Avstemmingen i Representantenes hus om å sensurere representanten Rashida Tlaib (Demokrat fra Michigan) og tildele henne en offisiell reprimande for hennes motstand mot det israelske genocidet i Gaza er et enestående angrep på demokratiske rettigheter. Tlaib, den ensomme palestiner-amerikaneren i Huset, er den første representanten siden borgerkrigen som blir sensurert for å uttale seg om hennes politiske tro og oppfatning. Tjueto Demokrater og nesten alle Republikanere deltok i avstemningen om sensurering.
World Socialist Web Site og Socialist Equality Party opponerer mot og fordømmer denne sensuren. Til tross for våre grunnleggende meningsforskjeller som sosialister, med Det demokratiske partiets kongresskvinne, ser vi denne handlingen som del av en systematisk bestrebelse fra Biden-administrasjonen, dens NATO-allierte og kapitalistregjeringer over hele verden, for å undertrykke en massiv protestbevegelse som utvikler seg mot Israels genocid på palestinere. Ved å oppfordre til våpenhvile i Gaza gjør Tlaib ikke mer enn å gi uttrykk for følelsene, ikke bare til hennes egne velgere, men til flertallet av den amerikanske befolkningen.
Det hvite hus står fritt til å sende bomber for å slakte palestinske barn – uten engang å rapportere hvor mange – og kongressmedlemmer som senator Lindsey Graham står fritt til å forfekte en «total krig» mot det han kaller «den mest ekstremistiske befolkningen på jorden». Men verbal kritikk av det som helt klart er et genocid og et massivt brudd på folkeretten kan ikke tillates.
Avstemmingen kommer midt under massedrap i Gaza, med mer enn 10 000 palestinere drept av israelske bomber, raketter og artillerigranater, de aller fleste av dem kvinner, barn og eldre. Dette dødstallet er satt til å skyte i været når Israel Defense Forces (IDF) presser fram med sin bakkeinvasjon og strammer løkka rundt Gaza by, den lille enklavens største befolkningssenter.
Som respons har millioner av mennesker på alle bebodde kontinenter gått ut i gatene i samtidige globale masseprotester. Bare forrige helg marsjerte 300 000 mennesker i Washington D.C., og beskyldte USAs president Joe Biden for genocid.
Aksjonen fra Representantenes hus er del av ei global bølge av angrep på demokratiske rettigheter, der alle stormaktene forflytter seg til å forby de eskalerende folkeprotestene mot det israelske militærets angrep mot en stort sett forsvarsløs befolkning. Disse regjeringene er i krig med sitt eget folk, der motstanden mot Gaza-genocidet er utbredt.
I Storbritannia forsøker Conservative-regjeringen å forby demonstrasjoner som har mobilisert så mange som en halv million mennesker, som innenriksminister (sjefpolitiminister) Suella Braverman har utskjelt som «hatmarsjer».
I Tyskland er visning av palestinske flagg og andre symboler forbudt, sammen med bilder av Gaza-ofre og brosjyrer og plakater med slagord til støtte for palestinsk motstand mot israelsk undertrykkelse. Over hele Europa møter masseprotester mot blodbadet i Gaza offisiell undertrykkelse og sensur. I India, med en muslimsk befolkning på mer enn 200 millioner, har Narendra Modi-regjeringen forbudt protester mot Gaza-drapene i Kashmir, den eneste staten med muslimsk flertall.
I alle disse landene framsettes den samme falske påstanden av kapitalistregjeringer og selskapsmedier: At motstand mot det israelske slaktet utgjør antisemittisme, at dem som demonstrerer mot genocid faktisk er motivert av fiendtlighet mot det jødiske folk – selv om demonstrantene selv er jøder!
Et viktig våpen i denne svertekampanjens arsenal har vært påstanden at talekoret/sangen tatt opp av mange marsjer, og vist på utallige plakater – «Palestine will be free – from the river to the sea» – er en kodet oppfordring for utryddelse av jøder som bor i Israel. Det var hovedargumentet som ble framsatt under debatten i Representantenes hus om sensurresolusjonen mot Rashida Tlaib.
«Fra elva til havet» er et mangeårig slagord fra motstandsbevegelsen for Palestina og er et uttrykk for perspektivet om å frigjøre det palestinske folket fra sionistisk undertrykkelse over hele landområdet fra Jordanelva og til Middelhavet, som omfatter bl.a. Vestbredden, Gaza og den nåværende staten Israel.
WSWS oppfordrer til en slutt på den reaksjonære sionistiske kapitaliststaten, hvis eksistens er basert på kolonialistisk tyveri av palestinsk land. Den har blitt opprettholdt i 75 år gjennom brutal undertrykkelse, med uopphørlige voldshandlinger som nå kulminerer i et direkte folkemord. Påstanden at motstand mot den israelske statens massemord er «antisemittisme» er ei foraktelig løgn, og en injurie mot jødiske folk.
Vi tar til orde for opprettelsen av en demokratisk, sekulær stat over hele det palestinske territorium der dagens israelere og arabere, uansett av vilken religiøs overbevisning, eller ingen, har like rettigheter og lever side om side. Dette er uatskillelig knyttet til kampen for De forente sosialistiske stater av Midtøsten, som del av den sosialistiske verdensrevolusjonen.
