Blødningen på Wall Street forårsaket av framveksten av det hittil relativt ukjente kinesiske KI-selskapet DeepSeek har blitt stanset, i det minste for nå, der markedet gjenvinner noe av tapet på $ 1 billion det pådro seg i nedsalget mandag i forrige uke.

Men på samme måte som noen ønsker å avfeie tapene som et reint kjøttsår er det ingen tvil om at framveksten av DeepSeek, som tilbyr KI basert på databrikker under toppnivået og til en lavere kostnad enn de amerikanske teknologigigantene, har knust antakelsene som KI-boomen de to siste årene har vært basert på.

Den sentrale antakelsen var at med utviklingen av avanserte KI-brikker fra Nvidia og massive investeringer fra de store teknologigigantene i etableringen av datasentre for KI-utvikling, ville amerikanske selskaper nyte global overlegenhet og akkumulere kontinuerlig eleverte profitter på grunnlag av deres monopolposisjon.

Dette ble reflektert i framveksten av Nvidia som gikk fra å være et mellomstort selskap involvert i utviklingen av grafikk-kort til å bli det største selskapet i verden etter markedskapitalisering – mer enn $ 3 billioner – i løpet av bare to år.

Nvidia-sjef Jensen Huang forutså at KI-prosesseringssentre verdt $ 1 billion, med bruk av databrikker fra hans selskap, ville bli bygget av høyteknologiske giganter i løpet av de neste årene.

Selvfølgelig, det var alltid risikoen for at et annet selskap ville utvikle en konkurransedyktig teknologi. Men slike risikoer ble ignorert i markedshypen som førte til at den teknologitunge NASDAQ-indeksen steg med 92 prosent på to år, og økte dens markedsverdi med $ 14 billioner.

Og det siste stedet noen betydelig konkurranse kunne ha vært forventet å komme fra var et kinesisk oppstartsforetak. USA var tross alt den dynamiske innovatøren og Kina var kun en imitator.

For å styrke sin posisjon innførte USA, først under den første Trump-administrasjonen og i langt større grad under Biden, ei rekke eksportkontroller og andre restriksjoner på Kina for å nekte landet tilgang til toppnivåchips.

Men ved å bruke Nvidia-brikker på lavere nivå som de hadde tilgang til, var DeepSeek i stand til å utvikle et KI-system som kan sammenlignes med, og i noen tilfeller overgå de produsert av de amerikanske teknologigigantene. Og dette ble oppnådd på litt mer enn to år.

DeepSeek ble opprinnelig utviklet i 2023 av Liang Wenfeng som et sideprosjekt til hans hedgefond. Han begynte å samle et lager av lavere nivå Nvidia-brikker og utviklet en strategi for å overvinne eksportkontrollforbudene pålagt av USA.

Dette innebar å rekruttere kandidater fra de beste kinesiske universitetene og gi dem i oppgave å utvikle metoder for å «trene» KI-systemer uten å måtte bruke den siste forbudte Nvidia-teknologien. Liang sa han foretrakk mindre erfarne kandidater fordi de ikke var bundet av den rådende måten å gjøre ting på.

Uansett de umiddelbare bevegelsene på aksjemarkedene, antakelsen at anvendelsen av massive mengder cash for å skape nye fasiliteter med bruk av de mest avanserte databrikkene skulle skape en uangripelig posisjon i markedet, har blitt feid av banen.

Som KI-venturekapitalist Mike Volpi sa til Financial Times (FT): «Dersom du er Anthropic eller OpenAI, prøver å være i fronten, og noen kan levere det du kan til en tiendedel av prisen, det er problematisk.»

Problemene strekker seg langt utover KI-industrien. De når inn i aksjemarkedet og finanssystemet breiere, fordi boomen i KI-aksjer har vært drivkraften bak stigningen på Wall Street den siste perioden.

De syv største selskapene, hovedsakelig høyteknologiske, med Nvidia i spissen, står for minst 34 prosent av S&P 500-indeksens markedskapitalisering, det høyeste tallet registrert ifølge Goldman Sachs-data som går tilbake til 1980.

Nvidia sto aleine for 6,8 prosent av S&P 500 fredag i forrige uke, opp fra 1,1 prosent ved slutten av 2022 da KI-boomen begynte. Selskapet bidro med nesten en fjerdedel av indeksens totale avkastning i 2024, ifølge Wall Street Journal (WSJ).

