Midnattsrittet til Paul Revere er blant de mest feirede av Den amerikanske revolusjonens hendelser fra frigjøringskrigen årene 1775 til 1783. Den 40-år-gamle Frihetens sønnen rei natt til den 18. april 1775 på sin hest gjennom Middlesex County i Massachusetts, og advarte underveis de revolusjonære om at det britiske militæret forberedte et angrep på våpenlagrene i Lexington og Concord for neste dagen. Uansett hvilken rolle Reveres ritt spilte i utfallet av trefningen som fulgte, det fikk den betydningen som det kom til å symbolisere: Befolkningen ble advart om faren i tide, og var beredt dermed til å slåss.
Denne 4. juli, der millioner hedrer Uavhengighetserklæringens og Den revolusjonære krigens demokratiske og egalitære tradisjoner må en ny presserende advarsel meldes, om den eksistensielle faren for demokratiet som nå utspiller seg i sanntid. Trusselen kommer ikke fra en utenlandsk inntrenger som angriper over land eller fra havet, men innenfra den amerikanske styringsklassen, gjennom maktens korridorer.
Et mektig, høyreekstreme nettverk – ledet av Donald Trump, og med dype forbindelser inn i statsapparatet – er engasjert i en pågående konspirasjon for å etablere et fascistdiktatur på amerikansk jord. Trump jobbet ikke isolert, men gjennom ei rekke mektige politiske meglere som hjalp til med å koordinere handlingen, med medsammensvorne i alle kapitaliststatens vesentlige institusjoner.
Trump konspirerte gjennom hans stabssjef Mark Meadows med de 146 senatorene og kongressmedlemmene som stemte mot å sertifisere valgdelegatkollegiets stemmer. Gjennom Stephen Bannon konspirerte Trump med fascistgruppene som fungerte som hans muskel. Gjennom Ginni Thomas konspirerte Trump med flere dommere i Høyesterett. Gjennom Flynn-brødrene og andre høyreekstreme militærfigurer, skaffet Trump seg et 199-minutters tidsvindu der han kunne forsøke sitt putsch. Gjennom Jeffrey Clark forsøkte han å verve, eller i det minste parkere justisdepartementet og FBI. Gjennom mediekanaler som Sean Hannity spredte han sine løgner om valgbedrageri. Gjennom hans personlige Twitter-konto oppildnet han og meldte sine ordre til den fascistiske mobben.
I den nyligste høringen for Representantenes hus’ spesialkomité som etterforsker 6. januar-hendelsene, vitnet Cassidy Hutchinson, tidligere assistent i Det hvite hus, der hun berettet at Trump ville at folkemengden den dagen skulle være bevæpnet, og at han godkjente deres oppfordringer til at visepresident Mike Pence måtte henges, for å tillate sertifiseringen av valgdelegatkollegiet, og han forsøkte selv å dra til US Capitol, hvor han planla å holde en tale fra gulvet i Representantenes hus, for der å kunngjøre at Kongressen ble midlertidig suspendert og at han ville forbli president.
Trump lyktes nesten. Mobben ble møtt med en uvanlig lett tilstedeværelse av Capitol-politi, og Nasjonalgarden ble holdt tilbake, og den kom innen 40 fot fra å få tatt Pence til fange.
Det demokratiske partiet gjorde ingen forsøk på å opponere mot Trumps kupp, verken i forkant av at det utspilte seg eller mens det faktisk fant sted. Mens kuppet utfoldet seg kom daværende nyvalgte president Joe Biden med en uttalelse der han oppfordret kuppets leder til å tale til nasjonen på direktesendt fjernsyn. Ingen ledende Demokrat utstedte engang så mye som en tweet der de kalte på forsvarere av demokratiet om umiddelbart å innfinne seg i Washington D.C. Journalistene Jonathan Martin og Alexander Burns beretter i deres bok fra 2022, This Will Not Pass, at Det demokratiske partiet avviste et tilbud fra fagforeningsfunksjonærer fra nærliggende Philadelphia om å sende tusener av bevæpnede bygningsarbeidere for å rydde ut mobben, i militærets fravær.
Det demokratiske partiets årelange politiske angrep på Den amerikanske revolusjonens og Borgerkrigens demokratiske tradisjoner undergraver befolkningens demokratiske bevissthet, og styrker Trumps posisjon. Det demokratiske partiet, og medier innordnet med Demokratene, har gjennom en konstant og vedvarende vektlegging av hudfarge- og kjønnspolitikk presentert de borgerlige revolusjonære fra både 1700- og 1800-tallet, som ingenting annet enn rasister og misogyner [kvinnehatere], og deres oppnåelser som knapt verdt å forsvare. Mens Trumps kupp-planer ble utviklet i året opp til 2020-valget, promoterte New York Times sitt «1619 Project», som fordømmer Den amerikanske revolusjonen som en «slaveeieroppstand», der hovedmålsettingen var å opprettholde slaveriet i USA.
