Irans president Ebrahim Raisi advarte, der han onsdag talte under en militærparade i Teheran, at nye israelske angrep på Iran ville framprovosere en «massiv og hard respons». Han responderte på israelske trusler om igjen å bombe mål i Iran, der regionale spenninger øker over Israels genocidale angrep mot Gaza.

Israel bombet 1. april den iranske ambassaden i den syriske hovedstaden Damaskus, og drepte tre iranske militære toppoffiserer. Iran responderte lørdag på dette angrepet mot det som juridisk er iransk territorium med et motangrep mot Israel. I denne operasjonen, med kodenavnet Operasjon sant løfte, lanserte Iran 185 droner og avfyrte 36 cruisemissiler og 110 ballistiske missiler for å bombe militære mål inne i Israel.

Selv om ingen dødsfall ble rapportert i angrepet, som traff rullebaner og et transportfly på Israels flybaser Nevatim og Ramon, oppfordret Israels høyreekstreme regjering til massiv gjengjeldelse. «Israel mottak brei internasjonal legitimitet i kveld for å angripe Iran med uforlignelig kraft,» sa den israelske kulturministeren Miki Zohar på søndag. Zohar hevdet at Iran «har tatt av seg hanskene» og oppfordret Israel til å angripe «slangens hode, som arbeider for å ødelegge Israel».

Under onsdagens parade advarte Raisi at Teheran faktisk kunne gjengjelde framtidige israelske angrep på Iran med enda mer ødeleggende angrep. Han sa: «Operasjon sant løfte var et begrenset og ikke et omfattende tiltak. Dersom vi hadde utført en sterkere operasjon, ville ingenting blitt igjen av Israel.»

Israels genocid i Gaza og landets angrep på Iran, Syria og Libanon, støttet av NATO-maktene, setter Midtøsten og verden på randen av total krig. I en slik krig – i motsetning til tidligere kriger som de USA-ledede invasjonene av Afghanistan, Irak og Syria – kunne Israel og dets NATO-allierte raskt lide enorme tap.

Israelske embetsrepresentanter prøvde å berolige det israelske folket, som hørte eksplosjoner over Jerusalem og luftangrepsvarsler over hele landet, ved å si at 99 prosent av iranske mål ble skutt ned. Israel Defense Forces (IDF) hevdet de hadde «avvist» det iranske angrepet. Dette var imidlertid fordi IDF hadde forhåndsvarsler om angrepet, og amerikanske, britiske og franske skip og krigsfly hjalp dem med å skyte ned iranske mål.

Selv om offisielle amerikanske representanter i utgangspunktet benektet at Iran hadde gitt dem deres liste over mål i Israel, bekreftet tyrkiske tjenestemenn at Teheran 72 timer før angrepet hadde kontaktet dem, så vel som amerikanske og andre NATO-representanter, for å advare dem om det kommende iranske angrepet.

Israel baserte seg på deres allierte i NATO og regionen for å kunne avvise hoveddelen av angrepet. The Intercept skrev, med henvisning til amerikanske militære kilder: «Omfanget av den amerikanske militæroperasjonen er ukjent for den amerikanske offentligheten, men Pentagon koordinerte på lørdag et multinasjonalt, regionalt forsvar som strakk seg fra Nord-Irak til den sørlige Persiabukta. Under operasjonen skjøt både USA, Storbritannia, Frankrike og Jordan ned flertallet av de iranske dronene og missilene.»

Operasjonens finansielle kostnader var langt høyere for Israel og dets allierte enn for Iran. Den israelske generalen Ram Aminach sa Israel lørdag skjøt missiler for 4 til 5 milliarder shekel ($ 1,08 til $ 1,35 milliarder) for å treffe iranske mål. Tirsdag ba den amerikanske marinen om $ 1 milliard for å etterfylle ammunisjonen den hadde brukt på å skyte ned iranske droner. Kostnaden for Iran av lørdagens angrep, hovedsakelig utført av billigere, masseproduserte droner, var rundt $ 100 millioner.

Iran og landets allierte kan forøvrig gjennomføre større angrep som kunne overvelde de israelske forsvarsverkene. Hizbollah, en iransk-alliert milits i Libanon, angrep ikke Israel på lørdag, men har et arsenal av 150 000 til 200 000 missiler, inkludert hundrevis av langtrekkende ballistiske missiler for angrep på skip og bakkemål. Hizbollah forventes å skyte over 1 000 missiler per dag dersom Israel starter en krig med Libanon. Hva angår Iran, en stor internasjonal produsent av droner, inkluderer dets enorme missilarsenal over 3 000 langtrekkende ballistiske missiler.

