Socialist Equality Party har reist forlangendet om et generalvalg. Vi fremmer denne oppfordringen for å bringe fram i dagen de anliggender som ligger til grunn for den nåværende krisa: 1) Den uopphørlige eskaleringen av krigen mot Russland, sågar til det punkt at man risikerer en atomkrig; 2) Den kriminelle nektingen av å stoppe den endeløse overføringen av Sars-CoV-2-viruset, og å tillate masseinfeksjon og død; og 3) Det hensynsløse angrepet på arbeiderklassens levestandarder og demokratiske rettigheter.

Vi forlanger et valg for å avsløre og bygge folkelig motstand mot politikken til Toryene og deres Labour-allierte.

Statsminister Boris Johnsons avgang som partileder for Det konservative partiet er ikke bare utfallet av en dyp splittelse innen Tory-partiet, men av en voksende krise for klassestyret. Johnson, en bredt forhatt og foraktet skikkelse, blir fjernet fra embetsvervet fordi styringseliten har mistet tillit til hans evne til å lede Storbritannia, der den trapper opp krigen mot Russland og samtidig intensiverer krigen mot arbeiderklassen hjemme.

I Storbritannias politiske historie har krig ofte ført til store politiske kriser, og som har krevd en endring i det regjerende partiets ledelse.

Det liberale partiet fjernet i 1916 statsminister Asquith, på grunn av misnøye med hans ledelse under den første verdenskrigen.

Tory-partiet fjernet Neville Chamberlain i 1940, etter å ha konkludert med at han var for kompromittert av hans tidligere innrømmelser overfor Hitler i München, og partiet erstattet ham med Churchill åtte måneder etter utbruddet av den andre verdenskrigen.

Toryene sparket ut Anthony Eden tidlig i 1957, umiddelbart etter den katastrofale Suez-krigen, og erstattet ham med Harold Macmillan.

Dette politiske mønsteret gjentar seg, men nå med en vesentlig forskjell. Denne gangen, under betingelser av eskalerende krig mot Russland, blir de reelle anliggendene som ligger til grunn for lederkrisen ekskludert fra all offentlig diskusjon.

Toryene ønsker ingen forstyrrelser av deres planer om å eskalere krigen, videreføre deres morderiske pandemipolitikk og å få redusert arbeidernes levestandarder. Deres besluttsomhet om å blokkere arbeiderklassens innblanding i denne politiske agendaen deles av Labour Party.

Begge partiene frykter framfor alt at et generalvalg vil kunne vekke en folkelig motstand mot krig, som kan føre til en massebevegelse mot den.

Bak millioner av menneskers rygg drar Toryene og Labour Storbritannia stadig dypere inn i en krig mot Russland, en atombevæpnet stat, som raskt spinner i retning av en tredje verdenskrig.

SEP initierer oppfordringen til et generalvalg som et virkemiddel for arbeiderklassen til å bryte gjennom begge big business-partienes konspirasjon, for at den motsette seg deres politikk og hevder sine uavhengige sosiale interesser.

Vi vil anvende valgperioden til å vekke motstand mot regjeringens krigspolitikk og til å agitere for arbeiderklassens masseaksjoner for å nedkjempe det brutale angrepet på levestandarder og demokratiske rettigheter.

Vår oppfordring er innrettet på å utvikle arbeiderklassens industrielle og politiske kamp mot alle kapitalistpartiene i Westminster. Et finansoligarki i krigsfeber – støttet av Labour og Scottish National Party (SNP), ikke mindre enn av Toryene – presenterer krig mot Russland som et fait accompli. Støttet av korrupte medier skjules de uhyre farlige implikasjonene for arbeiderklassen.

Verken regjeringen eller Labour Party ønsker et generalvalg. Starmers forsinkede forsøk på å framsette et mistillitsforslag var innrettet på å fjerne Johnson og ikke Toryene. Labour frykter at enhver åpen diskusjon om de høyreorienterte politiske retningslinjene den deler med regjeringen vil bane vei for en massebasert folkelig opposisjon. De sitter på toppen av en harm støttebase i arbeiderklassen som forakter partiets ledelse og vet at Starmer like gjerne kunne være leder for Tory-partiet.

Mange klassebevisste og sosialistsinnede arbeidere vil kunne stille spørsmål ved nødvendigheten av et generalvalg, fordi de vet godt at det å erstatte Toryene med Labour ikke vil endre noe som helst. Det er korrekt, men det betyr ikke at arbeiderklassen må avstå fra å gripe inn i den politiske krisa.

