Portugals høyreorienterte Sosialdemokratiske parti, Partido Social Democrata (PSD), vant svært knepent i søndagens portugisiske valg, der stemmene for det nyfascistiske partiet Chega (Nok) økte. Valgresultatet var et rungende nederlag for det regjerende Sosialistpartiet, Partido Socialista (PS), som mistet sitt absolutte flertall av 117 representanter i den lovgivende forsamlingen med 230 seter, som partiet hadde siden 2022.

PSD fikk 29,8 prosent av stemmene, PS 28,7 prosent og Chega oppnådde 18,2 prosent. Det høyreorienterte Liberale initiativet, Iniciativa Liberal (IL), fikk 4,9 prosent oppslutning, middelklassens pabloistiske Venstreblokk, Bloco de Esquerda (BE), fikk 4,4 prosent, og den stalinistisk-ledede Demokratiske enhetskoalisjonen, Coligação Democrática Unitária (CDU), oppnådde 3,2 prosent. Sammenlignet med forrige valg, som PS vant med 41 prosent av stemmene, var den viktigste endringen en massiv forskyvning av stemmene fra PS til Chega, som steg fra 7 til 18 prosent.

Per søndags kveld var det uklart hvilken regjeringskoalisjon som kunne oppstå, med 11 seter enda ikke tildelt, deriblant for stemmene fra portugisere bosatt i utenlandet. PSD var tildelt 77 seter i parlamentet, PS 75, Chega 46, IL 8, BE 5 og CDU 3. Da stemmeopptellingen begynte erklærte PS-representanter at de ville forbli i opposisjon, slik at den neste regjeringen ville bli en høyreorientert regjering, men PSD hadde også tidligere utelukket å danne en regjeringskoalisjon med Chega.

Ikke desto mindre, det er åpenbart at et portugisisk valg for første gang siden omveltingen i Nellikerevolusjonen i 1974 av regimet etablert av fascistdiktatoren António de Oliveira Salazar, har resultert i en seier for en høyreorientert koalisjon der ytre høyre-krefter spiller en sentral rolle.

Dette er produktet av den reaksjonære rollen spilt av PS og partiets middelklasse, pseudo-venstre-allierte, BE og det stalinistiske Portugisiske kommunistpartiet (PCP). Pseudo-venstre-partiene har siden 2015 støttet påfølgende PS-regjeringer som brutalt angrep arbeiderklassen – påla dype EU-innstramminger, påla en politikk for masseinfeksjon med Covid-19 og støttet NATO-krigen med Russland i Ukraina. PS forsøkte gjentatte ganger å forby og angrep brutalt protester og streiker, inkludert å kalle ut hæren for å knuse en landsomfattende trailersjåførstreik.

Big business-partiet PS og dets pseudo-venstre-allierte blir avslørt som bitre og målbevisste fiender av arbeiderklassen. Uten en trotskistisk opposisjon i arbeiderklassen til PS-regjeringen er imidlertid nyfascisme den politiske kraften som er igjen for å utnytte det dype raseriet og bitterheten mot pseudo-venstre-partiene.

BE-representanten Fabian Figueiredo la skylden for nederlaget på PS’ historikk siden 2022-valget, der BE- og PCP-stemmene kollapset og PS fikk et absolutt flertall. Figueiredo sa: «De to årene med en PS-regjering med absolutt flertall påla landet en dyp høyredreining som Venstreblokka prøvde å motsette seg hver dag i denne valgkampen, med forslag, alternativer og ideen at det er mulig å gi Portugal ei annen framtid og bygg et sterkere, mer samlet land der det absolutte flertallet mislyktes.»

Figueiredos påstand at det skarpe høyreskiftet begynte i 2022, etter at PS ikke lenger teknisk trengte støtte fra BE og PCP for å regjere, er ei politisk løgn. I realiteten ble mange av de mest brutale angrepene på arbeiderne – EUs innstrammingstiltak, bruken av hæren mot trailersjåførenes streik og Covid-19-infeksjonspolitikken – utført før 2022, da PS fortsatt var formelt i sin geringonça-allianse («innretning») med BE og PCP. Middelklassens velstående akademikere og fagforeningsbyråkrater i BE blir avslørt for arbeiderne som redskaper for sosial reaksjon.

