Japans statsminister Fumio Kishida søker et toppmøte med Nord-Koreas leder Kim Jong Un, samtidig med voksende internasjonale uroligheter og innenlandsk ustabilitet. Trekket kommer der Kishidas godkjenningsvurdering har falt på grunn av en skandale i hans regjeringsparti og stigende spenninger på den koreanske halvøya næret av den USA-ledede pådriveren for krig rettet mot Kina.

Kishida uttalte 9. februar i en tale til Den nasjonale diet at Tokyo foretok «ulike, konkrete» tiltak for å få til et toppmøte med Kim. Han sa til parlamentet: «Jeg må avstå fra å gå inn i detaljer, men jeg arbeider vedvarende [med Nord-Korea] gjennom forskjellige kanaler.» Muligheten for samtaler ble åpnet etter 1. januar-jordskjelvet i Noto, da Kim sendte Japan en sjelden melding om sympati.

Tokyo ønsker tilsynelatende å holde et toppmøte for å løse anliggendet om Nord-Koreas bortføring av japanske statsborgere fra 1977 til 1983. Den japanske regjeringen har offisielt erkjent 17 bortførte eller mistenkt bortførte, selv om det kan være flere. De ble angivelig kidnappet for å lære spioner japansk språk og kultur, eller som koner for utenlandske avhoppere som levde i nord. Fem fikk i 2002 reise tilbake til Japan etter et toppmøte mellom statsminister Junichiro Koizumi og Kim Jong Il, faren til Kim Jong Un. Pyongyang opplyser at åtte andre har gått bort, og fire som aldri ble bortført.

Financial Times (FT) rapporterte tirsdag at ulike diskusjoner mellom Tokyo og Pyongyang har funnet sted, blant annet gjennom en kanal i Beijing, da de to landene ikke har formelle diplomatiske relasjoner. Men mens Kishida presser på for noen konkrete resultater om bortføringsanliggendet, har Kim-regimet angivelig nektet å addressere det.

Tokyo hadde ifølge FT angivelig ikke informert USA om deres samtaler med Pyongyang. Så langt har Washington unngått offentlige kommentarer som ville avsløre eventuelle sprekker i den de facto trilaterale militæralliansen mellom USA, Japan og Sør-Korea som de tre landene har bygget etter krigstoppmøtet på Camp David i august i fjor.

Christopher Johnstone, en tidligere CIA-representant og Japan-analytiker ved Center for Strategic and International Studies (CSIS), som har tette forbindelser til den amerikanske staten, kalte imidlertid samtalene mellom Tokyo og Pyongyang en «belastet eksersis». I en underforstått irettesettelse til Tokyo la han til: «Åpenhet på forhånd med både Washington og Seoul vil være kritisk – spesielt om eventuelle insentiver Japan kunne vurdere for å bringe Nord-Korea til bordet.»

Hva enn spenningene er som finner sted bak kulissene er det voksende bekymringer i Tokyo om sannsynligheten for at nok en Trump-administrasjon kommer til makten i USA, spesielt gitt det kraftige fallet i støtte for president Joe Biden. Dette er i ikke liten grad på grunn av Bidens støtte til Israels genocid i Gaza.

Reuters rapporterte 2. februar, basert på intervjuer med seks ikke-navngitte japanske regjeringsrepresentanter, at Tokyo arbeidet med å kontakte Trump-kampanjen for å oppnå innsikt om hans potensielle framtidige regjering, men hadde så langt blitt avvist.

Tokyo synes å være bekymret for at Trump kan oppheve de siste årene med voksende militært samarbeid med Washington og Seoul, og potensielt kutte ut Japan for å inngå en avtale med Beijing og samtidig redusere støtte for Taiwan. For å få egget Beijing inn i en krig har USA og Japan undergravd «Ett Kina»-politikken, som fastslår at øya er en del av Kina.

