En dag etter det ødeleggende bombardementet av Libanon som drepte over 550 mennesker, angrep Israel hovedstaden Beirut der det imperialiststøttede angrepet i Midtøsten fortsetter å eskalere. Det tredje angrepet på den libanesiske hovedstaden siden fredag, som kom der Israel Defense Forces (IDF) lovet å «akselerere» sine angrep, krevde minst seks liv og såret 15.
Under en situasjonsorientering tirsdag morgen understreket IDF-sjef Herzi Halevi at mandagens blodige angrep var åpningsskuddet i en utvidende krig, og erklærte: «Vi må ikke gi Hizbollah en pause. Vi vil fortsette å operere med full styrke. Vi vil framskynde offensive aksjoner i dag og forsterke alle enheter. Den nåværende situasjonen krever fortsatt intensive operasjoner på tvers av alle fronter.»
De påfølgende timene så «bølger» av angrep på det sørlige Libanon og Beqaa-dalen, så vel som Beirut-bombingen. Et luftangrep mot de sørlige forstedene drepte Hizbollahs rakettkommandant Ibrahim Muhammad Kabisi.
Dødstallet i Libanon siden mandag har steget til 569, med over 1 800 rapportert skadde. Hizbollah responderte tirsdag med å skyte over 300 raketter inn i det nordlige Israel, og lanserte droner som målrettet militære lokaliseringer.
En høytstående israelsk flyvåpenoffiser uttalte at bombardementet av Libanon siden mandag var det mest omfattende som noen gang er utført i luftvåpenets historie, ifølge Times of Israel. Over 1 600 lokaliseringer ble rammet med bruk av mer enn 2 000 bomber.
Omfanget av Israels vilkårlige angrep, som også målrettet kjøretøy som transporterte innbyggere på flukt, og team fra rednings- og nødetatene, viser at Israel har USAs fulle støtte. De enorme forsendelsene av våpen som Biden-administrasjonen har sendt til Israel siden genocidet startet i Gaza har ikke bare tillatt statsminister Benjamin Netanyahus ytre høyre-regjering å legge enklaven øde, men også å bringe hele Midtøsten til randen av en regionsdekkende krig. USAs forsvarsminister Lloyd Austin snakket to ganger i løpet av 24 timer, fra lørdag til søndag, med hans israelske kollega Yoav Gallant for å gjøre klart Washingtons støtte til Israel for å «forsvare seg».
Ikke desto mindre, imperialistmaktene søker med kvalmende hykleri å presentere seg som en stabiliserende kraft i regionen, som arbeider for «de-eskalering» og «fred». USAs president Joseph Biden hevdet i FNs generalforsamling at han var «fast bestemt på å forhindre en større krig som oppsluker hele regionen», mens Tysklands utenriksminister Analena Bearbock kommenterte: «Vi må ikke gli inn i en ny krig, vi må heller gjøre alt for å få til de-eskalering, spesielt med tanke på situasjonen i Libanon.»
Slike uttalelser klinger hult der de kommer fra de to imperialistmaktene som har forsynt Israel med flest våpen, mens de hensynsløst slår ned på alle former for innenlandsk opposisjon mot Gaza-genocidet. Deres mål er å dekke over det faktum at amerikansk imperialisme og dens europeiske allierte støttet genocidet, som offisielt har krevd livene til mer enn 41 000 palestinere, som et virkemiddel til å forberede for en regionsdekkende krig med Iran. Denne krigen har beveget seg betydelig nærmere å bli virkelighet etter den siste ukas hendelser.
Israel lanserte den 17. september et kriminell terrorangrep ved å sprenge saboterte personsøkere og andre elektroniske enheter over hele Libanon, som drepte 37 mennesker og skadet tusenvis, deriblant mange barn. Så på fredag brukte landet ei kraftig bombe for å angripe en forstad i det sørlige Beirut, som drepte over 50 mennesker, inkludert den høytstående Hizbollah-sjefen Ibrahim Aqil. Deretter fulgte det pågående angrepet, som på to dager har krevd mer enn halvparten av antallet menneskeliv som gikk tapt under Israels månedslange krig mot Libanon i 2006. Anslagsvis 27 000 mennesker har flyktet fra deres hjem, og minst 500 har flyktet over Libanons østlige grense til krigsherjede Syria.
