Israelske myndighetspersoner leverte torsdag en ensartet, brutal motforestilling til våpenhvileforslaget for krigen med Libanon foreslått av 12 av Tel Avivs nære allierte, deriblant USA, Storbritannia og EU.

Statsminister Benjamin Netanyahus kontor kunngjorde i klare ord: «Nyhetene om en våpenhvile – ikke sant. Dette er et amerikansk-fransk forslag, som statsministeren ikke en gang responderte til. Nyhetene om det angivelige direktivet for å moderere kampene i nord er også det motsatte av sannheten.»

«Statsministeren instruerte IDF om å fortsette kampen med full styrke, og i henhold til planene som ble presentert for ham. Også kampen i Gaza vil fortsette til alle målene for krigen er oppnådd.»

Der han landet i USA, hvor han skal tale i FN, sa Netanyahu: «Vi fortsetter å angripe Hizbollah med full kraft. Og vi vil ikke stoppe før vi når alle våre mål,» som han hevdet var å returnere evakuerte israelske innbyggere til nord i landet.

Ingen forsøk ble gjort for å foreslå at Israel skulle vurdere framtidige forslag. Linja fra statsministeren og nedover var at krigen skulle fortsette så lenge som de ønsket.

Den høyreektreme nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir truet, som han har gjort over Gaza, med å lede hans parti Jødisk makt ut av koalisjonen med Netanyahu og kollapse regjeringen dersom en våpenhvile blir avtalt. Han sa, ifølge Haaretz: «Hver dag denne våpenhvilen er i kraft og Israel ikke slåss i nord – Otzma Yehudit [Jødisk makt] er ikke forpliktet til koalisjonen.»

Hans nære politiske allierte, finansminister Bezalel Smotrich, kommenterte: «Kampanjen i nord må ende i ett scenario – knusing av Hizbollah... Hizbollahs overgivelse eller krig, det er den eneste måten.»

Sentimentet til disse to mest åpne fascistmedlemmene av det israelske kabinettet deles av dem alle.

Utenriksminister Israel Katz erklærte: «Det blir ingen våpenhvile i nord. Vi vil fortsette å slåss mot terroristorganisasjonen Hizbollah med all vår makt inntil seier og den trygge returneringen av innbyggerne i nord til deres hjem.»

Forsvarsminister Yoav Gallant bekreftet at det israelske militæret ville «fortsette å kaste Hizbollah ut av balanse og forsterke deres tap», inkludert ved å «eliminere Hizbollah-terrorister, demontere Hizbollahs offensive infrastruktur og ødelegge raketter og missiler».

Sjefen for generalstaben Herzi Halevi var enda mer blodtørstig: «Vi må fortsette å angripe Hizbollah, vi har ventet på denne anledningen i mange år.»

Etter at Halevi onsdag sa de israelske forsvarsstyrkene forberedte seg på en bakkeinvasjon av Libanon, kunngjorde IDF torsdag at de hadde utført øvelser som simulerte «kamp i kratt og fjellterreng», og la til: «Under øvelsen forbedret troppene deres operasjonelle og logistisk beredskap for ulike kampscenarioer i fiendtlig territorium på nordfronten.»

Den israelske regjeringens krigføring kommer i møte med en ekstremt dempet reaksjon fra dens mål i Libanon, Hizbollah. Organisasjonen ga onsdag ut en video hvor de sa: «Vi kan eskalere, men vi velger for øyeblikket å de-eskalere.»

Israelske forhandlere fulgte ideen om de-eskalering i pantomime-samtaler om våpenhvile de siste dagene. Jacob Magid, amerikansk byråsjef for Times of Israel, skrev etter å ha snakket med en høyt plassert vestlig diplomat, «Netanyahus opptreden er en forlengelse av hvordan han håndterte gisselforhandlingene i Gaza, der han privat har gått med på å vise fleksibilitet for bare å gi en offentlig uttalelse umiddelbart etterpå ... som forhindrer framgang.»

