USAs president Donald Trump og visepresident JD Vance deltok fredag i et offentlig fjernsynskringkastet munnhuggeri med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under hans opptreden i Det hvite hus, som avslørte krisa utløst av fiaskoen i USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina og den tiltakende konfrontasjonen mellom USA og de europeiske imperialistmaktene.

Etter den siste ukas møter i Det hvite hus med Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer, ankom Zelenskyj fredag Det hvite hus for det som var presentert som en signeringsseremoni for en avtale som skulle overlevere Ukrainas mineralressurser til USA.

Planene om å signere avtalen ble i stedet skrotet og Zelenskyj ble kastet ut av Det hvite hus etter en uforlignelig konfrontasjon.

Under den 13-minutter-lange utvekslingen presenterte Trump og Vance et knusende bilde av den nåværende tilstanden av USA-NATO-krigen mot Russland. «Akkurat nå, dere går rundt og tvinger vernepliktige til frontlinjene fordi dere har bemanningsproblemer,» sa Vance.

«Dere er ikke i en veldig god posisjon,» la Trump til. «Dere gambler med livene til millioner av mennesker, dere gambler med en tredje verdenskrig.» Han la til: «Landet ditt er i store problemer. Du vinner ikke dette.»

Trump fortsatte: «Vi ga dere, gjennom denne dumme presidenten [Joe Biden], $ 350 milliarder i militærutstyr. Dere er gravlagt der. Folket ditt dør. Du begynner å gå tom for soldater.»

Selv mens han skoldet presidentskapene til Obama og Biden strakk Trump seg langt for å identifisere seg med bevæpningen av Ukraina, der han erklærte: «Obama ga dere laken, og jeg ga dere javelins,» med henvisning til antitanks missiler besørget Ukraina av USA under den første Trump-administrasjonen.

Ved offentlig å skjelle ut Zelenskyj søkte Trump å appellere til innenlandsk desillusjon over Ukraina-krigen, som ikke nyter noen betydelig støtte utenfor Det demokratiske partiets base i den velstående øvre middelklassen.

Men uansett Trumps intensjoner, den offentlige konfrontasjonen i Det ovale kontoret var et vitnesbyrd om amerikansk imperialismes dype krise, som Ukraina-krigens kollaps er et spesielt akutt uttrykk for.

Prosjektet med å gjøre Ukraina om til en NATO-garnisonstat spenner nå over fem administrasjoner, både demokratiske og republikanske. Der det begynte med Bush-administrasjonens erklæring i 2008 om at Ukraina «vil bli» et NATO-medlem, har USA og dets NATO-allierte brukt hundrevis av milliarder dollar og satset amerikansk imperialismes renomé på prosjektet med å bruke Ukraina som en spak for å destabilisere og, ble det håpet, få ødelagt Russland.

Ukraina-krigen var Biden-administrasjonens sentrale utenrikspolitiske prosjekt. Ved å trekke Russland inn i en krig på sine grenser, håpet Biden-administrasjonen å forene NATO-alliansen under amerikansk hegemoni. Én måned etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 erklærte Biden: «NATO har aldri, aldri vært mer samlet enn alliansen er i dag.»

NATO var fra alliansens opprinnelse innrettet på å forene de europeiske imperialistmaktene innen rammeverket av et «Pax Americana»: Først mot Sovjetunionen, så mot Russland. Innen dette rammeverket brukte USA enorme ressurser for å tjene som dommeren for intra-europeiske og transatlantiske imperialistiske spenninger.

Bidens innsats for å forene NATO-alliansen ved å føre en «varm krig» mot Russland forsøkte å dekke over den grunnleggende realiteten av en voksende splid mellom USA og dets NATO-allierte.

Inter-imperialistisk konflikt er nå veldig mye ved senteret av geopolitikken. Den stadig dypere amerikanske konflikten med de europeiske maktene kommer der Trump-administrasjonen prøver å respondere på USAs globale hegemonis krise gjennom en reorientering av USAs utenrikspolitikk, innrettet på å dominere de amerikanske kontinentene for å skape en forsyningsbase for krig med Kina, amerikansk imperialismes største geopolitiske konkurrent.

