Et møte i Tokyo på mandag av Quadrilateral Security Dialogue (Quad), en de facto militærallianse av USA, Japan, India og Australia, truet Kina og proklamerte Washingtons besluttsomhet for å opprettholde sin dominans i Indo-Stillehavet, deriblant gjennom en ny marineoppbygging i regionen.

Møtet ble holdt på utenriksministernivå og inkluderte USAs utenriksminister Antony Blinken. I hans bemerkninger refererte Blinken til hele spekteret av amerikanske imperialistoperasjoner globalt, inkludert dens skyv for et kupp i Venezuela, dens stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina og «krigen i Gaza», dvs. det USA-bevæpnede og finansierte genocidet mot palestinerne.

Blinken og hans kolleger understreket imidlertid i deres separate bemerkninger og i fellesuttalelsen at Indo-Stillehavet er sentralt for imperialistisk geopolitikk. Australias utenriksminister Penny Wong erklærte at de USA-allierte sto overfor «de mest konfronterende omstendighetene i vår region på flere tiår».

Felleserklæringen inkluderte generelle fraser om «fred» og «velstand» i Indo-Stillehavet, som slike dokumenter alltid gjør. Men den sentrale drivkraften var en klar og krigersk fordømmelse av Kina.

Svært framtredende var en erklæring om viktigheten av FNs havrettskonvensjon, Convention on the Laws of the Sea, som USA alltid har nektet å undertegne, men som landet likevel bruker som en rambukk mot Beijing.

Quad-utenriksministrene uttalte: «Vi er alvorlig bekymret over situasjonen i Øst- og Sør-Kinahavet og gjentar vår sterke opposisjon mot alle ensidige handlinger som forsøker å endre status quo med makt eller tvang.» Dette var en knapt tilslørt referanse til mangeårige territorielle konflikter mellom Kina og land i regionen, spesielt Filippinene, som USA bevisst har oppildnet de 15 siste årene.

Uttalelsen la til: «Vi uttrykker også vår alvorlige bekymring for den farlige bruken av kystvaktskip og maritime militsfartøyer, den økende bruken av ulike typer farlige manøvrer og bestrebelser for å forpurre andre lands aktiviteter for utnyttelse av offshore-ressurser.»

Filippinene har i løpet av de siste månedene, med aggressiv amerikansk støtte, kommet til randen av åpen konflikt med Kina over atollen Second Thomas Shoal og andre omstridte atoller i Sør-Kinahavet.

Uttalelsen skisserte deretter ei rekke tiltak som samlet sett representerer en ytterligere marineoppbygging rettet mot Kina.

Disse inkluderte en «geografisk utvidelse» av tiltaket Indo-Pacific Partnership for Maritime Domain Awareness. Dette er i hovedsak et USA-ledet nettverk for intensiv overvåking av farvann og hav i regionen Indo-Stillehavet. Blinken erklærte at USA søkte å integrere seg inn i dette nettverket, som involverer «signal-lokaliseringsdata og satellittteknologi», og «land over hele regionen».

Blant de første prioriteringene er åpningen av et senter i Gujarat i India, for samling av informasjoner for regionen Det indiske hav, Information Fusion Center Indian Ocean Region, som skal samle overvåkingsdata fra deltakende land, med spesielt fokus på Sør-Asia. Den økende integreringen av India og spesielt landets marine inn i den USA-ledede krigspådriveren mot Kina er et av de sentrale formålene med Quad.

Lederne erklærte at de ville utvide marineøvelser i hele regionen, under betingelser der provoserende amerikanske allierte operasjoner, inkludert av Australia, har ført til nesten-sammenstøt med kinesiske styrker.

De forpliktet seg til å utvikle en «firedobbel maritim juridisk dialog», som skulle «fokusere vår ekspertise på internasjonal lov om maritime spørsmål til støtte for vår innsats for å opprettholde den regelbaserte maritime ordenen i Indo-Stillehavet». Det skulle bli et instrument for å styrke de territorielle kravene til kinesiske motparter som Filippinene, og for å søke å kriminalisere Beijings marineoperasjoner.

