Sverige registrerer den dødeligste novembermåneden siden Spanskesyken i 1918

Sverige registrerte i forrige måned landets dødeligste novembermåned siden Spanskesyken i 1918, influensapandemien som for hundre år siden raste rundt i hele verden. Med 8 088 dødsfall hittil registrert i Sverige, var overdødeligheten 10 prosent sammenlignet med gjennomsnittlige antall dødsfall for samme måned fra 2015 til 2019, ifølge SCB – Statistiska centralbyrån.

Disse tallene er en fordømmende tiltale mot styringselitens kriminelle respons på koronaviruspandemien, som har bestått av nekting å innføre noen som helst seriøse tiltak for å demme opp for sykdommens spredning. Sveriges regjering, ledet av Socialdemokraterna (SD), har nektet å innføre selv de begrensede nedstengningene som ble vedtatt i andre europeiske land, og sammen med landets beslutninger om å holde grunnskolene åpne og ikke begrense økonomisk aktivitet, har det ført til katastrofalt høye dødstall, og til at landets kronisk underfinansierte helsevesen er på randen av kollaps. Ledende folkehelsemyndigheter, deriblant statsepidemiolog Anders Tegnell, erkjente åpent i vår at de førte en politikk for «flokkimmunitet».

I forrige uke passerte den offisielle rapporteringen av Covid-19-dødsfall i Sverige 8 000. I et land med bare 10 millioner innbyggere er det registrert mer enn 400 000 infeksjoner. Rundt 100 mennesker dør på daglig basis, som ekstrapolert til en befolkningsstørrelse som USAs tilsvarer over 3 000 hver dag. Forholdene er spesielt kritiske i Stockholm-regionen, der belegget på sykehusenes intensivavdelingssenger er over 100 prosent og ikke-essensielle behandlinger nå avbrytes. Pasienter må nå overføres til andre av landets regioner, og til-og-med muligheten for å søke bistand fra nabolandene Finland og Norge blir diskutert.

Pasient under intensivbehandling [Foto: Wikimedia Commons]

Offisielle tall indikerer at vesentlige antall av de smittede aldri får noen medisinsk behandling. Bare 3 815 personer har fått behandling på intensivavdelinger siden pandemien startet, et tall som inkluderer overlevende og de som har dødd. Med andre ord fikk bare en brøkdel av de 8 167 personene, som per 22. desember var bekreftet å ha dødd av koronavirus, noen intensivbehandling.

Nektingen av omsorg for visse deler av befolkningen, spesielt de som er i omsorgsboliger, har vært enda mer dramatisk. Ifølge en rapport som ble publisert tidligere denne måneden av Inspektionen för vård och omsorg (IVO), Sveriges helse- og sosialtilsyn underlagt helsedepartementet, så bare én av 20 mistenkte Covid-19-pasienter i noen regioner fysisk en lege. Andre regioner utstedte eksplisitte instruksjoner som nektet beboere i pleiehjem all sykehusomsorg for sykdom eller skader.

Krisen i helsesystemet er forverret av den regelrette utvandringen av sykepleiere og annet fagutdannet helsepersonell som er utløst av forferdelige arbeidsbetingelser. Ifølge en undersøkelse fra kringkasteren TV4 forlater sykepleiere yrket i rekordantall over hele landet. Oppsigelsene har økt i 13 av Sveriges 21 regioner sammenlignet med for ett år siden, og når opp til 500 i måneden. En rapport fra Sveriges Radio avslørte at alle landets regionale universitetssykehus, bortsett fra universitetssykehuset i Norrland, den nordligste av tre landsdeler, ikke lenger har tilstrekkelig bemanningsnivå for å yte omsorg til alle pasienter med Covid-19.

I et desperat forsøk på å lokalisere ansatte for å kunne behandle pasienter på intensivavdelingene, kunngjorde myndighetene i Stockholm omplassering av 100 ansatte fra et barnesykehus til å jobbe på intensivavdelinger.

Sineva Ribeiro, leder for Vårdförbundet – den svenske nasjonalforeningen for syklepleiere – sa til Bloomberg at krisen sykehus står overfor er «uten sidestykke». Hovedutfordringen er ikke lenger sengeposter på intensivavdelingene, men det å finne de fagkvalifiserte ansatte som gir et tilstrekkelig nivå av pasientomsorg. Hun uttalte: «I et arbeidsmiljø der du er så sliten, der øker risikoen for feiltak. ... Og disse feiltakene kan føre til at pasienter dør.»

Massedød produsert av styringselitens politikk vil resultere i den største nedgangen i forventet levealder i Sverige siden 1944, ifølge separate tall fra SCB, som ble offentliggjort i slutten av november. Forventet levealder for kvinner vil falle fra 84,7 i fjor til 84,4 innen utgangen av 2020, og fra 81,2 til 80,7 for menn. Forskere advarte om at disse svimlende nedgangene på bare ett år kan vise seg å bli enda større, siden antallet dødsfall i månedene fra september til desember var estimater basert på data fra tidligere år.

