USA og Filippinene lanserte tirsdag de største felles krigsspillene de to landene noen gang har iscenesatt, som involverer mer 17 500 soldater, derav rundt 12 000 amerikanere, 5 000 filippinere og 111 australiere. Militærmanøvrene, som skal vare i 18 dager, gjør det klart at Washington forbereder seg på å gå til krig med Kina i nær fremtid.

President Ferdinand Marcos jr. har siden han ble valgt i fjor dramatisk reorientert den filippinske utenrikspolitikken tilbake til Washington, og har gjenopprettet båndene som ble frynset opp av det seks år lange presidentskapet til Rodrigo Duterte som på hans side søkte vennligere relasjoner med Kina. Marcos jr., sønn av landets tidligere brutale diktator gjennom halvannet tiår, er selv ansvarlig for å ha begått mange av de samme forbrytelsene som hans fars regime. Han står overfor amerikanske domstolers bot på $ 353 millioner for forakt for retten med hans misaktelse av stevningen for å vitne i en rettssak mot ham for brudd på menneskerettigheter, men den sammenhengen er Biden-administrasjonen mer enn beredt til å dekke over i deres forfølgelse av Washingtons krigsmål.

Krigspillene følger hakk i hæl med Taiwans president Tsai Ing-Wens provoserende besøk i USA. Beijing har lenge gjort det klart at Kinas territorielle krav på øya Taiwan utgjør ei rød linje de ikke vil tolere bli overtrådt. Tsais besøk i USA, der hun ble mottatt på en måte som tilsvarte en suveren nasjons representant og der amerikansk militærtrening av taiwanske tropper ble åpent diskutert, kom faretruende nært å gjøre USAs mangeårige Ett Kina-politikk til en død bokstav.

Beijing reagerte med prangende militaristisme, som bare jekket opp krigsfaren. Folkets frigjøringshær, People's Liberation Army (PLA), iscenesatte luft- og marinemanøvrer rundt Taiwan og simulerte angrep på øya, der de publiserte en video som viste missiler i dere bane fra Kina og som eksploderte på Taiwan.

Regionen Asia-Stillehavet har av Washingtons vedvarende og pågående provokasjoner blitt omgjort til en krutt-tønne, og lunta er kort.

Washington har i løpet av de to siste årene gjennomført krigsspill rundt om i verden av et uforlignelig omfang, hver av dem utformet for å hanskes med utbrudd av en global konflikt med Russland og Kina. Seinest i forrige måned iscenesatte Washington de lengste sammenhengende militærmanøvrer noensinne i Sør-Korea, som trakk veksler på erfaringene fra krigen i Ukraina i forberedelser for krig med Kina.

De felles krigsspillene på Filippinene er årlige øvelser kjent som Balikatan (for skulder-til-skulder på språket tagalog), som nå pågår i dere 38. år. Balikatan-manøvrenes karakter har endret seg fundamentalt, i likhet med Washingtons krigsspill andre steder, og avisa Philippine Daily Inquirer bemerket at øvelsene var «anvendelse av erfaringer fra Russland-Ukraina-krigen».

I tiårene tidligere fokuserte militærøvelsene i vesentlig grad på intern undertrykking. Balikatan-operasjonene var da skreddersydd for undertrykkingen av landets kommunistiske opprør, den bevæpnede Moro-separatistbevegelsen på de sørlige filippinske øyene, og på innenlandske uroligheter generelt.

Årets Balikatan-manøvrer er av det slaget verdenskrig består av. Amerikanske og filippinske militære talspersoner har poengtert det faktum at Washington har forsynt Filippinene med den samme type materiell og maskinvare som de har forskynt Ukraina med. Artillerisystemet HIMARS, Patriot- og Javelin-missiler, luftvernsystemet Avenger og Reaper-droner, alle var de utplassert i manøvrene eksplisitt rettet mot Kina.

Øvelsene forbereder for en krig med Kina som enten kan bryte ut i Sør-Kinahavet eller over Taiwan. Emmanuel Bautista, pensjonert stabssjef for Filippinenes væpnede styrker, ga klar beskjed der han fortalte pressen at «det er umulig at Filippinene ikke blir trukket inn i en konflikt over Taiwan eller i Sør-Kinahavet ... dersom krig ikke kan avskrekkes, da forbered dere på krig.»

Amerikanske og filippinske militærstyrker skal i løpet av de to neste ukene gjennomføre skyteøvelser med skarp ammunisjon i Sør-Kinahavet, der de skal senke et militærfartøy i farvann nært atollen Scarborough (Panatag) Shoal, som tidligere har vært et fokuspunkt for enorm strid. De skal iscenesette kystnære manøvrer designet for å simulere gjenerobringen av øyer fra fiendtlige militærstyrker.

De transformerte krigsspillene finner sted i kjølvannet av kunngjøringen at Manila vil innvilge Washington ytterligere fire baselokaliseringer på Filippinene, i regi av overenskomsten Enhanced Defense Cooperation Agreement (EDCA). Dette bringer det totale antallet amerikanske baseanlegg i landet til ni.

Plasseringen av de fire nye basene ble valgt ut fra perspektivet krig med Kina. Tre er i de nordligste provinsene Cagayan og Isabela, rett over Bashi-kanalen fra Taiwan, og den fjerde er i de vestligste utkantene av Palawan, så nært som mulig de omstridte Spratly-øyene.