Karine Jean-Pierre, pressesekretær i Det hvite hus, sa til journalister at uttalelsen som støttet våpenhvilen USAs president Joe Biden hadde gitt ut med Frankrikes president Emmanuel Macron, «faktisk var koordinert med den israelske siden».

Ikke desto mindre, onsdag kveld og utover torsdag fortsatte IDFs luftangrep mot mange mål over hele Libanon og over grensa til Syria. Det verste var på en tre-etasjes bygning i den libanesiske byen Younine, der 23 syrere ble drept – hovedsakelig kvinner og barn.

Totalt ble seksti mennesker drept i løpet av den siste 24-timersperioden rapportert av libanesiske myndigheter, og 81 skadet, som tar det totale antallet drepte siden mandag til mer enn 600, rundt en fjerdedel av dem kvinner og barn. Disse dødsofrene bringer antallet drepte i Libanon siden genocidet i Gaza og grenseoverskridende fiendtligheter med Israel begynte, til mer enn 1 500 mennesker, pluss over 5 400 sårede.

En ny runde med angrep startet torsdag kveld.

Minst 200 000 mennesker er nå fordrevet i Libanon, med mer enn 70 000 som bor i over 500 krisesentre rundt om i landet. Landets innenriksminister, Bassam Mawlawi, estimerte at det reelle antallet fordrevne nærmer seg en halv million, i et land som innkvarterer 1,5 millioner fordrevne syrere og det største antallet flyktninger per innbygger og kvadratkilometer noe sted i verden.

Over 15 000 syriske borgere har nå flyktet tilbake til Syria, sammen med mer enn 16 000 libanesere.

Luna Hammad, medisinsk koordinator i Libanon for Leger uten grenser, forklarte at skadene og fordrivelsene satte «enormt press på et allerede skjørt helsevesen», og la til at «helsefasiliteter opererer med ekstremt begrenset kapasitet på grunn av mangel på drivstoff, forsyninger og ansatte... Folk her står allerede overfor enorm motgang på grunn av den økonomiske krisa, og dette har forverret deres lidelser.»

Responsen fra Israels imperialistsupportere har vært å utstede nye ineffektive oppfordringer om våpenhvile. Lloyd Austin, USAs forsvarsminister, sa til journalister: «En fullskala krig mellom LH [libanesiske Hizbollah] og Israel kan bli ødeleggende for begge parter, og det kan føre til en større konflikt over hele regionen. Det er ikke i noens beste interesser.»

Spurt om USA ville tilbakeholde militær støtte til Israel dersom landet nektet en våpenhvile og fortsatte til en bakkeinvasjon, svarte han imidlertid at Washington hadde vært «forpliktet helt fra begynnelsen av» til å besørge Israel «ting som er nødvendig for dem til å være i stand til å beskytte deres suverene territorium – og det har ikke endret seg, og vil ikke endre seg».

For å understreke poenget kunngjorde Israel at de hadde sikret seg ei militærhjelpspakke fra USA på $ 8,7 milliarder, inkludert, ifølge Reuters, «$ 3,5 milliarder for viktige anskaffelser i krigstid, som allerede er mottatt og øremerket for kritiske militære anskaffelser, og $ 5,2 milliarder allokert for luftvernsystemer.»

Reuters la til at Israels forsvarsdepartement «sa avtalen understreker det ‹sterke og varige strategiske partnerskapet mellom Israel og USA og den jernkledde forpliktelsen til Israels sikkerhet›, spesielt hva angår å adressere regionale sikkerhetstrusler fra Iran og iransk-støttede militser».

Jerusalem Post bekreftet dette ultimate målet for USA-støttet israelsk aggresjon, i trygg forvisning om en varm mottakelse, i en redaksjonell lederartikkel på torsdag, som sa at «Vesten og USA» ikke måtte «falle for» den nye iranske presidenten Masoud Pezeshkian, som den dagen talte i FN, «og innvilge noen form for lettelse for landet som er kilden til så mye av det som plager regionen».