Japans statsminister Fumio Kishida kunngjorde 14. august at han ikke ville stille i partiledervalget for Det liberal-demokratiske partiet (LDP) planlagt for den 27. september. Den som blir valgt som president for regjeringspartiet vil erstatte Kishida som statsminister, der det neste parlamentsvalget ikke er planlagt før i oktober 2025. Kishidas tre år lange embetsperiode har spesielt vært karakterisert av oppbyggingen av militæret som forberedelser til krig mot Kina, i samspill med USA.

Kishida har i flere måneder vært under press for å trekke seg som følge av forskjellige partiskandaler. Dette inkluderer avsløringer i november i fjor om at forskjellige LDP-fraksjoner hadde etablert slush-fond ved å underrapportere hundrevis av millioner yen (millioner av dollar) i politiske donasjoner. Det fortsetter også å være vedvarende resultater fra eksponeringen, etter attentatet på tidligere statsminister Shinzo Abe i juli 2022, av partiets mangeårige tilknytninger til Unification Church, en høyreorientert kult også kjent som Moonies.

Kishida knyttet hans fratredelse til slush fund-skandalen, og uttalte: «Det er nødvendig tydelig å presentere for folket et gjenoppstått LDP.» Han la til: «Det som er igjen for meg å gjøre er å ta ansvar (for skandalen) som leder av LDP.» Kishida hevdet han ikke ville støtte noen spesiell kandidat til å erstatte seg, selv om han nesten helt sikkert vil utøve sin innflytelse i kulissene.

Kishida har blitt breit upopulær. En Asahi Shimbun-rundspørring utført i juli fant for eksempel at 74 prosent av befolkningen opponerte mot at Kishida forblir statsminister, med en støtte på bare 18 prosent. Det var imidlertid ingen klar støtte for noen av Kishidas potensielle erstattere.

Styringsklassen er ikke bekymret med korrupsjonen eller Kishidas personlige ansvar for den. Den er bekymret for at Kishida ikke skal være i stand til å hevde Japans imperialistinteresser internasjonalt og undertrykke den voksende motstanden fra arbeiderklassen hjemme mot angrep på deres levekår og mot faren for krig.

Det er utvilsomt bekymringer innen styringskretser for at protestene mot regjeringens støtte til Israels genocid i Gaza, som har pågått siden oktober i fjor, skal vokse etter hvert som faren for krig i Indo-Stillehavet blir mer overhengende.

Presset på Kishida for å trekke seg ble intensivert etter Joe Bidens kunngjøring i juli at han ikke ville stille til gjenvalg i november. Med et øye mot en Trump-seier sa et tidligere kabinettsmedlem til Asahi Shimbun: «Jobben som statsminister kan bare fylles av en som kan hanskes med en (amerikansk) tungvekter-president.»

Kommentaren reflekterer bekymringer for at de nitidig lagte planene for krig med Kina kan bli snudd opp ned og Tokyo satt på sidelinja i regionen, dersom Trump skulle returnere til Det hvite hus. I løpet av hans første periode aktet ikke Trump tradisjonelle allianser og la økonomisk press på Japan. Et Trump-presidentskap vil ikke redusere faren for krig, men kunne undergrave USA-Japan-alliansen og ytterligere destabilisere Indo-Stillehavet.

Hvem enn som erstatter Kishida vil fortsette og intensivere Japans remilitarisering. Dette inkluderer den de facto doblingen av militærutleggene til to prosent av BNP innen 2027, anskaffelsen av offensive våpen og forsterkingen av de facto allianser med land som Sør-Korea og Filippinene under Washingtons ledelse. Tokyo har også spilt en ledende rolle i å antagonisere Beijing over Taiwan, ved i økende grad å stille spørsmål ved Ett Kina-politikken.

Potensielle erstattere for Kishida inkluderer Shigeru Ishiba, som tidligere har hatt høytstående stillinger blant annet som forsvarsminister; Sanae Takaichi, den nåværende ministeren for økonomisk sikkerhet i Kishidas kabinett; og Toshimitsu Motegi, LDPs generalsekretær og en tidligere utenriksminister.

Ishiba skiller seg ut for hans pro-krig posisjoner blant et parti av høyreekstreme krigshissere. Han går inn for å skrote Konstitusjonens Artikkel 9, kjent som pasifistklausulen, som forhindrer Japan fra å stille et militær. Eliminering av klausulen vil representere et nytt stadium i Tokyos remilitarisering, og tillate japansk imperialisme militært å hevde sine interesser utenlands uten noen som helst begrensninger.

I et intervju med Diplomat i desember uttalte Ishiba at Kishidas mål om å øke militærutleggene til to prosent av BNP var «villedet» og oppfordret til større utlegg. «Noen sier NATO-landene bruker to prosent av deres BNP på forsvar, så Japan må følge etter. Men Japans sikkerhetsmiljø er verre enn NATO-landenes, så to prosent av BNP er kanskje ikke nok,» sa han. Ishiba antydet også ideen om at Japan skal skaffe sine egne atomvåpen, noe han har oppfordret til tidligere.

Sanae Takaichi stilte i 2021 i valget for partilederskapet med støtte fra Shinzo Abe. Hun er en pro-krig, antiKina hauk. Kort før partivalget i 2021 appellerte hun direkte til de mest haukete elementene i partiet ved å holde samtaler med daværende president Tsai Ing-wen fra Taiwan, og etterlyse økte militæretilknytninger mellom de to landene. Hun har ved ei rekke anledninger besøkt Yasukuni-tempelet i Tokyo, et symbol på japansk militarisme, hvor klasse A-krigsforbrytere fra den andre verdenskrig er gravlagt. Hennes siste besøk var 15. august, årsdagen for Japans nederlag i krigen.

Toshimitsu Motegi har også forverret spenningene med Beijing. Han erklærte i mai at Tokyo «har til hensikt å gjøre tilknytningene ytterligere dype» etter innsettelsen av Taiwans pro-uavhengighet president Lai Ching-te. «Taiwan er en viktig partner og en uerstattelig venn som vi deler de grunnleggende verdiene frihet, demokrati og rettsstat med», erklærte Motegi etter at en delegasjon av 30 lovgivere reiste til Taiwan for Lais innsettelse. Som utenriksminister i begynnelsen av Kishidas regjering i oktober 2021, reiste Motegi offentlig og eksplisitt for første gang muligheten for Japans involvering i en konflikt mellom Beijing og Taipei.

Ingen av disse kandidatene representerer Japans arbeidende befolkning som ikke vil ha noe å si om hvem som blir statsminister. I den første avstemmingsrunden får alle LDP-lovgivere fra begge parlamentets kamre stemme. Dette representerer 50 prosent av totalen, mens den andre halvparten bestemmes av et valg av LDPs rundt 1,1 millioner kontingentbetalende partimedlemmer, som betyr at hvert LDP-medlems stemme bare har en liten brøkdel av tyngden av et parlamentsmedlem.

Skulle én kandidat få flertall blir vedkommende valgt til partipresident. Hvis ikke, vil de to øverste kandidatene konkurrere i et nytt valg der lovgiverne igjen vil ha én stemme, mens LDP-medlemskapet fra hvert av Japans 47 prefekturer også vil ha én stemme, basert på hvilken kandidat som vant prefekturet.

For alt snakk om å stå opp for demokrati i Indo-Stillehavet og rundt om i verden, dette er de antidemokratiske tiltakene som den japanske styringsklassen anvender for å sikre sitt grep om makten, samtidig som den trår jernskodd over befolkningens vilje.