SEPs forlangende om et generalvalg innebærer ikke et snev av støtte til Labour, eller for en ikke-eksisterende parlamentarisk løsning. I tilfelle det kalles for et generalvalg vil vi ikke oppfordre til en Labour-stemme. Vi ville advare arbeidere om at Labour er deres fiende og må motarbeides like besluttsomt og bestemt som Toryene.

Vi vil anvende generalvalget til å argumentere for streiker, masseprotester og organiseringen av en generalstreik for å stoppe krigen, tvinge fram en Zero-Covid-politikk og til å bygge opp støtte for et sosialistisk alternativ til kapitalismen. Dette er av essensiell betydning under betingelser der fagforeningene undertrykker en voksende streikebevegelse, og forhindrer enhver politisk utfordring av Tory-regjeringen og av Labours høyreorienterte politiske retningslinjer.

Vi vil besørge en stemme for de millioner av arbeidere som aldri blir bedt om deres synspunkter, enn si blir politisk representert.

Dette er de politiske retningslinjene SEP vil fremme i et generalvalg.

For en internasjonal sosialistisk antikrigbevegelse!

SEP og søsterpartiene i Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) kjemper for utviklingen av en massebevegelse av den britiske og internasjonale arbeiderklassen, mot NATOs og imperialistmaktenes forberedelser for en tredje verdenskrig.

Menneskeheten står i dag nærmere global krig enn noen gang siden 1945. Militæret planlegger aktivt for det.

General sir Patrick Sanders, den nye toppsjefen for den britiske hæren, som er sjef for generalstaben, la den 28. juni fram sin plan for en landkrig mellom NATO og Russland. Den «britiske hæren må være beredt til å delta i krigføring på sitt mest voldelige», sa han: «En europeisk landkrig er ikke bare en manifestering av fjerne stormskyer i horisonten; vi kan se den nå.»

Sanders gjorde klart omfanget av Storbritannias krigsmål, som fordrer en militarisering av økonomien og sivilsamfunnet. «Vi kan ikke tenne fabrikkovnene over hele nasjonen først når krigen står for døra; denne innsatsen må starte nå,» insisterte han. Storbritannia må «inspirere vårt folks fantasi til å slåss og vinne dersom de blir bedt om det... For å lykkes med å mobilisere, må vi forsikre at vi skaper den kulturen og den opptreden som er påkrevd.»

Krig mot Kina forberedes også aktivt. Utenriksminister Liz Truss fortalte NATO-toppmøtet i Madrid i forrige måned at deres krig i Ukraina sendte ei melding til Kinas president Xi. Økt samarbeid mellom Russland og Kina og utvidelsen av «deres militære evner» og «deres globale innflytelse» nødvendiggjorde et nytt strategisk konsept for regionen Det indiske hav-Stillehavet, og for den europeisk-atlantiske sikkerheten.

Disse globale krigsmålene er uforenlige med demokratiske styreformer. Det å sette Storbritannia på krigsfot betyr en krig mot arbeiderklassen hjemme. Det betyr masseinnstramminger og undertrykkelsen av grunnleggende demokratiske rettigheter, blant annet retten til å streike, ytringsfriheten og forsamlingsfriheten. Storbritannia har allerede anvendt £ 4 milliarder på å bevæpne Ukraina, som nå fører til forlangender om å øke forsvarsutgiftene med en tredjedel, opp til 3 prosent av BNP. Men dette er bare begynnelsen.

Den eneste veien ut av denne katastrofen er gjennom arbeiderklassens bevisste intervensjon.

For en Zero-Covid-strategi for å få slutt på pandemien!

SEP og ICFI står i fronten for kampen for å bygge en internasjonal bevegelse av arbeiderklassen for å få stoppet pandemien.

Millioner av arbeidere feiret Johnsons fall, med hans kriminelle respons på pandemien som krevde mer enn 200 000 briters liv. Men til tross for fjerningen av mannen som erklærte: «Ingen flere nedstenginger, la likene hope seg opp i tusenvis!» blir hans politiske orienteringer videreført.

Styringsklassens forlangende om at vi må «lære å leve med viruset» er en politisk orientering for massesykdom og død. Ett år etter at Johnson utropte «Frihetsdagen» opplever vi et oppsving av pandemien. I forrige uke hadde anslagsvis 3,5 millioner personer i Storbritannia Covid-infeksjon, opp nesten 30 prosent på ei uke, med unge voksne og mennesker i arbeidsfør alder hardest rammet.