Generalmajor Mohammad Baqeri, stabssjef for Irans væpnede styrker, sa at selv om Iran ikke planlegger ytterligere militæraksjon mot Israel, kan de igangsette større angrep. «Operasjonen er over fra vårt synspunkt, men de væpnede styrkene er beredt og vi vil handle om nødvendig,» sa han. «Vi var i stand til å gjennomføre en operasjon mot [det israelske] regimet ti ganger større enn denne, men vi prøvde å holde det på nivået av straff, og målrettet ikke befolkede og økonomiske sentre.»

Han advarte også om at Teheran ville respondere på amerikansk deltakelse i ytterligere israelske angrep mot Iran ved å bombe amerikanske militærbaser i Midtøsten.

Israel-Iran-konflikten er nær ved å utløse en regional og til og med en global krig. Washington og NATO-maktene intervenerer allerede for å støtte Israel. Utsiktene for en NATO-krig med Iran og landets allierte i hele regionen ville imidlertid også utgjøre uakseptable trusler mot Russland og Kina, og også risikere å trekke dem inn i krigen.

Russland har tropper i Syria, hvor de slåss mot NATO-støttede styrker som fører en krig for regimeskifte. Moskva utplasserte dem nylig til Golanhøydene, på grensa til Israel, tilsynelatende i frykt for et israelsk angrep på Libanon eller Syria.

Kina er avhengig av iransk olje for å operere sin økonomi og kjøper rundt 90 prosent av Irans oljeeksporter, som fortsatt er rammet av amerikanske sanksjoner som forbyr bruk av dollaren for å handle iransk olje. Kina signerte i 2021 en 25-årig vennskapsavtale med Iran som planlegger $ 400 milliarder i investeringer i iransk olje-, transport- og produksjonsinfrastruktur. Selv om vilkårene i traktaten ikke er offentlige, inkluderer den angivelig kinesiske militære garantier for Irans sikkerhet.

Den britiske imperialisttankesmia Chatham House konkluderte i en gjennomgang av lørdagens iranske angrep på Israel med at det hadde som mål å avskrekke Israel fra igjen å angripe Iran, ved å gjøre klart de potensielle konsekvensene av ytterligere militær eskalering. Den la til at angrepet også lot iranske styrker overvåke og analysere responsen og ytelsen til Israels og NATOs luftforsvarssystemer. Den skrev:

Hadde Irans intensjon vært å skade Israel, ville ikke landet ha brutt et kjerneprinsipp for militære operasjoner – overraskelseselementet. Men det gjorde det. Iran telegraferte sine intensjoner til Washington og flere arabiske og europeiske hovedsteder, og forsikret dem at angrepet ville være relativt begrenset.

I stedet for å anvende offensive taktikker som i betydelig grad ville utfordret og muligens overveldet israelske forsvarsverk, gjorde de det motsatte. Hadde Iran faktisk forsøkt å påføre Israel alvorlig smerte, ville det ha innlemmet en tyngre dose hurtigflygende og presisjonsstyrte ballistiske missiler, som hadde gitt Israel svært liten tid til å forberede seg ...

I tillegg var dette for Iran en svært nyttig eksersis i informasjonsinnhenting. Selv om det neppe er avgjørende, har Irans evaluering av Israels og partneres forsvar blitt langt bedre. … Iran foreviste bedre evner med sitt angrep enn landets motstandere vil være villige til å innrømme.

NATO-imperialistmaktene signaliserer imidlertid at de ikke har noen interesse av å dempe spenninger med Iran eller prøve å holde tilbake Israels høyreekstreme regjering. Mens de advarer Israel mot en for rask militær eskalering mot Iran på kort sikt, fortsetter de å bevæpne Israel, inkludert å bombe palestinske sivile i Gaza, og oppfordrer hensynsløst til økte sanksjoner og fortsatt militær aksjon mot Iran.

Storbritannias utenriksminister David Cameron reiste til Israel for å møte topptjenestemenn, inkludert statsminister Benjamin Netanyahu, og ønsket israelsk planlegging for ytterligere angrep på Iran velkommen. Han sa: «Det er klart at israelerne treffer en beslutning om å handle. Vi håper de gjør det på en måte som gjør så lite for å eskalere dette som mulig [og er] smart så vel som tøft.»

Cameron sluttet seg også til Washington i å oppfordre om sanksjoner mot Irans økonomi, som Frankrikes president Emmanuel Macron onsdag kalte en «plikt» for Frankrike og Europa.

Netanyahu signaliserte at han avviste dette rådet, og uttalte at mens han mottok «alle slags råd», ville Israel «treffe våre egne avgjørelser, og staten Israel vil gjøre alt som er nødvendig for å forsvare seg».