I dag er det én måned siden den andre innsvergelsen av Donald Trump. De siste fire ukenes hendelser har bekreftet analysen gjort av World Socialist Web Site dagen etter valget, at Trumps gjenkomst til makten representerer «den voldelige omstillingen av den amerikanske politiske overbygningen for å samsvare med de reelle sosiale relasjonene som eksisterer i USA».

Hovedelementene i den første måneden av Trump-administrasjonen er:

1. Påstand om ubegrensede presidentfullmakter og angrepet på immigrantarbeidere

Fra og med hans første dag i Det hvite hus signerte Trump ei rekke utøvende ordrer som etablerte rammeverket for massedeportasjoner og politistatstiltak. Under påskudd av å respondere på en ikke-eksisterende «invasjon» ved den sørlige grensa har administrasjonen hevdet ubegrensede fullmakter som vil bli rettet mot all opposisjon til selskaps- og finansoligarkiets poltiske orienteringer.

De initielle utøvende ordrene søker å avskaffe fødselsrettsborgerskap, garantert av Det fjortende endringstillegget; eliminere ytringsfriheten for alle immigranter i USA; massivt utvide militærets rolle i innenriksaffærer; og legge grunnlaget for massedeportasjoner av et enestående omfang. Disse tiltakene etablerer et rammeverk for å frata millioner av mennesker deres rettigheter og autorisere presidenten til å overstyre juridiske og konstitusjonelle begrensninger etter eget forgodtbefinnende.

2. Global ekspansjon av amerikansk militarisme

Trump har i løpet av den siste måneden eskalert amerikansk militarisme betydelig, gjort det pågående genocidet i Gaza dypere og lagt grunnlaget for breiere kriger i Midtøsten. Han har åpent støttet den etniske rensingen av Gaza, og erklært at territoriet må «ryddes ut», en politikk Israel har omfavnet og begynt å implementere.

Samtidig reorienterer Trump amerikansk imperialismes globale strategi for å sikre kritiske ressurser og handelsruter. Han har gjenopplivet forslag om å annektere Grønland og hevde kontroll over Panamakanalen, begge avgjørende for global handel og militær logistikk. Washington skrur opp økonomisk og militært press på Canada og Latin-Amerika, i et forsøk på å etablere amerikansk dominans over hele den vestlige halvkula. Disse handlingene er alle forberedelser for en direkte konfrontasjon med Kina, der administrasjonen intensiverer økonomisk krigføring, utvider handelskrigstiltak og søker å dominere globale forsyningskjeder, spesielt innen sjeldne jordartsmetaller og halvledere.

3. Angrep på arbeiderklassen og ødeleggelsen av sosiale programmer

Mens Trump-administrasjonen utvider krig i utlandet gjennomfører den en sosial kontrarevolusjon hjemme. Gjennom Elon Musk og «Department of Government Efficiency» (DOGE) gjennomfører administrasjonen en restrukturering av staten i finansoligarkiets interesse. Målet er den fullstendige ødeleggelsen av sosiale programmer, elimineringen av alle begrensninger på selskapers profittskaping og konsolideringen av et overvåkingsregime for å undertrykke opposisjon.

Det første vesentlige trinnet i denne prosessen har vært massesparkingen av føderale arbeidere, målrettet mot etater som yter essensielle offentlige tjenester. Titusenvis har allerede blitt utrensket, med hele etater stengt ned over natta. Etatene Environmental Protection Agency (EPA), Food and Drug Administration (FDA) og Helse og sosialdepartementet (HHS) har vært blant de første til å møte dype kutt.

Gjennom DOGE står Musk i spissen for en plan for å kutte ned $ 2 billioner i føderale utgifter, og eliminere programmer som gagner arbeiderklassen og samtidig overføre enda større rikdom til de superrike. En nøkkelkomponent i denne prosessen er etableringen av et KI-drevet overvåkingssystem. Musk integrerer data fra skatteetaten IRS, pensjon og trygdeadminitrasjonen Social Security Administration og andre føderale etater for å konstruere ei dagsaktuell svarteliste. Dette systemet vil bli brukt til å målrette politiske opponenter, kriminalisere dissens og utføre økonomisk gjengjeldelse mot arbeidere som gjør motstand.