Reuters uttalte: «De japanske embetsrepresentantene sa de ikke hadde noen spesifikk kunnskap om Trumps planer, men de baserte deres bekymringer på hans offentlige kommentarer, og handlinger i løpet av hans presidentperiode fra 2017 til 2021, der han unngikk noe multilateralt samarbeid, forsvarte hans relasjoner til autoritære ledere som f.eks. Kinas Xi Jinping, og uten hell søkte en nukleær avtale med Nord-Koreas leder Kim Jong Un.»

I tillegg, mens Japan og Sør-Korea de siste årene har forfulgt tettere relasjoner til NATO der de støtter USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og forbereder å starte en krig mot Kina, har Trumps kommentarer om NATO, inkludert på en nylig valgkampbegivenhet, utvilsomt forverret japanske embetsrepresentanters bekymringer. Trump hevdet 10. februar at han ville tillate Russland å «gjøre hva faen de vil» med NATO-nasjoner som ikke oppfyller Washingtons krav om økte militærutlegg.

Tokyo er også bekymret for at Trump kunne fornye hans proteksjonistiske «America First»-handelskrig mot både Kina og amerikanske allierte, som kunne inkludere nye tolltariffer mot japanske selskaper mens han krever at Japan betaler mer for å være vertskap for amerikanske tropper. Trump har allerede uttalt at dersom han blir valgt vil han blokkere Nippon Steels nylige oppkjøp av US Steel, en avtale verdt $ 14,9 milliarder.

Ved å implementere disse tiltakene ville Trump bare forfølge interessene til amerikansk imperialisme mer åpent og nakent enn Biden og demokratene. Ved å rekke ut til Pyongyang legger Tokyo beredskapsplaner for å sikre deres egne imperialistinteresser i regionen Indo-Stillehavet. Dette inkluderer å presse fram med deres planer for remilitarisering, som involverer en de facto dobling av militærutleggene til to prosent av BNP innen 2027.

Kishida-administrasjonens fokus på det nordkoreanske bortføringsanliggendet tjener det endelige målet om remilitarisering, samtidig som det avleder offentlig oppmerksomhet fra pengeinnsamlingsskandalen som siden november har herjet regjereringspartiet Liberal Democratic Party (LDP). LDPs Diet-medlemmer har blitt beskyldt for å underrapportere inntekter fra innsamlingsarrangementer og har deretter mottatt disse pengene som kickbacks. I forrige måned ble flere LDP-medlemmer tiltalt uten arrestasjon, og en annen ble arrestert under mistanke om å ha ødelagt bevis.

Som resultat svever Kishidas godkjenningsvurdering i området 20 prosent, som kan påvirke hans evne til å forbli ved makten foran et ledervalg i LDP i september. Hans administrasjon føler uten tvil at den må oppnå en slags politisk seier. Neste generalvalg er planlagt for oktober 2025.

Ved å reise bortføringsanliggendet appellerer Kishida også til ytre høyre-grupper i Japan som utnytter kidnappingene for å fremme deres egne reaksjonære agendaer. Dette inkluderer å revidere konstitusjonens Artikkel 9, som forbyr Japan å stille et militær eller føre krig. Disse gruppene, inkludert dem innen LDP eller som er godt tilknyttet regjeringspartiet, besørger et avgjørende grunnlag for støtte til politikere som Kishida. Som sådan er målet ikke å løse anliggendet, men å bruke det for å promotere Japans remilitarisering, samtidig som det piskes opp antinordkoreansk sentiment for å rettferdiggjøre krig.

Kishida er ikke den første japanske statsministeren de siste årene som har forsøkt å få til et toppmøte med Kim Jong Un, selv om det siste slike toppmøtet mellom Koizumi og Kim Jong Il var for nesten to tiår siden. Både regjeringene til Shinzo Abe og Yoshihide Suga forsøkte å møte Kim Jong Un for å forfølge den samme politiske agendaen.

Det siste japanske budet på et toppmøte med Nord-Korea er et symptom på den underliggende skjørheten til imperialistallianser der hver forfølger deres egne nasjonalistiske rovinteresser og der bølgene allerede merkes i styringskretser rundt om i verden, som stammer fra den politiske krisa rundt USA-valget.