Kevin McCarthy, Republikanernes House Speaker i Representantenes hus, kunngjorde mandag at han denne uka skal møte Taiwans president Tsai Ing-wen.

Begivenheten, som finner sted i California på onsdag, vil være møtet med en taiwansk president på det høyeste nivå som noen gang de siste tiårene har funnet sted på amerikansk grunn, og det flytter USA et skritt nærmere å etablere formelle diplomatiske relasjoner med Taiwan.

Møtet vil være det nyligste trekket i USAs oppheving av «ett-Kina»-politikken, som har vært på plass siden toppmøtet mellom Richard Nixon og Mao Zedong i 1972.

Et felleskommuniké publisert i 1972 av de to sidene, erklærte at «USA erkjenner at alle kinesere på hver side av Taiwanstredet opprettholder at det er bare ett Kina, og at Taiwan er en del av Kina. USAs regjering utfordrer ikke denne posisjonen.»

Trump-administrasjonen initierte en systematisk bestrebelse for å oppheve ett-Kina-politikken og etablere formelle diplomatiske relasjoner med Taiwan, samtidig som administrasjonen hele tiden hevdet den reagerte på kinesisk «aggresjon». Denne politiske orienteringslinja ble ytterligere intensivert under Biden-administrasjonen.

Onsdagens møte vil være det første mellom en taiwanesisk president og en House Speaker i Representantenes hus på amerikansk grunn. Det skal avholdes på biblioteket Ronald Reagan Presidential Library i Simi Valley, California, ved Los Angeles.

Mississippi-senator Roger Wicker rapporterte sist fredag at kongressrepresentant Mike Gallagher også har til hensikt å møte Tsai, som del av en delegasjon på ti medlemmer fra «Husets spesialkomité om Det kinesiske kommunistpartiet».

Gallagher proklamerte i forrige måned i hans åpningskommentarer til komitéens første høring at USAs «strategiske konkurranse» med Kina «er en eksistensiell kamp om hvordan livet i det 21. århundre vil se ut».

Gallagher skisserte en toårig «plan» for «selektiv økonomisk frikobling fra Kina».

Mens delegasjonen er i California, skal den ifølge nyhetsnettstedet Axios møte militæroffiserer, deriblant USAs tidligere forsvarsminister James Mattis, og toppdirektører fra Disney, Apple, Alphabet, Palantir og Microsoft.

Axios refererte en komitéassistent som sa: «Dette kan ikke alt være defensivt ... Vi må også tenke om offensivt, og hvordan vi skal utkonkurrere.»

Den taiwanske presidentens besøk til Los Angeles vil finne sted på hennes vei tilbake til Taiwan etter et tre-dager-langt besøk i Belize. Under hennes mellomlanding og stopover i USA på vei til Latin-Amerika, skal hun i New York ha møtt Hakeem Jeffries, Demokratenes minoritetsleder i Representantenes hus.

Det kinesiske utenriksdepartementet erklærte mandag at Kina opponerer imot «enhver form for offisiell interaksjon og kontakt mellom den amerikansk siden og taiwanske myndigheter».

Nancy Pelosi, Demokratenes daværende House Speaker, besøkte i august i fjor Taiwan, et besøk som førte til ei rekke kinesiske militærøvelser med skarp ammunisjon rundt øya, samtidig som USA sendte sine krigsskip inn i nærliggende farvann.

Kina droppet på slutten av 2022 landets folkehelsepolitikk med orienteringen for Zero-Covid, på store transnasjonale selskapers forlangender, som anså politikken som et hinder for deres profittskaping. Trekket foranlediget en medisinsk katastrofe som førte til at 1,3 millioner mennesker døde, ifølge estimater fra helsedataanalyseselskapet Airfinity.

Det amerikanske luftforsvaret, US Air Force, angrep 4. februar og ødela en ubemannet og ikke-manøvrerbar kinesisk forskningsballong som ble blåst over USA, der de markerte første gang at en luftfarkost har blitt erkjent skutt ned i amerikansk luftrom.

Wall Street Journal rapporterte 23. februar at USA planlegger å firedoble antallet amerikanske tropper stasjonert på Taiwan, fra 30 til et sted mellom 100 og 200. Journal bemerket: «Utover opplæring og trening på Taiwan, har nasjonalgarden i Michigan også en kontingent fra det taiwanske militæret til opplæring og trening, deriblant under årlige militærøvelser med flere deltagerland på Camp Grayling i det nordlige Michigan, ifølge personer kjent med opplæringen.»

Dette ble fulgt opp ei uke seinere av Gallaghers erklæring om en «eksistensiell kamp» med Kina, mot bakteppet av en systematisk kampanje fra media og etterretningsbyråene for å promotere den diskrediterte løgna om Wuhan-laboratoriet. FBI-direktør Chris Wray erklærte 28. februar feilaktig at «[Covid-19]-pandemiens opprinnelser er mest sannsynlig en potensiell laboratoriehendelse i Wuhan.»

Avril Haines, direktør for den nasjonale etterretningen (DNI), bekreftet 11. mars at USAs president Joe Biden hadde uttalt den amerikanske regjeringens offisielle posisjon da han i fjor lovet å sende amerikanske tropper til krig mot Kina dersom landet skulle invadere Taiwan – som effektivt sett markerte slutten på den politiske orienteringslinja med «strategisk tvetydighet».

Representantenes hus vedtok 24. mars lovforslaget Taiwan Assurance Implementation Act, som formelt ga utenriksdepartementet i oppgave å «identifisere muligheter for å oppheve gjenværende selvpålagte begrensninger for involvering mellom USA og Taiwan, og formulere en plan for å gjøre det» som satte i gang den formelle opphevingen av den politiske orienteringslinja om ett-Kina.

Disse trekkene for fundamentalt å endre relasjonen mellom USA og Kina har blitt ledsaget av avhengslede og rasistiske ytringer fra kongressmedlemmer. Cathy McMorris, styreleder for Husets komité for energi og handel, erklærte 24. mars at «Det kinesiske kommunistpartiet» bestreber seg for å «spionere på deg, manipulere det du ser og utnytte din framtidige generasjon» med TikTok.

Dan Patrick, viseguvernør i Texas, erklærte i et intervju med Maria Bartiromo fra Fox News: «Jeg tror ikke gode mennesker unnslipper KKP i Kina... Disse menneskene er stort sett utdannede unge voksne, som Kina sender hit for at de til slutt går inn på vår høyskoler, jobber i våre virksomheter, stjeler hemmeligheter, og sender dem tilbake til Kina.»

De systematiske trekkene for å endre tiår med diplomatisk presedens i USA-Kina-relasjonene er ikke en uforvarende tilfeldighet. De er del av en kampanje for å provosere fram en militærkonflikt med Kina, i det Biden-administrasjonens nasjonale sikkerhetsstrategi kaller det «avgjørende tiåret» for at USA skal «vinne konkurransen om det 21. århundre».

General Mark Milley, styreleder for fellesstaben [Joint Chiefs of Staff], erklærte under hans kongressvitnesbyrd i forrige uke at historikere ville se tilbake på dette århundret, og spørre: «Hva var relasjonen mellom USA og Kina? Endte den i en krig eller ikke?»

Milley forklarte at med mindre USA tyr til handling mot Kina vil landet økonomisk forbigå USA. Som han formulerte det: «Det vi ser i Kina ... den største veksten og rikdommen av noe land ... Dette er en enorm vekst i rikdom og et enormt maktskifte globalt ... Det er vår plikt å sørge for at vi, til enhver tid, forblir nummer én.»