Regjering av, ved og for oligarkiet

Stadig mer åpent erklærer Trump at han opptrer som en diktator. Tirsdag la Det hvite hus på dets offisielle sosialmediekonto ut et bilde av Trump iført ei krone, ledsaget av erklæringen «LENGE LEVE KONGEN!» Dette kom bare dager etter hans påstand at «Den som redder sitt Land bryter ingen Lov.»

Trump-administrasjonen reflekterer ikke ganske enkelt ambisjonene til korrupte individer. Det er det politiske uttrykket for det amerikanske selskaps- og finansoligarkiet, som har konsentrert enestående nivåer av rikdom.

Samtidig er de politiske orienteringene til Trumps Hvite hus ikke en demonstrasjon av styrke, men av krise og desperasjon. Oligarkiet konfronterer den langsiktige nedgangen i sin globale økonomiske posisjon, et massivt fjell av gjeld bygget opp gjennom ei rekke redningsaksjoner på Wall Street, de katastrofale konsekvensene av dets egen hensynsløse militarisme og voksende opposisjon i USA og over hele verden.

Det demokratiske partiet er ikke en opponent av denne prosessen, men en av dens hovedarkitekter. Det er ikke et parti for sosial opposisjon, men en søyle i kapitaliststaten, fullt medskyldig i ødeleggelsen av demokratiske rettigheter og sosiale programmer.

Mens demokratene presenterer seg som kritikere av Trump er deres opposisjon helt og holdent fra standpunktet av styringsklassens strategi. Deres største bekymring er ikke hans diktatoriske ambisjoner, men at hans politiske orienteringer undergraver den USA-ledede krigen i Ukraina og svekker Washingtons hegemoni i Europa. Dette er grunnen til, etter en måned av Trumps presidentskap, at deres mest høylytte protester ikke er mot uthulingen av Social Security eller bruk av militær makt mot immigranter, men mot angivelig «innordning» med Russland.

Mens Trump representerer et skifte oppstår han også ut av en breiere prosess, overvåket av både demokrater og republikanere. Det demokratiske partiet er ingen reell valgkrets for forsvar av demokratiske rettigheter eller sosiale programmer. Ødeleggelsen av velferdsprogrammer for de fattige, som akselererte under Clinton, ble fortsatt under Obama og Biden, som førte tilsyn med den største overføringen av rikdom til de rike i historien. Biden-administrasjonens sentrale prioritet var opptrappingen av en global imperialistkrig, inkludert USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og genocidet i Gaza.

Nå, med Trumps gjenkomst, har demokratene ingen intensjon om å mobilisere masseopposisjon mot hans administrasjon. Deres frykt er ikke for Trump, men for arbeiderklassen.

Utviklende konfrontasjon med arbeiderklassen og veien framover

Trump-administrasjonens voldelige omstilling av staten skjer ikke i et vakuum. Den er en respons på veksten av klassekamp innen USA og internasjonalt, der styringsklassen forsøker å foregripe og undertrykke masseopposisjon mot dens politiske orienteringer.

Men omstillingen av politikken skjer ikke bare på den ene siden. De siste to årene har sett en betydelig økning av arbeiderklassekamper, inkludert blant luft og romfartsarbeidere, logistikkarbeidere, lærere, bilarbeidere, helsetjenestearbeidere og servicearbeidere. Det oppstår allerede opposisjon blant føderale arbeidere og regjeringsansatte forskere som motsetter seg Trump-Musk-ødeleggelsesoperasjonen. Det er enormt raseri blant postansatte over administrasjonens planer om å privatisere postvesenet, som vil resultere i massepermitteringer og ødeleggelsen av en avgjørende offentlig institusjon.