Selv under opptakten til dette siste valget, da PS gjennomførte en voldsom høyreorientert politikk etter Figueiredos egen innrømmelse, prøvde BEs topprepresentanter å alliere seg med partiet. Kort tid før 2024-valgene erklærte BE-leder Mariana Mortágua at hun ville være «glad for å ha en avtale» med PS og applauderte hennes partis geringonça-allianse med PS, og erklærte: «Vi gjorde noe viktig i 2015.»

Løgnene og hykleriet til reaksjonære, pseudo-venstre-partier som BE opprører massevis av mennesker, og nyfascistene blir overlatt å utnytte dette raseriet – som ikke finner noen venstreorientert utløp innen det portugisiske politiske etablissementet.

Avtroppende PS-statsminister António Costa prøvde å avvise valgresultatet, og hevdet det var «atypisk» og skyldte det på økningen i inflasjonen som utarmet arbeiderne: «Dette skapte en fornemmelse av generalisert mismot.» Han oppfordret til å «forstå hva som er strukturelt i framveksten av Chega, og hva som framkommer fra valg som vi kan se har en dypt atypisk konjunkturell kontekst.» Han avfeide framveksten av det ytre høyre som bare å gjenspeile en «proteststemme».

Ytre høyre-partier blir faktisk satt fram av styringsklassen, som utnytter befolkningens voksende harme, inkludert i arbeiderklassen, ikke bare i Portugal, men over hele Europa. Framveksten av Chega går hånd i hånd med Vox i Spania, Rassemblement national (Nasjonal samling) i Frankrike, Fratelli d'Italia (Italias brødre), og Alternative für Deutschland i Tyskland. Dette er framfor alt fordi disse partienes historiske røtter i arven etter den europeiske fascismen fra det 20. århundre gjør dem ideelt egnet til å promotere den krigspolitikken og det autoritære styret som kreves av de imperialistiske borgerskapene over hele Europa, og utover.

General António dos Santos Ramalho Eanes, valgt i 1976 som den første presidenten i Den portugisiske republikken etter fallet av Salazars Estado Novo, advarte i klare ord for at verdenssituasjonen er dårlig og forutså katastrofe for det portugisiske folket. «Jeg tror disse valgene er spesielt viktige», sa Ramalho Eanes, «ettersom verden er i en dårlig tilstand og truer med å bli verre». Han refererte til «økonomiske problemer, finansielle problemer, inflasjon, og gud forby, vi trenger det virkelig ikke, men også militære problemer».

«Vi må forberede landet, dets økonomi, det portugisiske folkets liv for en situasjon som denne,» sa han til journalister da han gikk for å stemme. Han forutså at «det portugisiske folk vil lide enormt».

President Marcelo Rebelo de Sousa oppfordret søndag, under avstemmingen, befolkningen til å stemme der de «retter oppmerksomhet til hva som skjer i utlandet». Sousa sa: «Hva som skjer der ute i framtiden» vil «ende opp med å bestemme resten». Han listet opp avgjørende spørsmål som: «Det amerikanske valget, de europeiske valgene, hva de vil bety for krigen i Ukraina, Midtøsten, spenningene i Rødehavet, verdensøkonomien, og nylig stigningen i priser og rentenivåer».

Der han talte fra hans offisielle bolig, Belém-palasset, erklærte Sousa at disse bekymringene hadde blitt «nesten fortiet eller bare blitt snakket om i det stille» og «tenkt på av alle, men uttrykt bare av svært få».

Dette utgjorde en innrømmelse fra Portugals president om at det politiske etablissementet holdt de avgjørende verdensspørsmålene – krig, Gaza-genocidet, kollapsen av levestandarder og den eksplosive økningen av sosial ulikhet – utenfor valget. Pseudo-venstre, PS, så vel som høyrepartiene var alle på linje med den aggressive politikken til NATO-alliansen i Ukraina og Midtøsten, selv der tusener protesterte mot Gaza-genocidet i Lisboa og byer over hele Portugal.

Kapitalismens fortsatte stup ut i krig, genocid, ytre høyre-styre og økonomisk krise kan ikke stoppes innenfor Portugals nasjonale grenser, eller noe annet land. Veien videre er å bygge en internasjonal, revolusjonær bevegelse i arbeiderklassen mot imperialistkrig og for sosialisme, basert på Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonales opposisjon mot pseudo-venstre.