Tysklands koalisjonsregjering, kalt Ampel-regjeringen etter partifargene til Sosialdemokratene, Fridemokratene og De Grønne, intensiverer sin prokrigpolitikk. Fokus for kansler Olaf Scholz’ regjeringserklæring sist torsdag var NATOs krigsoffensiv mot Russland. Selv om dette fører til et direkte sammenstøt mellom atomvåpenmaktene – russiske krigsfly forårsaket sist onsdag styrtingen av en amerikansk drone – talte Scholz igjen om at han var beredt til ytterligere våpenleveranser til Kiev, for å få påført Russland et militært nederlag i Ukraina.
Det han hadde «sagt om dette emnet for to uker siden, her i den tyske Forbundsdagen» forble «uendret: Vi støtter Ukraina i landets kamp for frihet, for selvbestemmelse, for territoriell integritet – politisk, økonomisk, humanitært og også med våpen.» Og støtten vil fortsette «så lenge det er nødvendig».
Ordene «frihet» og «selvbestemmelse» er velkjent propaganda. NATO-maktene provoserte faktisk fram Moskvas reaksjonære invasjon av Ukraina. Nå eskalerer de hele tiden krigen, for å få underlagt seg Russland. Tysklands styringsklasse anvender forøvrig konflikten til å gjenopprette seg som Europas ledende militærmakt, etter å ha tapt to verdenskriger.
Det pågår for tiden en aggressiv kampanje for å presse fram en enda raskere opprusting. Eva Högl (Sosialdemokrat, SPD), Forbundsdagens parlamentariske forsvarskommissær, presenterte tirsdag i uka som var parlamentets nye forsvarsrapport og malte fram det absurde bildet av en skrantende og fullstendig nedkjørt tysk hær. Landets væpnede styrker, Bundeswehr, var «ikke fullt ut operative» og de hadde «for lite av alt». Media ga uttrykk for lignende beklagelser. Tysklands «ledende makt» «er ned til tannkjøttet» søyt Frankfurter Allgemeine Zeitung. Og Süddeutsche Zeitung hevdet: «Militært forblir Tyskland et utviklingsland.»
Styringsklassen forfølger med sin propagandaoffensiv to sammenhengende mål. Det første er ytterligere å øke de årlige militærutleggene og «spesialfondet (‘das Sondervermögen’) for Bundeswehr» på over € 100 milliarder, som ble godkjent i fjor. Forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) forlangte selv før budsjettdebatten ble innledet i Forbundsdagen € 10 milliarder mer per år, og Högl har for hennes del brakt summen € 300 milliarder i spill for das Sondervermögen – mer enn seks ganger beløpet regjeringen i dag bruker på landet offentlige helse- og utdanningsvesen.
Det andre målet er ytterligere å øke den militære støtten til den ukrainske hæren, som i Donbas i tiltakende grad er på defensiven, og der lider forferdelige krigstap. Summene Tyskland allerede har tildelt Kiev er enorme. Tyskland hadde i løpet av de «12 siste månedene støttet Ukraina og dets borgere bilateralt med mer enn € 14 milliarder – et svært betydelig bidrag, som også er passende for vårt land», skrøyt Scholz i Forbundsdagen. Han sa at i tillegg til dette kommer «den tyske andelen» av den europeiske støtten, «som bare inneværende året utgjør € 18 milliarder».
Scholz’ budskap var at Tyskland fortsetter denne kursen. Sammen med sine «europeiske partnere» ville hans regjering «fortsette å sikre at Ukraina mottar våpen og utstyr for å kunne holde ut og forsvare seg». Han sa det er spesielt viktig «raskt å kunne forsyne Ukraina med den ammunisjonen de trenger». Han sa at på det kommende EU-toppmøtet til uka «vil det sammen med våre EU-partnere besluttes ytterligere tiltak for å oppnå en enda bedre kontinuerlig forsyning».