Trump-administrasjonens politikk blir implementert under betingelser av ei svimlende sosial krise, med millioner som allerede står overfor fattigdom, hjemløshet og mangel på tilgang til helsetjenester. I forrige uke frøys to barn i hjel i Detroit etter at deres familie ble kastet ut av deres hjem – en forferdelig forhåndsvisning av konsekvensene av Trumps agenda. Samtidig blir folkehelseprogrammer slettet, mens Covid-19-pandemien fortsetter å spre seg og nye sykdomstrusler, som H5N1 «fugleinfluensa», oppstår ukontrollert. Demonteringen av offentlig utdanning og massekutt i sosiale programmer vil få ødeleggende konsekvenser for millioner, inkludert mange arbeidere som stemte på Trump.

Omfanget og hastigheten for disse angrepene vil provosere fram en enorm bevegelse av opposisjon, inkludert oppfordringer til en generalstreik. Et sentralt hinder for denne utviklende bevegelsen er det pro-korporative fagforeningsbyråkratiet, som har arbeidet systematisk for å undertrykke arbeidernes kamper. Under Biden-administrasjonen spilte fagforeningsapparatet en nøkkelrolle i å håndheve selskapsinteresser, inkludert påleggingen av en regjeringsstøttet kontrakt på jernbanearbeidere som de overveldende hadde avvist.

Med Trumps gjenkomst tilpasser fagforeningsapparatet seg til det nye regimet, akkurat som det gjorde under hans første administrasjon. Teamsters-president Sean O’Brien har posisjonert seg som en rådgiver for Det hvite hus, mens UAW-president Shawn Fain har lovet hans vilje til å «arbeide med» Trump om nasjonalistisk økonomisk politikk. AFGE (American Federation of Government Employees), som representerer hundretusenvis av statsansatte, gjør ingenting for å motsette seg masseoppsigelser. Den oppfordrer arbeidere til å stole på domstolene eller komme med meningsløse appeller til National Labour Relations Board (NLRB).

Pseudo-venstreorganisasjonene, som opererer i og rundt Det demokratiske partiet, har også direkte ansvar for Trumps framvekst. Disse kreftene har i løpet av det siste tiåret forsøkt å splitte arbeiderklassen langs skillelinjer av hudfarge og kjønnsidentitet.

Socialist Equality Party står i spissen for kampen for å organisere arbeiderklassen mot Trump-administrasjonen, og forene arbeidere i en kamp mot diktatur, krig og kapitalistutbytting. Sentralt i denne innsatsen er Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomiéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – etablert av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – for å besørge arbeidere de organisatoriske virkemidlene for å koordinere deres kamper på tvers av bransjer og landegrenser.

IWA-RFC kjemper aktivt for å bygge grunnplankomitéer på arbeidsplasser, skoler og i nabolag – uavhengige kamporganisasjoner som vil tjene som motstandssentre. Disse komitéene vil forene alle seksjoner av arbeiderklassen i forsvar av deres sosiale og demokratiske rettigheter, og knytte kampen mot masseoppsigelser og sosiale kutt til forsvaret av immigranter og kampen mot krig.

Gjennom et kraftfullt nettverk av korrespondanse og samarbeid vil IWA-RFC besørge arbeidere den veiledningen og støtten som trengs for å koordinere streiker, protester og masseaksjoner i USA og internasjonalt.

Kampen mot diktatur er uatskillelig fra kampen mot kapitalisme. Socialist Equality Party fremmer et sosialistisk program for å omorganisere samfunnet i arbeiderklassens interesser. Finansoligarkiets rikdommer må eksproprieres og anvendes til å finansiere universelle helsetjenester, utdanning og sikre godt betalte jobber. Den imperialistiske krigsmaskina må demonteres, for å få slutt på USA-ledede kriger og omdirigere militærutlegg til å gjenoppbygge samfunnet. En arbeidernes regjering må etableres for å legge politisk og økonomisk makt i arbeiderklassens hender, ikke det kapitalistiske oligarkiets.

Vi oppfordrer innstendig alle arbeidere og unge som vil ta opp denne kampen om å bli med og bygge Socialist Equality Party (SEP). Arbeiderklassen er den eneste sosiale kraften som er i stand til å stoppe drivet til diktatur, men den må bli bevæpnet med et revolusjonært lederskap og program. SEP er forpliktet til å bygge dette lederskapet, forberede arbeiderklassen på de enorme kampene som ligger forut, og til å slåss for ei sosialistisk framtid.