Trump, som henter sin styrke fra kunnskapen at Demokratene er livredde for å treffe tiltak for å stoppe ham, rapporteres å akselerere sine planene for å erklære sitt kandidatur til Republikanernes presidentnominasjon i 2024.
Dette betyr at Trump forbereder et nytt kuppforsøk i 2024. For dette formålet har han søkt støtte fra USAs Høyesterett, et organ som består av tre av hans egne nominerte dommere (Kavanaugh, Gorsuch, Coney Barrett), pluss to som han samarbeidet med den 6. januar (Alito, Thomas).
Domstolen er i ferd med å forvandle seg til en rambukk for uhemmet politisk reaksjon, med rettsbeslutninger som trekker landet i retning av diktatoriske styreformer. Den 24. juni forbød domstolen abort, i en bredt upopulær rettsbeslutning som innleder en ny æra av domstolhistorie basert på opphevingen av allment erkjente demokratiske rettigheter. I løpet av de siste ukene har domstolen fattet ei rekke andre beslutninger tilknyttet miljøregulering, våpenvold og politifullmakter, som har førte til at juridiske forskere erkjenner dette å være den mest reaksjonære tidsperiode i USAs Høyesteretts historie.
Men domstolens mest nakne innrømmelse av medvirkning til Trumps pågående komplott kom på torsdag, med kunngjøringen om at alle seks dommere som er Republikanere hadde blitt enige om å høre et søksmål der den logivende forsamlingen i delstaten North Carolina, kontrollert av Republikanerne, oppfordrer Høyesterett til å vedta den pseudo-juridiske «teorien om en delstats uavhengige lovgivning».
Denne teorien er intet mindre enn en grunnløs berettigelse for å overstyre folkets stemmegiving i valg. Trumps advokater og medkonspiratører forlangte i 2020, med henvisning til denne teorien, at lovgivende forsamlinger i delstater kontrollert av Republikanerne skulle utnevne alternative lister av valgdelegater til Electoral College, såkalte slates, og overstyrte deres delstaters valgresultater. Slike alternative slates ble satt fram av grupper av Trump-supportere i de lovgivende delstatsforsamlingene i Arizona, Georgia, Michigan, New Mexico, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin. En rettsbeslutning i North Carolinas lovgivende delstatsforsamlings favør vil legitimere Trumps 2020-putsch både politisk og juridisk, og også bane vei for et nytt forsøk. Høyesterettsbeslutningen skal bli utstedt våren 2023, i god tid før 2024-presidentvalget.
Det demokratiske partiets respons på Høyesteretts nylige rettsbeslutninger gjør det klart at de vil gjøre så godt som ingenting for å stoppe det pågående komplottet. Joe Biden erklærte i forrige uke offentlig, med mye brask og bram, om at han for å beskytte abort var villig til å overstyre Senatets filibuster, bare for privat å fortelle ei gruppe senatorer at han kun kom med denne uttalelsen fordi han visste det ikke var noen sjanse for at det faktisk skulle skje. Som respons på en reporters spørsmål om hvorfor Demokratene ikke har gjort noe for å stoppe domstolene, svarte visepresident Kamala Harris: «Gjøre hva, nå?» I mellomtiden presiderer Demokratene over stigende inflasjon, en forverrende pandemi, og de viderefører en krig som kan føre til kjernefysisk katastrofe. De blør støtte og forbereder seg for å gi kontrollen over Kongressen tilbake til Trumps Republikanere under midtperiodevalgene i november.
Arbeiderklassen – i USA og internasjonalt – må advares om den pågående faren, og de må mobiliseres i tide for å stoppe den. Denne mobiliseringen vil fordre å forankre kampen for demokrati i klassekampen, koble arbeidere sammen i et nettverk av kjempende aksjonskomitéer for å slåss imot den ødeleggende innvirkningen av inflasjonen og de stigende levekostnadene, og til forsvar for hele befolkningens demokratiske rettigheter. Det betyr å basere kampen for demokrati i kampen mot kapitalistsystemet, bryte opp oligarkiet, ekspropriere dets rikdommer, plassere dets selskaper under offentlig eierskap og omorganisere verdensøkonomien under den internasjonale arbeiderklassens demokratiske kontroll.