Dette vil bli militærbaser fullstendig under USAs kontroll. Washington presenterer fasilitetene som å skulle betjene en «rotasjonstilstedeværelse» for «forbedret interoperabilitet». EDCA-vilkårene avslører imidlertid at dette er leiefrie anlegg utelukkende kontrollert av amerikanerne og underlagt amerikansk ekstraterritoriell suverenitet. De er nykoloniale eiendeler i Washingtons pådriver for krig.

Sist mandag markerte årsdagen for Bataans fall i 1942 for Japans væpnede styrker. Den japanske okkupasjonen, og den påfølgende «frigjøringen» av den tilbakevendende amerikanske hæren, herjet landet. Manila var en av krigens mest ødelagte hovedsteder, på linje med Berlin og Warszawa.

Det er stor bekymring og vesentlig frykt i landet for at Filippinene blir dratt inn i nok en verdenskrig. Da amerikanske tropper nyligst ankom landet samlet Manila-politiet opp fredelig demonstrerende ungdommer utenfor den amerikanske ambassaden og slepte dem avsted til fengsel.

I en tale holdt ved en minnebegivenhet erklærte Marcos «Vi vil ikke la våre baser bli anvendt for noen som helst offensive handlinger.» Historien viser imidlertid denne påstandens hulhet og løgnaktighet. De tidligere amerikanske basene på Filippinene – Clark Airbase og Subic Naval Base – var nervesentere i det amerikanske imperiet i Stillehavet. Der ble flyene reparert, vedlikeholdt og lastet, og gjenoppfylt med drivstoff, den gang de teppebombet Vietnam, Kambodsja og Laos, og regnet død og fordervelse ned over hundretusener.

Da Balikatan-krigsspillene ble lansert reiste Filippinenes utenriksminister og forsvarsminister til Washington for å møte deres kolleger for å gjennomføre en annonsert 2+2 ministerdialog, den første på syv år. USAs utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin møtte der den filippinske utenriksministeren Enrique Manalo og forsvarsministeren Carlito Galvez jr.

De utstedte en fellesuttalelse som insisterte på at Kina må «fullstendig etterleve» 2016-kjennelsen fra Den internasjonale havrettsdomstolen, International Tribunal on the Law of the Sea (ITLS), som de fire ministrene erklærte var «endelig og juridisk bindende». Washingtons hykleri er svimlende. USA er ikke engang en underskriver av den internasjonale loven som landet nå insisterer Kina skal respektere. 2+2-møtet kunngjorde at USA og Filippinene ville gjennomføre felles patruljer i det omstridte Sør-Kinahavet i den hensikt å håndheve denne kjennelsen, der de muligens begynner under Balikatan-manøvrene.

På Washingtons anmodning er Manila i diskusjon med Tokyo om utplasseringen av japanske tropper til Filippinene, og det er også japanske styrker til stede under Balikatan som observatører. Ferdinand Marcos jr.-administrasjonen forhandler om en mulig baseordning med japanerne. Japanske jagerfly besøkte den 7. desember 2022 Filippinene for første gang siden den andre verdenskrig – en svimlende provokasjon, der de returnerte på årsdagen for landets invasjon.

De framskredne forberedelsene for verdenskrig, med Ukraina i flammer og sabler som rasles i hele regionen Asia-Stillehavet, uttrykker verdenskapitalismens krise. Arbeidere på Filippinene, i likhet med deres klassebrødre og -søstre over hele verden, konfronterer en forferdelig fattigdom. Mer enn 10 prosent av befolkningen har blitt tvunget til å søke arbeid i utlandet, der de etterlater seg ektefeller og barn i bestrebelsene for å forsørge deres familier. Regjeringen sløser bort landets sosiale ressurser i forberedelser for krig med Kina, mens enorme rikdommer tilfaller et smalt sjikt av korrupte og mektige familiedynastier.

Arbeiderklassen over hele verden kommer i økende grad inn i åpen kamp mot deres utbytting, og mot statsapparatene som håndhever den. Kapitalismen har ingenting å tilby dem. Amerikansk imperialisme, som konfronterer en stadig mer militant arbeiderklasse hjemme, samtidig med kriser som truer verdens volatile finanssystem, bestreber seg for å sikre deres profitter ved med tvang å omfordele verden.

Washington er innstilt på krig, og som landet gjør i Ukraina og på Taiwan, presenterer USA seg som å ville forsvare det filippinske folkets suverenitet.

Kina har aldri tatt en kvadratmeter filippinsk territorium. Landet har aldri vært en imperialistmakt.

USA erobret derimot Filippinene i en blodig kolonikrig som drepte hundretusener og knuste det filippinske folkets demokratiske aspirasjoner. Japan, som med USAs bistand nå remilitariseres, utsatte det filippinske folket for tre år med brutal terror.

Det er imperialistmaktene, anført av Washington, som drar verden i retning krig. De må stoppes.

Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – ICFIs ungdomsbevegelse Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet – International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) – sammen med World Socialist Web Site skal søndag den 30. april holde et online-stevne for å feire Maidagen 2023, som samler arbeidere og ungdom fra hele verden for en felles kamp mot kapitalisme og imperialistkrig. Bli med i den kampen. Registrer deg i dag.