Det kinesiske utenriksdepartementet responderte med en uttalelse som beskyldte Quad-møtet for «kunstig å skape spenning, oppildne til konfrontasjon og begrense andre lands utvikling» og for å forsøke å sverte Kinas «normale militære utvikling og nasjonale forsvarspolitikk».

Responsen var utvilsomt motivert av det faktum at Quad-møtet var del av et breiere regionalt framstøt fra USA. Rett fra Tokyo fløy Blinken sammen med USAs forsvarsminister Lloyd Austin til Manila, for det første to-pluss-to ledermøtet i historien i amerikansk-filippinske relasjoner.

Blinken og Austin erklærte at de ville oppgradere deres allianse med Filippinene og kunngjorde en halv milliard dollar i militærbistand, som del av et fond på $ 2 milliarder godkjent av den amerikanske Kongressen for regionen, eksplisitt målrettet mot å «konfrontere den kinesiske aggresjonen».

Uka før Quad-møtet var Australia et spesielt fokus for denne offensiven. Den 26. juli holdt marinesjefene for Australia, Storbritannia og USA et fellesmøte i Perth, Vest-Australia, hvor de lovet å gjøre dypere en militæroppbygging under AUKUS-pakten mellom de tre nasjonene.

Marinesjefene utstedte et «Statement of Intent for Lethality», der de lovet å gå videre med planer om å oppgradere hvert av landenes marinekapasiteter. Dette inkluderer planer for Australias marineflåtes store anskaffelse av missil- og angrepsvåpen, så vel som anskaffelsen av atomdrevne angrepsubåter, under AUKUS-pakten, som først skal kjøpes fra USA og deretter utvikles i fellesskap med Storbritannia.

Gitt den intense politiske ustabiliteten i USA og Storbritannia, hadde møtet karakter av en forsikring fra det militære etterretningsetablissementet om at ingenting ville bli tillatt å komme i veien for den militære ekspansjonen.

En artikkel i Australian Financial Review bemerket, for eksempel, besøkets «enestående» karakter. «Sjefene for den amerikanske og den britiske marinen har beroliget Australia om deres forpliktelse til AUKUS, etter det nylige regjeringsskiftet i Storbritannia og de økende utsiktene til at Donald Trump kommer tilbake som amerikansk president,» erklærte den.

Besøket av amerikanske og britiske militærledere turnerte den strategisk lokaliserte HMAS Stirling marinebasen i Perth, Vest-Australia, grensende til Det indiske hav.

Sjefene understreket deres besluttsomhet for å fortsette med planer for utvidet baseutplasseringer av amerikanske og britiske marineressurser, inkludert atomdrevne og kjernefysiske angrepsubåter. Besøk av slike styrker har allerede begynt å akselerere, og Stirling er satt til å bli en de facto amerikansk og britisk marinebase seinest i 2027.

Amerikanske og britiske marinesjefer var deretter hovedtalerne på den årlige forsvars- og sikkerhetskonferansen, Indian Ocean Defence and Security Conference. Det tre dager lange arrangementet i Perth hadde tittelen «Hvor AUKUS møter Quad», og peker på Australias sentrale rolle, og spesielt Stirling-basen, for USAs bestrebelser for å omringe Kina militært.

Den australske forsvarsministeren Richard Marles hyllet samlingen som den «aller største samlingen for forsvarssikkerhet i Perth noensinne». Han understreket Perths «geostrategiske betydning» som «det bokstavelige omdreiningspunktet mellom Det indiske hav og Stillehavet», en by som ville bli «hjemstavn for Submarine Rotational Force-West, som et av de viktigste tidlige uttrykkene for AUKUS».

Heftigheten av aktivitet i regionen Indo-Stillehavet, tydelig rettet mot Kina, understreker igjen den globale karakteren til den USA-ledede krigspådriveren. Selv mens den setter Midtøsten i brann i partnerskap med det fascistiske israelske regimet, og aktivt er involvert i en stedfortrederkrig med Russland i Øst-Europa, konfronterer amerikansk imperialisme hensynsløst Kina, som blir ansett som den viktigste trusselen mot amerikansk kapitalismes dominans.