Jobber du i Boeing? Fortell oss hva du forlanger i neste kontrakt ved å fylle ut skjemaet nedenfor. Alle innsendinger vil bli holdt anonyme.
Mer enn 33 000 maskinister ved Boeings fabrikker i delstatene Washington og Oregon er beredt til å streike etter at deres kontrakt utløper den 12. september. Arbeiderne, som er medlemmer av fagforeningen International Association of Machinists and Aerospace Workers (IAM) Local 751, stemte på et massemøte i juli 99,9 prosent for streik, der rundt 85 prosent av medlemmene deltok.
Arbeiderne er fast bestemt på å klore tilbake det siste halvannet tiårets enorme tap i lønninger og rettigheter. Arbeiderne har ikke fått noen lønnsøkning på et tiår og har vært under samme kontrakt i utrolige 16 år, etter en 57-dager-lang streik i 2008. De er også opprørte over kontinuerlige kutt i sikkerhetsprotokoller som har ført til ei rekke høyprofilerte katastrofer på selskapets fly 737-MAX.
Med vesentlige forestående oppgjør på østkystens havneanlegg, på jernbanene, i store skoledistrikter og på andre arbeidsplasser, foreligger potensialet for at Boeing-arbeiderne kan bidra til å bygge en samlet bevegelse av arbeiderklassen.
Men arbeiderne er i en kamp ikke bare mot Boeing, men også mot selskapets nikkedukker i IAM-byråkratiet. Fra nå og fram til den 12. september må arbeiderne forberede seg ved å organisere selvstendige grunnplankomitéer, for å kunne håndheve den demokratiske beslutningen de tok i juli.
Skuevalg blir forberedt
IAM-byråkratiet har hevdet det er beredt til å kalle en streik. Dette sier de kun for å komme seg ut foran arbeidernes harme. I virkeligheten har de allerede utarbeidet en avtale som de forbereder å banke igjennom i et skuevalg.
Ifølge kontrakts-«oppdateringer» på IAMs nettside har allerede en avstemming blitt tidfestet for den 12. september. Arbeidere blir bedt om å stemme over en «kontrakt» som offisielt ikke eksisterer. IAM hevder de fortsatt er langt fra Boeing på sentrale anliggender, deriblant lønninger. Forøvrig er samtalene planlagt å fortsette helt frem til 12. september, ifølge uttalelser fra Boeing.
Hva dette betyr er at Boeing-arbeidere den 12. september vil bli tvunget til å stemme på en kontrakt som vil ha blitt ferdigstilt i siste liten, før arbeiderne har rukket å kunne gjennomgå den.
Hva verre er, IAM er til og med beredt til å overstyre en «nei»-stemme for å pålegge kontrakten. Stemmeseddelen, der et utkast er lagt ut på nettet, inneholder to elementer: det første om kontrakten, og det andre, om hvorvidt det skal streikes.
IAM forklarer ikke hvorfor fagforeningen ber om en ny avstemming for autorisasjon til å streike etter at arbeiderne i juli allerede stemte med 99,9 prosent for å streike. Men dette er gjort klart i en ansvarsfraskrivelse, som lyder: «Dersom et flertall av medlemmene stemmer for å avvise kontrakten, men mindre enn to tredjedeler stemmer for å streike, aksepteres kontrakten som den er.»
Med andre ord, dersom et flertall på 65 prosent av arbeiderne avgir stemmesedler mot kontrakten og det samme antallet stemmer til fordel for å streike, blir kontrakten automatisk «ratifisert».
IAM-byråkratiet hevder det oppfordrer alle til å stemme for å streike uavhengig av om de godkjenner kontrakten. Men dette er kun for å fraskrive seg ansvaret for det udemokratiske smutthullet de selv har lagt ut. Den åpenbare konsekvensen av denne forvirrende, unødvendige prosedyren er å skape et scenario der et overveldende flertall av «nei»-stemmer ganske enkelt forkastes.
Dette minner om den beryktede kontraktsavstemmingen ved UPS i 2018, der Teamsters-byråkratiet overstyrte en «nei»-stemme ved å henvise til en lignende udemokratisk klausul som krevde to tredjedels flertall for å avvise en avtale dersom valgdeltakelsen var under 50 prosent.
IAM følger ikke bare Teamsters-spilleplanen fra 2018, men også den fra 2023. I fjor hevdet Teamsters’ generalpresident Sean O’Brien falskt at han var villig til å kalle til streik ved UPS, for å skape inntrykk av at kontrakten de hadde utarbeidet var et produkt av en «troverdig streiketrussel». Siden den gang har tusenvis av UPS-arbeidere mistet deres jobb.
Dette er bare det siste i en serie av IAM-byråkratiets svik. De har bidratt til å pålegge den gjeldende kontrakten i 16 år gjennom gjentatte forlengelser, først i 2012, og deretter i ytterligere 10 år i 2014.
Arbeiderne har ikke sett en lønnsøkning siden forlengelsen i 2014. På den tiden hadde Boeing truet med å flytte produksjonen av selskapets 777-modell ut av delstaten Washington, mens fagforeningen hjalp selskapet med å tvinge arbeiderne til å gi opp deres selskapsbetalte pensjoner.