Mandag i forrige uke stupte Nvidias aksjekurs med nesten 17 prosent, som førte til et tap av selskapets markedskapitalisering på nesten $ 600 milliarder, det største tapet på én dag for noe selskap i historien.

De breiere implikasjonene av forrige mandagens hendelser ble skissert av milliardæren Ray Dalio, grunnlegger av hedgefondet Bridgewater, i et intervju med FT tidligere i forrige uke.

Han sammenlignet den nåværende situasjonen med kollapsen av dotcom-bobla ved århundreskiftet med utviklingen av internettet.

Dalio advarte at «prisingen har kommet til nivåer som er høye samtidig som det er en renterisiko, og den kombinasjonen kan stikke hull på bobla.»

Det er selvfølgelig likheter med det som fant sted for et kvart århundre siden, men den nåværende situasjonen er langt mer alvorlig. Det er fordi de siste 25 årene har sett en massiv tilførsel av penger inn i finanssystemet, et resultat av såkalte kvantitative lettelser (QE) fra Federal Reserve og andre sentralbanker, økningen av privat kreditt og eskaleringen av gjeld til uante nivåer.

Dalio reiste et viktig skille mellom KI og aksjemarkedet. Han sa det var en «stor ny teknologi som absolutt vil forandre verden og bli vellykket. Men noen mennesker forveksler det med at investeringene blir vellykkede.»

Med andre ord, mens KI har potensial til å bringe enorme framskritt for samfunnets produktivkrefter, kan teknologiens utvikling under kapitalismen, samtidig med utbredt spekulasjon, føre til et markedskollaps.

De amerikanske høyteknologiske gigantene har blitt tildelt et vesentlig slag, og det samme har det amerikanske politiske og militære etablissementet, som vurderer undertrykkelsen av kinesisk teknologisk utvikling som et eksistensielt spørsmål for USAs globale dominans.

Tiltak for å motvirke DeepSeek blir derfor allerede raskt forberedt.

Som respons på forrige mandagens hendelser sa Trump: «Utgivelsen av DeepSeek KI fra et kinesisk selskap burde bli en vekker for våre industrier om at vi må være laserfokusert på å konkurrere for å vinne.»

Gitt Trumps historikk under hans første periode da han introduserte tiltak for å forsøke å slå det kinesiske telekommunikasjonsselskapet Huawei konkurs, er trusselen i hans ord åpenbar.

En redaksjonell lederartikkel i FT, som oppsummerte betydningen av DeepSeeks framskritt, bemerket: «Kina evner å gjøre teknologiske sprang innen KI til tross for eksportkontroller fra Biden-administrasjonen som hadde til hensikt å frata landet både kraftige databrikker og de avanserte verktøyene som trengs for å lage dem ... Langt fra å kvele kinesisk innovasjon kan Washington faktisk ha stimulert den.»

Det vil si, de har scoret et selvmål, for bruke en fotballanalogi.

Innenlandsutdannede kinesiske ingeniørers evner til å øke effektiviteten og utvikle omgående løsninger «reiser spørsmål om den teknologiske ‹vollgraven› etablert av kapitalsterke amerikanske grupper som Meta, Google, OpenAI og Anthropic er så brei og ugjennomtrengelig som de hadde trodd», fortsatte lederen.

En nylig artikkel i WSJ refererte uttalelsene fra Dmitri Alperovitch, en skribent om amerikansk-kinesiske sikkerhetsspørsmål, som peker på retningen for mulige mottiltak – en fullskala offensiv som nekter kineserne tilgang til alle amerikanskproduserte chips.

«Den stykkevise halvt-inn, halvt-ut tilnærmingen til eksportkontroll er en fiasko,» sa han.

Michigans republikanske kongressmedlem John Moolenaar, leder av Husets spesialkomité for Det kinesiske kommunistpartiet, sa til WSJ: «Vi må arbeide for raskt å plassere sterkere eksportkontroller på teknologier som er avgjørende for DeepSeeks KI-infrastruktur.»

