Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba kunngjorde denne uka at landets nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd har vedtatt en strategi som tar sikte på å gjenerobre Krim, og reintegrere den strategisk viktige halvøya inn i landet.

Krim, som ligger som ei halvøy ut i Svartehavet, ble i mars 2014 annektert av Russland, etter det USA-støttede, høyreekstreme kuppet i Kiev, Ukrainas hovedstad.

Kuleba kunngjorde regjeringens trekk på Twitter, der han skrev: «Signalet er klart: Vi ber ikke bare verden om å hjelpe oss å få returnert Krim, Ukraina gjør landets egen dedikerte og systemiske innsats under president [Volodymyr] Zelenskyjs lederskap.»

Kuleba uttalte helt spesielt at som del av landets «3 pilarer»-strategi for gjenerobringen av Ukraina søkte Zelenskyjs administrasjon å få opprettet «full ukrainsk suverenitet», ikke bare over Krim men også havnebyen Sevastopol, som fungerer som hjemstavn for den russiske marinens Svartehav-flåte.

Etter Kulebas kommentarer kunngjorde den ukrainske presidenten Zelenskyj via Twitter etableringen av initiativet Krim-plattformen, som den ukrainske regjeringen beskrev som «et nytt rådgivnings- og koordineringsformat initiert av Ukraina for å forbedre effektiviteten av den internasjonale responsen på okkuperingen av Krim, respondere på voksende sikkerhetsutfordringer, skru opp internasjonalt press på Russland, forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd, beskytte ofre for den okkuperende makten, og oppnå de-okkupasjon av Krim, og halvøyas tilbakeføring til Ukraina.»

Det første toppmøtet i den nyopprettede gruppa er planlagt å finne sted i august, og Zelenskyj rapporterte at han allerede har snakket med EU, Canada, Storbritannia og Tyrkia angående gruppas opprettelse.

Etter den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen hadde havna i Sevastopol vært utleid til Russland av flere påfølgende ukrainske regjeringer. Det potensielle tapet av havna etter den USA-støttede utskyvingen av president Viktor Janukovitsj i 2014 ble allment ansett som en av de viktigste motiveringsfaktorene for Russlands annektering av den militærstrategiske halvøya.

Som Kuleba og Kiev er vel inneforstått med, vil ethvert forsøk på å pålegge Ukrainas «fulle suverenitet» over en av den russiske marinens viktigste varmtvannshavner ved Svartehavet resultere i en fullskala krig som truer utbrudd av en tredje verdenskrig.

Det russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova fordømte på mandag Kulebas og Zelenskyjs kommentarer, som en tynt tilslørt trussel om krig over Krim.

«Alle bestrebelser fra Kievs side for å gjenvinne Krim er illegitime, og kan ikke tolkes på noen annen måte enn en trussel om aggresjon mot to [føderale] russiske subjekter. Vi gjentar at vi vil betrakte enhver stats eller organisasjons deltakelse i slike aktiviteter, inkludert i initiativet for Krim-plattformen, som en fiendtlig handling mot Russland og som direkte inngrep i landets territoriale integritet,» bemerket Zakharova.

Kievs opptrapping av konflikten med Russland over Krim finner sted under betingelser der landet forblir nedsunket i en borgerkrig i det østlige Ukraina, som nå har vart i nesten syv år. Krigen har krevd mer enn 14 000 liv, har fordrevet 1,4 millioner og etterlatt 3,5 millioner med behov for humanitær bistand. UNICEF bemerket nylig at millioner av mennesker i krigssonen fortsatt mangler tilgang til rent drikkevann, og noen har ikke regelmessig tilgang til vann av noe slag, selv om Covid-19-tilfeller igjen øker kraftig over hele landet.