IAM hevdet at arbeiderne gikk med på dette med en avstemming på 51 prosent mot 49 prosent, en margin på bare 600 stemmer. Til tross for dusinvis av klager over uregelmessigheter i denne avstemmingen ble resultatene opprettholdt av National Labour Relations Board, så vel som pålegget om den råtne kontraktsforlengelsen.
Dette er en alvorlig advarsel til Boeing-arbeidere om at de nå må forberede seg for å motarbeide denne kampanjen med skitne triks. Arbeiderne må organisere seg for å kreve:
For det første, at deres avstemming for streik blir respektert, og at en streik kalles dersom de ikke har godkjent en avtale innen utgangen av den 12. september;
For det andre, at ingen kontrakt blir framlagt for avstemming før de har hatt tilstrekkelig tid til å studere hele teksten, og ikke bare selvtjenende høydepunkter; og
For det tredje, at kontrakten kan forkastes med et enkelt flertall. Arbeidere må også kreve retten til å ha grunnplanets tilsyn med stemmegivingsprosessen for å forhindre noen flere uregelmessigheter.
«Det å redde Boeing fra seg selv» versus offentlig eierskap
Den nye kontrakten legges fram midt i den dypeste krisa i selskapets historie. En kampanje for selskapets kostnadskutt har ført til ei rekke fatale og nesten-fatale ulykker, der den siste runden av skandaler startet med utblåsingen av en dørplugg på et jetfly av typen 737-MAX 9 i januar.
I mellomtiden har de mystiske dødsfallene til varslerne John Barnett og Joshua Dean framhevet selskaps-Amerikas fullstendige lovløshet. Boeings kriminelle uaktsomhet har til og med utvidet seg til verdensrommet, med to astronauter strandet på den internasjonale romstasjonen på grunn av store funksjonsfeil på deres Boeing-romfartøy.
Med Boeings aksjer i fritt fall har IAM District 751-president Jon Holden erklært at fagforeningen må «inkluderes» i Boeings «visjon for framtiden» og at «vi må redde dette selskapet fra seg selv». Hva dette betyr er at fagforeningsbyråkratiets høyeste prioritet er å bringe selskapet tilbake til lønnsomhet.
De hevder at dette kan gjøres gjennom et korporativt «partnerskap» mellom selskapsledelsen og arbeiderne. Men måten de prøver å banke igjennom en utsalgsavtale på viser at «å redde» Boeing på et kapitalistisk grunnlag bare kan gjennomføres ved å få arbeiderne til å betale for krisas kostnader.
Boeing er også en avgjørende forsvarskontraktør. Det hvite hus vil ha vondt for å tillate en streik som vil sette stedfortrederkrigen i Ukraina, genocidet i Gaza og andre kriminelle kriger i fare.
Biden/Harris-administrasjonen arbeider tett med fagforeningsbyråkratene for å sikre «hjemmefronten», oppsummert i Bidens nylige erklæring om at AFL-CIO er «mitt innenlandske NATO». Det kan ikke være noen tvil om at Det hvite hus er i tette samtaler med Boeing og IAM for å avverge en streik.
IAM møtte faktisk fungerende arbeidsminister Julie Su, som meldt i deres kontraktoppdatering 3. september, «og ga henne et klart bilde av hvor vi står». Su var sentral for raskt å formidle en utsalgsavtale for å få forhindret streik på havneanleggene på vestkysten, etter at arbeiderne begynte å gå til spontanstreiker i trossing av å bli holdt i arbeid i et år uten en kontrakt.
Det reelle anliggendet er ikke å gjenopprette Boeings aksjekurser, men selskapets transformasjon til et offentlig redskap under arbeiderklassens kontroll. Både arbeidere på fabrikkgulvet og Boeing-ingeniører vet hvordan man bygger sikre fly. Den eneste hindringen har vært profittmotivet til Boeing-direktører og selskapets velbeslåtte aksjonærer. Deres kontroll må fjernes og selskapet omorganiseres under arbeidernes kontroll for å operere i samfunnets interesse.
På dette grunnlaget, frigjort fra å måtte finansiere utbytte, tilbakekjøp av aksjer og andre unyttige utlegg, vil det også være mulig å garantere høye lønninger og gode arbeidsvilkår for alle.
Framfor alt, kampen ved Boeing er en internasjonal kamp. Havnearbeidere, jernbanearbeidere, lærere og andre slåss mot selskapskriminalitet på deres egne arbeidsplasser, så vel som fagforeningsbyråkraters svik. Boeing-arbeidere må gjøre en appell til en breiere bevegelse, inkludert fellesaksjoner som forener arbeidere på tvers av bransjer organisert av grunnplanet, ikke av apparatet.
Dette betyr framfor alt byggingen av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – som inkluderer komitéer over hele verden som slåss tofrontskriger mot selskapsledelsen og fagforeningenes utsalg, som et koordinerende senter for arbeiderklassens opposisjon.