De langsiktige implikasjonene er katastrofale, med 1,8 millioner mennesker som lider av symptomer på Long Covid. Ifølge The Economist’s sporer av statistisk overtallige dødsfall har 3,8 millioner mennesker globalt dødd av pandemien siden den 3. januar.

Prioriteringen av bankenes og selskapenes profitter framfor arbeiderklassens liv har skapt en katastrofe. Dette ble muliggjort av Labour Party og fagforeningene, som mens de støttet overleveringen av billioner i Covid-redningsaksjoner til storselskapene, aldri startet en eneste streik for å forlange trygge skoler, sykehus og arbeidsplasser. Ikke engang de tidligere «venstre»-forfekterne av begrensede former for avbøtende tiltak, sier idag noe som helst.

Vi oppfordrer arbeidere til å forlange gjeninnføring av alle nødvendige folkehelsetiltak for å undertrykke viruset, inkludert nedstengingen av ikke-essensielle arbeidsplasser med full lønnskompensasjon for arbeidere og småbedrifter, og en gjenoppretting av protokollene for testing, sporing og karantener, inkludert bruk av munnbind og nedstenginger når det er påkrevd. Dette må betales for gjennom eksproprieringen av de store selskskapene, bankene og pandemiprofitørene.

Mobiliser arbeiderklassen i en generalstreik, for å få slutt på levekostnadskrisen!

SEP vil knytte kravet om et generalvalg til kampen for en generalstreik.

Krigen mot Russland og pandemien nærer en inflasjonsspiral som ødelegger arbeideres liv. Prisene for olje, gass, korn og andre grunnleggende varer har nådd rekordhøye nivåer, med den gjennomsnittlige husholdningens drivstoffregninger som sannsynligvis vil stige fra dagens rekordhøye nivå på £ 1 971 [NOK 23 832] opp til £ 3 245 i oktober [NOK 39 237].

Arbeiderklassen har ikke råd til å leve, fordi samfunnet drives i de superrikes interesser! Selskapsprofitter som går til himmels er ansvarlige for 60 prosent av økningen av inflasjonen, ifølge Oxfam. Samtidig møter britiske arbeidere den «verste reallønnsklemma» på flere tiår. Storbritannia er det nest-mest sosialt ulike landet i Europa, etter Bulgaria.

Forrige måneds streik kalt for av transportarbeiderfagforeningen Rail, Maritime and Transport (RMT), førte til advarsler om en Misnøyens sommer, og til at regjeringen lovfestet anvendelsen av innleiebyråarbeidere som streikebrytere, og trusler om å forby streiker i viktige samfunnstjenester. Streikende ble fordømt som «Putins nikkedukker» som undergravde krigsinnsatsen.

Millioner av arbeidere ønsker å tilslutte seg denne kampen for en inflasjonsknusende lønnsøkning, der lokførere, ansatte i postvesenet, BT-telekom-arbeidere og lufthavnarbeidere med massive flertall har stemt for autoriseringen av streikeaksjoner, samtidig med harme forlangender om aksjon fra lærere, leger, sykepleiere, byrådsarbeidere, og andre. Men de konfronterer alle et fagforeningsbyråkrati som er fast bestemt, og for enhver pris vil undertrykke klassekampen.

Vi oppfordrer arbeidere til å bygge grunnplankomitéer på hver en arbeidsplass, demokratisk ansvarlige og ledet av de mest respekterte og militante arbeiderne, for å ta kampen over i egne hender, og forene deres kamper mot den felles fienden.

For arbeiderklassens internasjonale enhet!

Det sentrale perspektivet som SEP slåss for er sosialistisk internasjonalisme.

Britiske arbeideres allierte er arbeiderne i Europa, og over hele verden, som allerede trer inn i kamp. De siste ukene har det vært gjennomført generalstreiker i Hellas, Italia og Belgia. Bølger av arbeiderkampaksjoner har rullet gjennom Tyrkia, Frankrike og andre land. En massebevegelse av arbeiderklassen og de fattige på landsbygda har felt Rajapakse-regjeringen på Sri Lanka.

En målbevisst industriell og politisk offensiv fra den britiske arbeiderklassen, sentrert om å utfordre big business-partienes rett til å styre, ville være en kraftig inspirasjon for de utviklende klassekampene i Europa og internasjonalt.

Dette er hva SEP står for, og dét er grunnlaget for vår oppfordring til et generalvalg, og for byggingen av vårt parti som det nye sosialistiske lederskapet i arbeiderklassen.