EUs forsvarsministre hadde allerede på deres siste møte blitt enige om massivt å øke produksjonen av ammunisjon, og organisere en veritabel krigsøkonomi [engelsk tekst] over hele Europa. Bare Tyskland planlegger i løpet av de neste årene, ifølge rapporter, å bruke € 20 milliarder på ammunisjon. De samme våpenselskapene som forsynte Hitlers hær Wehrmacht setter nå opp nye produksjonsanlegg i Tyskland, og planlegger i likhet med Rheinmetall som vurderer byggingen av en tanksfabrikk direkte i Ukraina.
Scholz etterlot i hans regjeringserklæring ingen tvil om krigens og gjenopprustingspolitikkens reaksjonære karakter og antiarbeiderklasseorientering. Det handler ikke om «frihet», «menneskerettigheter» og «demokrati», men om imperialistiske rovdyrinteresser. Og det er arbeiderklassen som skal betale regninga for denne militaristiske galskapen.
Scholz kunngjorde at «økonomiske relasjoner vil bli diversifiserte, spesielt med hensyn til innkjøp av råvarer.». Og EUs konkurranseevne ville bli «svært intensivt adressert. Dette er «forutsetningen for økonomisk suksess, og vår konkurranseevne er forutsetningen for Europas framtid som geopolitisk aktør». «Konkurranseevne» er bare mulig «på lang sikt, på grunnlag av stabile budsjetter over hele Europa», sa han.
«Konkurranseevne» og «stabile budsjetter» er kodeord for demonteringen av sosiale velferdssystemer og alle gjenværende vinninger oppnådd av arbeiderklassen. Kapitalistregjeringer på tvers av hele Europa og rundt om i verden organiserer – med aktiv støtte fra fagforeningene – historiske angrep på arbeiderklassens levestandarder, mens de i tiltakende grad henfaller til diktatoriske metoder.
Frankrikes Macron-regjering kunngjorde torsdag at den ville bruke den udemokratiske mekanismen Artikkel 49.3 i den franske konstitusjonen for å tvinge de forhatte pensjonsreformene gjennom i Nasjonalforsamlingen, og mot folkets erklærte vilje. Millioner i Frankrike har i flere uker – som i mange andre europeiske land – streiket og protestert for å uttrykke deres raseri mot de planlagte angrepene og prokrig-politikken. Styringsklassens respons er vold. Politiet i Paris angrep fredag streikende renovasjonsarbeidere med tåregass og batonger. Regjeringen hadde tidligere varslet at den med tvang ville rekvirere arbeiderne tilbake til arbeid. Torsdag kveld angrep politiet over hele landet demonstrerende arbeidere.
Motstanden vokser også i Tyskland, og styringsklassen responderer, som tidligere, også her med å trappe opp militarismen hjemme. Generalløytnant Carsten Breuer erstattet torsdag general Eberhard Zorn som Bundeswehrs generalinspektør, den høyeste militæroffiseren. Breuer er kommandant for Bundeswehr Territorial Command [engelsk tekst], en enhet som ble nyopprettet først i fjor høst, og hadde tidligere ledet den tyske regjeringens Krisestab for koronavirus. I hans nye rolle som generalinspektør vil han ikke bare skyve på for «nasjonalt og allianseforsvar» – en eufemisme for å forberede seg på fullskala kriger – initiert av Zorn, men også styrke militæret som et instrument for innenlandsk represjon.
For å stoppe faren for diktatur og verdenskrig må arbeiderne forbinde deres kamper over hele Europa og internasjonalt, og gjennomføre dem uavhengig av fagforeningene og etablissementets partier og basert på et sosialistisk program. Dette fordrer etableringen av uavhengige aksjonskomitéer på grunnplanet, og byggingen av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, og Den fjerde internasjonale som arbeiderklassens nye politiske lederskap.
Alle kapitalistpartiene støtter den tyske regjeringens høyreorienterte og militaristiske kurs. Bemerkelsesverdig er at Scholz’ tale fikk applaus ikke bare av parlamentarikerne fra de regjerende partiene i Trafikklyskoalisjonen, Sosialdemokratene (SPD), Liberaldemokratene (FDP) og De Grønne, men ifølge Forbundsdagsreferatet, også av representanter for Kristeligdemokratene (CDU/CSU) og Venstrepartiet (Die Linke).