkia.

Ledende tyrkiske embetsrepresentanter diskuterer derfor militær intervensjon mot Israel eller andre NATO-allierte i regionen.

Erdoğan advarte i hans tale for at tyrkisk militær intervensjon er under vurdering, og uttalte: «Vi, som et land og en nasjon, vil fortsette å rope ut sannheten, og bruke alle de politiske, diplomatiske og, om nødvendig, militære midler for dette formålet.»

Devlet Bahçeli, partileder for det høyreekstreme Nasjonalistbevegelsens parti (MHP) som de facto er koalisjonspartner med Erdoğans AKP, oppfordret sist søndag til en militærintervensjon i Gaza. Han uttalte: «Dersom en våpenhvile ikke kan oppnås innen 24 timer, om ikke angrepene stopper, om bomber fortsetter å slippes over de undertrykte, da må Tyrkia raskt skritte inn og gjøre det som kreves av landets historiske, humanitære og religiøse ansvarsforpliktelser. Det å påta seg oppdraget med å beskytte, og Gazas beskyttelse er våre forfedres arv.»

Erdoğan knyttet hans kritikk av imperialiststøtten for Israels forbrytelser mot menneskeheten i Gaza til planlagte angrep på kurdiske militser i Syria eller Irak, som han fordømmer som terrorister.

Han sa: «Med operasjonene vi utfører ved å si ‹Vi kan komme ei natt, helt plutselig›, vil vi forhindre prosjektene som søkes realisert gjennom terroristorganisasjoner og knuse deres hoder. … Selv om de ikke akter det statskunst og folkeretten krever, vil vi aldri gi opp å ville oppfylle det vår verdighet forlanger at vi gjør. Vi vil fortsette å ødelegge terrorkorridoren som søkes etablert langs våre grenser, og stå opp mot de skitne kampanjene som føres mot vårt land og vår tro.»

Imperialistmaktenes grønne lys til det israelske regimet for genocid i Gaza river i stykker institusjonene som imperialismen har dominert regionen med i flere tiår. Mer innsiktsfulle imperialistkommentatorer advarer mot NATO-alliansens mulige kollaps.

Douglas MacGregor, pensjonert oberst fra US Army, sa i en kommentar til Erdoğans tale: «Han advarer israelerne og han advarer oss, og sier ‹dere leker med ilden, og dere kommer til å få en fullskala krig›. Det er budskapet. Jeg håper vi forstår det. Vi, ved å plassere et hangarskip … i det østlige Middelhavet og et annet et enten i Persiabukta eller i Rødehavet, prøver å provosere folk som president Erdoğan og mullahene som styrer regjeringen i Iran.»

MacGregor la til at krigsopptrappingen reiser seriøse farer for Israel: «Det setter virkelig scenen for en større regional krig, dét er anliggendet akkurat nå. Og vi har alltid en tendens til å glemme at tyrkerne har den største hæren i NATO, og et veldig stort luftvåpen. De har ikke så mange missiler og raketter i sitt arsenal som Iran har. Men om man setter Iran sammen med Tyrkia, og de skulle ende opp i en koalisjon som inkluderer halvøy-araberne … vel, da er scenen satt for noe som jeg tror kunne ende opp med å ødelegge den israelske staten.»

Menneskeheten er konfrontert med et sammenbrudd av det imperialist-dominerte kapitalistiske nasjon-stat-systemet i Midtøsten. Verken Erdoğans eller noen annen kapitalistregjering har noe perspektiv for fredelig å forene de mange befolkningsgruppene i regionen – arabiske, jødiske, tyrkiske, kurdiske og iranske. Den oppgaven tilfaller arbeiderklassen, der den mobiliserer for en internasjonal bevegelse mot imperialisme, krig og kapitalisme, og slåss for å bygge De forente sosialistiske stater av Midtøsten.