Den overhengende faren for en ytterligere spredning av krigen over hele regionen, der den trekker inn regionale makter som Iran og imperialistmaktene sammen med deres rivaler Russland og Kina, kan ikke overvurderes. Russland opprettholder i Syria en stor kontingent tropper, luftkapasiteter og skip ved deres marinebase i Tartus ved Middelhavet. Seint tirsdag rapporterte Reuters at Syrias luftforsvarssystem ble aktivert etter at israelske missiler målrettet lokaliseringer i Tartus, med øyenvitner som rapporterte om høye eksplosjoner.
USA og Tyrkia har også en militær tilstedeværelse i Syria. I tillegg er tusenvis av amerikanske tropper lokalisert på baser i Irak og på tvers av Gulf-sjeikdømmene, og en stor armada av amerikanske krigsskip er enten allerede i Gulfen, eller står på vent, i det østlige Middelhavet.
Kreml-talsperson Dmitri Peskov sa om Israels angrep på Libanon på en pressekonferanse tirsdag: «Dette er en hendelse som potensielt er ekstremt farlig når det gjelder utvidelsen av konflikten, til den fullstendige destabiliseringen av regionen. Selvfølgelig er dette av ekstrem bekymring for oss.»
Kina, som skar på tvers av amerikanske interesser i regionen ved tidlig i 2023 å megle en avtale med siktmål å lette spenninger mellom Saudi-Arabia og Iran, har klart plassert seg sammen med Libanon i møte med Israels bombardement.
Utenriksminister Wang Yi kommenterte, etter et møte med hans libanesiske kollega på sidelinja av FN-generalforsamlingen i New York: «Vi følger nøye med på utviklingen i regionen, spesielt den nylige eksplosjonen av kommunikasjonsutstyr i Libanon, og opponerer sterkt mot vilkårlige angrep mot sivile.»
Spenningene var allerede høye over hele Midtøsten før denne ukas angrep. Israel bombet i april Irans konsulat i Syria og drepte syv høytstående medlemmer av Den iranske revolusjonsgarden. Iran responderte med å skyte hundrevis av missiler og droner mot Israel, men ga forhåndsvarsel for å unngå en større eskalering. Israel intensiverte i juli sine provokasjoner, da de utførte det målrettede attentatet mot Hamas politiske leder Ismail Haniyeh mens han var i Teheran og deltok på innsettelsen av Irans president Mesoud Pezeshkian.
Israel er fast bestemt på å intensivere krigen i Libanon, selv med fare for et regionomfattende blodbad. Netanyahu kan godt lansere en bakkeinvasjon for å håndheve Israels forlangende at Hizbollah-styrker trekker seg tilbake nord for Litani-elva.
Der forsvarsminister Yoav Gallant tirsdag talte på en militærøvelse som simulerte en bakkeinntrengning i Libanon, sa han at IDF har «ytterligere slag allerede forberedt» mot Hizbollah. Der han henviste til troppenes erfaring med å utrydde palestinere i Gaza, la Gallant til: «Enhver Hizbollah-styrke som møter dere vil bli ødelagt, de er plaget av erfaringen dere har fått i kamp.»
National Unity-partileder Benny Gantz, som var del av Netanyahus krigskabinett fram til han i juni trakk seg, erklærte tirsdag hans støtte til angrepet på Libanon, og oppfordret til å sende inn tropper om nødvendig. «Dersom [Hizbollah-leder Hassan] Nasrallah ikke stopper ildgivingen, vil vi også måtte gå inn på [libanesisk] territorium for å tillate at våre innbyggere kan vende tilbake.»
Sionistregimet fortsetter sitt genocid i Gaza mens krigen i Libanon intensiveres. Minst 37 mennesker ble tirsdag drept i luftraid på tvers av Gaza, deriblant en familie på fem i Rafah. Guardian rapporterte mandag at Netanyahu, som har utsatt hans avreise til New York hvor han skal tale i generalforsamlingen, vurderer en plan foreslått av medlemmer av hans Likud-parti om å tvangsutvise sivile nord for Gaza-elva for å opprette en «stengt militær sone» hvor IDF kan drepe enhver som er igjen. Hvis planen gjennomføres vil det innebære utvisning av mellom 300 000 og 500 000 mennesker, nesten alle som allerede har blitt fordrevet flere ganger.
Israels hemningsløse lovløshet fortsetter også på Vestbredden. IDF-soldater raidet søndag Ramallah-kontorene til Al Jazeera, beslagla dokumenter og beordret den Qatar-finansierte kringkasteren å innstille deres operasjoner på den okkuperte Vestbredden i 45 dager. Soldatene reiv ned et banner på en balkong som viste et bilde av Shireen Abu Akleh, den palestinsk-amerikanske journalisten som i mai 2022 ble skutt og drept av israelske soldater.