Samtidig som den hensynsløse politikken ført av minoritetskoalisjonsregjeringen av Socialdemokraterna (SD) og Miljöpartiet de gröna (MP) fra begynnelsen av har hatt støtte fra hele det politiske etablissementet, vokser den folkelige harmen. Den har blitt ytterligere underbygget av utgivelsen av den offisielle Coronakommisjonens initielle rapport, som skarpt kritiserte regjeringens dårlige håndtering av pandemien og som pekte på «strukturelle» problemer forårsaket av tiår med innstramminger og privatisering som ansvarlig for katastrofen. Statsminister Stefan Löfven ble tvunget til å oppnevne Coronakommisjonen, som ledes av Mats Melin, en tidligere dommer ved Högsta förvaltningsdomstolen, Sveriges øverste forvaltningsdomstol, etter at regjeringens unnlatelse av å beskytte eldre innbyggere i omsorgsboliger vakte et utbredt ramaskrik.

Kommisjonen skrev i sin foreløpige rapport, som ble utgitt 14. desember: «Bortsett fra den generelle spredningen av viruset i samfunnet, er den faktoren som har hatt størst innvirkning på antallet tilfeller av sykdom og dødsfall av Covid-19 i svenske omsorgsboliger de strukturelle manglene som har vært kjent over lang tid. Disse manglene har ført til at omsorgen i omsorgsboligene har vært uforberedt og dårlig rustet til å hanskes med en pandemi. Personal ansatt i eldreomsorgssektoren var i stor grad overlatt til seg selv for å takle krisen.»

Kommisjonen bemerket at én av manglene var den utbredte bruken av null-time-kontrakter, som tvang lavtlønnet og prekært sysselsatt omsorgspersonell til fortsatt å stille på jobb, selv om de følte seg syke, av frykt for å miste arbeidet. I tillegg kritiserte rapporten lave bemanningsnivåer, et anliggende som var tatt opp av Verdens helseorganisasjon (WHO) før pandemien brøt ut, og mangelen på å besørge tilstrekkelige forsyninger av personlig verneutstyr. Selv om to offentlige etater i begynnelsen av februar erkjente at det eksisterte problemer med å sikre tilstrekkelige mengder personlig verneutstyr, begynte Socialstyrelsen, Sveriges forvaltningsmyndighet underlagt Socialdepartementet, først å lage en oversikt over situasjonen i Sveriges 290 kommuner i april, da viruset allerede raste fritt.

I uvanlig skarpe vendinger for en byråkratisk rapport la kommisjonen det endelige ansvaret for den katastrofale responsen på de siste tiårenes påfølgende regjeringer av alle politiske avskygninger. «Det endelige ansvaret for disse manglene hviler på regjeringen ved makten – og på de tidligere regjeringene som også hadde denne informasjonen [om strukturelle mangler i eldreomsorgen),» skrev kommisjonen, som ikke skal presentere noen mer omfattende rapport om alle aspekter av pandemiresponsen før tidlig i 2022.

Den høyreorienterte opposisjonen, som består av det liberalkonservative partiet Moderaterna [Moderata samlingspartiet (M)] og Kristdemokraterna (KD), i tillegg til Liberalerna (L), har sammen med de høyreekstreme Sverigedemokraterna (SD) tatt i bruk kommisjonens rapport for å intensivere presset på Löfvens minoritetskoalisjonsregjering av sosialdemokrater og de grønne. Til tross for fullt og helt å ha godkjent avvisningen av nedstengninger og andre tiltak for å bekjempe viruset har Moderaternas partileder Ulf Kristersson angrepet regjeringen for forsinkelser med testing, besørgingen av personlig verneutstyr, og kontaktsporing. Individer innen Moderaterna krever avskjedigelser, blant annet av Lena Hallengren, socialminister og dermed ansvarlig for Socialstyrelsen.

Löfven, med hans regjering som baserer seg på støtte fra Centerpartiet (C) og de liberale partiene for et parlamentarisk flertall, erklærte sist fredag at han har full tillit til Hallengren, og han foreslo at opposisjonspartiene kunne fremme et mistillitsvotum til hans regjering.

Uansett hvordan den umiddelbare politiske krisen utvikler seg, er det klart at hele det politiske etablissementet er medskyldig for Sveriges katastrofale pandemirespons. Suksessive regjeringer ledet av Socialdemokraterna og Moderaterna har systematisk kuttet utgiftene til helsevesenet, sosialtjenester og utdanning, mens de har privatisert store stykker av Sveriges en gang så hyllede offentlige tjenester. Under statsminister Göran Persson, fra midten av 1990-tallet til 2006, baserte den sosialdemokratiske regjeringen seg på støtte fra det tidligere stalinistiske Vänsterpartiet (V) for å få gjennomført denne agendaen, som i sin tur banet vei for at Moderaternas statsminister Frederick Reinfeldt lanserte et omfattende privatiseringspådriv, i tillegg til vesentlige skattelettelser, da hans høyreorienterte koalisjonsregjering Allians för Sverige – Moderaterna i fellesskap med Centerpartiet, Folkpartiet liberalerna og Kristdemokraterna – inntok makten i 2006, i dens første mandatsperiode som majoritetsregjering, og etter 2010-valget som minoritetsregjering.

Löfven, som brakte SD tilbake til makten i 2014, har videreført høyredreiningen i svensk politikk, blant annet ved å pålegge drastiske hevinger av militærutgiftene samtidig som regjeringen har sultefôret helsevesenet og kritiske sosiale tjenester. Koalisjonsregjeringen av sosialdemokratene og de grønne holdes ved makten av riksdagstemmene fra Vänsterpartiet, som av og til melder hyklerske angrep på regjeringens høyreorienterte politikk, samtidig som de fortsetter å besørge de nødvendige stemmene for å opprettholde koalisjonsregjeringen.