Den ukrainske regjeringens trekk etterfølger ei rekke politiske antiRussland-tilslag og en militær oppbygging som har forverret faren for en krig i full skala. Zelenskyj-regjeringen stengte i februar udemokratisk ned tre populære fjernsynsstasjoner som var drevet av pro-Moskva-opposisjonslederen og oligarken Viktor Medvedtsjuk, under påskudd om bekymringer for «den nasjonale sikkerheten». Medvedtsjuk ble senere sanksjonert [engelsk tekst], og Kiev har fortsatt å beskylde opposisjonspolitikere og journalister for «forræderi», for å ha støttet et framforhandlet forlik med Moskva over de separatistkontrollerte regionene i det østlige Ukraina.

Tilslaget ble helt forutsigbart fordømt av Kreml, som hevdet at det demonstrerte at Kiev forsøkte å «løse [det østukrainske Donbass-] problemet med med makt».

Internasjonale OSCE-overvåkere [Organisation of Security and Co-operation in Europe] i Øst-Ukraina har også nylig rapportert om en rask økning i antallet brudd på våpenhvilen, både av ukrainske soldater og de Russland-støttede separatistene. 10 ukrainske soldater er allerede drept i inneværende år.

Mens Zelenskyj opprinnelig ble valgt i 2019 på grunnlag av en avvisning av den høyreekstreme militaristiske nasjonalismen som hans forgjenger Petro Poroshenko støttet, adopterer han nå en potensielt enda mer hensynsløs strategi. Mye tyder på at han blir støttet i dette av USA.

En lederartikkel og ytringskronikk i Washington Post i forrige uke antydet at Zelenskyj er desperat etter å motta en telefonoppringning fra USAs president Joe Biden, som han enda ikke har fått. Lederartikkelen støttet Zelenskyjs nylige politiske tilslag, og oppfordret ham til å forflytte seg enda mer aggressivt mot Russland.

«Mr. Zelenskyj har nå muligheten til å inngå et partnerskap med Mr. Biden, som avgjørende kan fremme Ukrainas forsøk på å bryte seg løs fra Russland, og bli del av det demokratiske Vest. Han burde gripe anledningen,» var oppfordringen fra avisas redaksjonsråd.

En tidligere offisiell amerikansk embetsfunksjonær nært Biden-administrasjonen ble sitert fra en uttalelse til Politico, der han sa: «Det er vel verdt å la Zelenskyj sitte og vente på sin tur til en samtale. Han tar ikke tak, med alle sine krefter, for å bekjempe korrupsjonen. Faktisk har pro-Russland-oligarker i Ukraina oppnådd enorm makt siden Zelenskyj overtok. Så det skal tough love til med Zelenskyj, for at denne én-til-én samtalen skal finne sted.»

Ukraina er høyst avhengig av militærhjelp og bistand fra USA i landets konfrontasjon med Russland. Sist mandag kunngjorde Pentagon ei militærbistandspakke på $ 125 millioner for Ukraina, den første utdelingen av bistand til Ukraina under Biden-administrasjonen.

Det er fortsatt $ 150 millioner igjen av de allokerte midlene fra finansieringen 2021 Ukraine Security Assistance Initiative, som ble bevilget av Kongressen. Disse pengene vil imidlertid ikke bli frigjort før forsvars- og utenriksdepartementet i fellesskap bekrefter at det har blitt gjort «tilstrekkelig framgang» i Kiev hva angår tiltak for «militære reformer».

Mens Biden enda ikke har snakket med Zelenskyj, offentliggjorde Det hvite hus på syvårsdagen for Russlands annektering av Krim en uttalelse som støttet Ukraina i tvisten, der det ble erklært at «USA anerkjenner ikke, og vil heller aldri anerkjenne Russlands angivelige annektering av halvøya, og vi står sammen med Ukraina mot Russlands aggressive handlinger.»

I sin hensynsløse militæropptrapping er Zelenskyj-regjeringen også drevet av en dyp sosial og politisk krise innad i Ukraina. Regjeringens politiske støtte har falt kraftig siden landets økonomi og helsevesen har blitt skaket av Covid-19-pandemien, fortsatt uten noen betydelig vaksinasjonsinnsats i sikte. Det er en reell fare for at den ukrainske styringsklassen, drevet av en utdypende innenlandskrise, skal forsøke å avlede disse interne spenningene utad, som vil resulterer i en krig som kan true millioner av menneskers liv.