Som forsvarsminister Pete Hegseth forklarte tidligere denne måneden: «Klare strategiske realiteter forhindrer De forente stater av Amerika fra primært å være fokusert på Europas sikkerhet. … USA prioriterer å avskrekke krig med Kina i Stillehavet, der realiteten av knapphet erkjennes, og det foretas avveiinger om ressurser.»

Den 7. januar, bare to uker før han tiltrådte, reiste Trump utsiktene til å bruke militærmakt for å annektere Grønland, et oversjøisk territorium i Danmark, medlem av både NATO og Den europeiske union (EU).

Bare to dager før hans møte med Zelenskyj kunngjorde Trump at USA ville pålegge 25 prosent toll på varer fra Den europeiske union, og erklærte at EU ble dannet «for å utnytte [‹screw›] USA».

Som respons sa EU-kommisjonens handelstalsmann Olof Gill: «EU vil reagere fast og umiddelbart mot uberettigede hindringer for fri og rettferdig handel.»

Spanias statsminister Pedro Sánchez la til: «Vi kommer til å forsvare våre interesser når økonomiene våre blir angrepet med tollsatser som er fullstendig uberettiget og representerer en tilslørt trussel mot vår økonomiske suverenitet.»

Men fredagens munnhuggeri har kastet bensin på flammene som oppsluker NATO-alliansen. «I dag ble det klart at den frie verden trenger en ny leder,» sa EUs toppdiplomat, Kaja Kallas, i en tale. Tidligere fransk statsminister François Hollande la til: «Trump-administrasjonen er ikke lenger vår allierte.»

Tidligere i uka rapporterte Telegraph at Tyskland og Frankrike var i samtaler om å stasjonere franske atomvåpen-kompatible bombefly i Tyskland «da USA truer med å trekke deres styrker fra kontinentet».

Trumps forsøk på å reorientere USAs utenrikspolitikk har utløst ei krise i det amerikanske politiske etablissementet. Trumps skifte er dypt motarbeidet av deler av borgerskapet som mener at det å forlate konflikten med Russland og bryte i stykker NATO ville være katastrofalt for amerikansk global innflytelse. Mens de støtter Trumps angrep på sosiale programmer og demokratiske rettigheter, dette anliggendet påvirker direkte amerikansk imperialismes globale dominans.

«Putin vinner Trump-Zelenskyj Oval Office-skue», erklærte redaksjonsrådet til Wall Street Journal, som ellers fullt ut har støttet Trumps politikk. Journal skrev at krigen i Ukraina ga USA muligheten til å undergrave Russland «uten at amerikanske soldater noen gang måtte avfyre et skudd». Den «kjerneinteressen har ikke endret seg, men å skjelle ut Ukraina for hele verden vil gjøre den vanskeligere å oppnå».

Elissa Slotkin, den ledende «CIA-demokraten» i Representantenes hus, utstedte en uttalelse som bekymret seg for at konfrontasjonen med Zelenskyj var «ikke en stor dag for andre enn Putin – eller kanskje Xi Jinping». Det vil si at en reversering i Ukraina kan undergrave, snarere enn å styrke, den amerikanske imperialismen i dens konflikt med Kina.

Det er ingen antikrigfraksjon i det amerikanske politiske etablissementet. Det demokratiske partiet er forpliktet til eskalering av krigen mot Russland. Trump er i mellomtiden innstilt på å etablere et amerikansk koloniimperium med siktemål å sette scenen for konflikt med Kina, og i prosessen å fyre opp under konflikten med de europeiske imperialistmaktene.

I denne stadig dypere krisa må arbeiderklassen innta en uavhengig, internasjonalistisk posisjon, og ikke samordne seg med den ene eller den andre fraksjonen av styringsklassen i noe land. Arbeidere i hvert land må samle seg under den sosialistiske internasjonalismens banner, som opponerer mot imperialistmaktenes krigsplaner gjennom arbeiderklassens internasjonale enhet.