Sensuren av Rashida Tlaib er faktisk et forbud mot kritikk av den israelske regjeringens politikk. Det er imidlertid ikke et tiltak som bare er tatt til støtte for Benjamin Netanyahu og hans gjeng av fascister og religiøse ildsjeler. Israel fungerer som et instrument for amerikansk utenrikspolitikk. Landet er del av amerikansk imperialismes langt breiere krigsplan, som inkluderer USA-NATOs stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, og nå trusselen om en direkte konflikt med Iran, med bruk av Gaza-invasjonen som en utløser. Utover dette er det også de økte militære forberedelsene til krig mot Kina i Det fjerne østen.
John Kirby, talsperson for Det nasjonale sikkerhetsrådet, gjentok mantraet Bidens Hvite hus har omfavnet hver dag siden israelske bomber og missiler – de fleste levert av Pentagon – begynte å ramme Gaza. Den amerikanske regjeringen har ingen «røde linjer» når det gjelder hva Israel kan gjøre for å fortrenge, fjerne eller drepe palestinere. Massemord er den politiske orienteringslinja, ikke bare til det israelske regimet, men også til Biden-administrasjonen.
Etter hvert som USAs krigspådriver eskalerer vil det bli mange flere uttrykk for folkelig opposisjon, deriblant arbeidslivsaksjoner fra deler av arbeiderklassen for å forpurre produksjonen og distribusjonen av amerikanskproduserte våpen og krigsmateriell. Sensuren av Rashida Tlaib er et forebyggende angrep mot slik «innblanding» nedenfra.
Det er en historisk parallell til denne politiske linja med å forsøke å forby tale i frykt for dens appell til en politisk bevegelse som har vokende massestøtte. Mens Rashida Tlaib er det første amerikanske medlemmet av Huset som har blitt sensurert utelukkende for politiske ytringer, er det en annen representant som også ble sensurert for hans politiske handlinger. Representanten Joshua Giddings fra Ohio ble i 1842 sensurert for brudd på det som var kjent som «Kneblingsregelen», pålagt av flertallet av proslaveripartiet Det demokratiske parti i 1836, etter at en flom av begjæringer og resolusjoner mot slaveri hadde blitt sendt inn til Huset. Denne regelen, som gjaldt fram til 1844, forhindret enhver diskusjon eller forslag i Huset om emnet slavenes frigjøring.
Giddings introduserte ei rekke resolusjoner til støtte for 128 slaver som hadde gjort myteri og tatt kontroll over det amerikanske slaveskipet Creole i 1841. De avledet skipet fra sin kurs, som var fra Virginia til slavemarkedet i New Orleans, og tvang mannskapet til å seile dem til Bahamas, den gang et britisk territorium der slaveriet var avskaffet. Kolonimyndighetene der erklærte slavene frie, men den amerikanske regjeringen, under president John Tyler, saksøkte Bahamas for at de skulle returneres til slaveeierne.
Som historiker James Oakes skriver:
Giddings kolleger kongressmedlemmene stemte umiddelbart med mer enn to-til-én margin for å legge fram de ni resolusjonene hans, og sensurerte ham deretter for å ha introdusert slike skandaløse ideer i Representantenes hus. Men de femtitre stemmene som ble avgitt for resolusjonene var en ytterligere indikasjon på at konsepter og avskaffelsen av slaveriet trengte inn i den politiske hovestrømmen ... Giddings trakk seg fra Kongressen og dro tilbake til Ohio, hvor han stilte til gjenvalg og promte ble sendt tilbake til Representantenes hus av en jordskredsavstemming. (National Freedom: The Destruction of Slavery in the United States, 1861-1865, s. 25 og 26).
Medlemmene av Representantenes hus som stemte for å sensurere Rashida Tlaib, Biden-administrasjonens embetsrepresentanter som forsøker å kriminalisere propalestinske protester, enten det er på college campuser eller på gatene, og alle regjeringer rundt om i verden som bestreber seg for å undertrykke disse masseprotestene mot genocid, går følgelig i fotsporene til forsvarerne av slavokratiet før borgerkrigen. De er livredde for at enhver kommentar, selv fra et medlem av Kongressen, kan tjene som ei tent fyrstikk for den sosiale opposisjonens tennved.
Det er imidlertid for seint. Til tross for alle regjeringers bestrebelser for å mobbe og intimidere opponenter av det israelsk-imperialistiske genocidet i Gaza og for å kriminalisere protester, har en mektig massebevegelse mot imperialistisk krig oppstått og den vinner styrke.
Men sensuren av Tlaib må tas som en advarsel: Styringsklassen, desperat i møte med en voksende massebevegelse, vil ty til alle nødvendige virkemidler for å undertrykke folkelig opposisjon. Det er påtrengende nødvendig å utdype og utvide den globale bevegelsen mot genocidet i Gaza, ved å smelte den sammen med arbeiderklassens tiltakende streikebevegelsen og bevæpne den med et sosialistisk perspektiv.