Propagandakampanjen for eskaleringen av økonomisk krigføring mot Kina er allerede i gang, som ei velsmurt maskin, som spyr ut påstanden at DeepSeeks framskritt er resultatet av tyveri.

David Sacks, en stor investor i internett- og høyteknologiforetak, som har blitt utnevnt til Trumps KI og krypto-tsar, sa til Fox News at det var «mulig» at tyveri av intellektuell eiendom (IP) hadde funnet sted.

«Det er en teknikk i KI som kalles destillasjon ... når en modell lærer av en annen modell [og] på en måte suger kunnskapen ut av den overordnede modellen.»

«Og det er substansielle bevis for at det DeepSeek gjorde her er at de destillerte kunnskapen fra OpenAI-modeller, og jeg tror ikke OpenAI er særlig glade for dette.»

Sacks besørget imidlertid ingen bevis for denne påstanden. Uansett, alle KI-selskaper trener deres modeller gjennom bruk av informasjon hentet fra internett, om ikke gjennom destillasjon av konkurrenters data.

Den initielle respons fra OpenAI-sjef Sam Altman var å kalle DeepSeeks RI en «imponerende» modell, og si at det var oppkvikkende å ha en ny konkurrent.

Han sang imidlertid i løpet av få dager en helt annen sang, da implikasjonene av det som hadde funnet sted begynte å synke inn.

En uttalelse utstedt av OpenAI sa de visste at Kina-baserte og andre selskaper stadig prøvde å destillere modellene til ledende amerikanske KI-selskaper.

«Vi engasjerer oss i mottiltak for å beskytte vår IP ... og mener at når vi går framover er det avgjørende viktig at vi jobber tett med amerikanske myndigheter for best mulig å beskytte de mest dyktige modellene fra motstandere og konkurrenters forsøk på å ta amerikansk teknologi.»

Tallrike kommentarer har pekt på OpenAIs bruk av teknologi og intellektuell eiendom utviklet andre steder, og hykleriet i påstandene at DeepSeek har stjålet IP-en.

En av de mest heftige kom fra den amerikanske KI-journalisten og forfatteren Ed Zitron, i et nylig nyhetsbrev.

«Personlig vil jeg virkelig at OpenAI skal peke en finger på DeepSeek og beskylde det for IP-tyveri, ene og aleine for hykleri-faktoren. Dette er et selskap som utelukkende eksisterer på grunn av industrielt engrostyveri av innhold produsert av individuelle skapere og internettbrukere, og nå er det bekymret for at en rival skal stjele deres egne varer?»

Det samme anliggendet ble reist, om enn i noe mer avmålte toner, av FT-spaltist John Thornhill.

«Som med andre kinesiske apper har amerikanske politikere vært raske til å ta opp sikkerhets- og personvernbekymringer om DeepSeek. Og OpenAI har til og med anklaget det kinesiske selskapet for mulige brudd på immaterielle rettigheter. Gitt sakene mot OpenAI for å ha krenket andres opphavsrett kan det imidlertid forekomme noen som litt drøyt,» skrev han.

Utover anliggendet om hykleri er det et langt dypere spørsmål som går til selve karakteren av det kapitalistiske profittsystemet og dets fundamentale uforenlighet med utviklingen av samfunnets produktivkrefter.

Det er ingen tvil om at KI besørger grunnlaget for enorm økonomisk og sosial framgang.

Men innen kapitalismens sosiale relasjoner, basert på privat eierskap av produksjonsmidlene og privat profitt, stammer dette framskrittet ikke fra den angivelige «genialiteten» til de Sam Altmans og Elon Musks, men gjennom det kollektive arbeidet fra millioner over hele verden, som blir monopolisert for profitt.

Og dersom dette blir utfordret på noen måte da tyr monopolene og imperialistregjeringene som tjener deres interesser til økonomisk krigføring som, uunngåelig og nødvendigvis, inneholder i seg de spirende frøene til militær krig.

Fra denne motsetningen, mellom produktivkreftene og kapitalismens sosiale relasjoner, oppstår som Marx forklarte, både den objektive nødvendigheten og muligheten for å styrte profittsystemet av arbeiderklassen, hvis arbeid er kilden til all rikdom, og etableringen av internasjonal sosialisme slik at produktivkreftene kan utvikles harmonisk og samarbeidende for at menneskehetens kår forbedres.