IYSSE-gruppa ved Berlins Humboldt Universitet innledet sist mandag sin valgkamp for høyskolens Studentparlament (StuPa), med et åpent møte under tittelen «Ingen tredje verdenskrig! Stopp opprustingen!». IYSSE, International Youth and Students for Social Equality, forfekter et sosialistisk program mot krig, og stiller med fem kandidater til StuPa-valget, som finner sted 4. juli.

IYSSE-kandidaten Gregor Kahl påpekte at IYSSE, som Den fjerde internasjonales ungdoms- og studentorganisasjon, slåss over hele verden for å bygge en massebevegelse av ungdom og arbeidere mot krig. Han sa at IYSSEs StuPa-valgkamp ved Humboldt Universitet – en sentral institusjon for tysk militarisme – nå får den aller største politiske betydning, under betingelser av den eskalerende Ukraina-krigen.

«Vårt møte finner sted i en situasjon der faren for en atomkrig mellom Russland og NATOs imperialistmakter vokser for hver dag som går. Hundretusener har allerede dødd i Ukraina, uten ende i sikte. Bare i løpet av de siste dagene har titusener blitt drept i det ukrainske militærets «våroffensiv.» Nå forbereder NATO-landene en ytterligere eskalering for å beseire det russiske militæret, på det ukrainske folkets rygg.»

Johannes Stern, sjefredaktør for den tyskspråklige utgaven av World Socialist Web Site, utdypet disse spørsmålene i hans presentasjon, der han forklarte krigens historiske, økonomiske og politiske bakgrunn, og utviklet et internasjonalt sosialistisk perspektiv på dette grunnlaget, for å stoppe den.

Stern understreket først at IYSSE og studentgruppas moderorganisasjon, Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, og Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), helt fra begynnelsen av har fordømt den russiske invasjonen av Ukraina. WSWS publiserte eksempelvis den 24. februar 2022 en uttalelse [på norsk dagen etter] med tittelen «Opponer mot Putin-regjeringens invasjon av Ukraina og USA-NATOs krigshissing! For enheten av russiske og ukrainske arbeidere!»

«Putins invasjon er reaksjonær og tjener interessene til det regjerende oligarkiet i Russland, som oppsto fra kapitalismens restaurering,» erklærte Stern. «Vi opponerer mot den, men fra et venstresosialistisk ståsted, ikke et høyreorientert pro-imperialisme ståsted. Det blir stadig mer tydelig at NATO-maktene provoserte fram den russiske invasjonen, for å utløse en fullskala krig mot Russland.»

Stern refererte til rapporter og vitnesbyrd fra fronten som i rystende bilder beskriver massedøden under «våroffensiven», og han trakk en klar parallell til den første verdenskrigen. Som den gang viser også nå regjeringer og militærledelser en fullstendig likegyldighet til menneskeliv. Det blir anslått at allerede dør rundt 1 000 ukrainske soldater på frontlinjene hver dag. Men i stedet for å stoppe offensiven har NATO-maktene respondert på fiaskoen med en ytterligere eskalering.

«Hva blir den neste røde linja som NATO vil krysse i Ukraina?» spurte Stern, der han advarte for at flere muligheter kan tenkes. «Etableringen av en flyforbudssone, utplassering av NATO-tropper og NATOs utplassering eller sågar anvendelse av taktiske atomvåpen, for å avverge en russisk seier.» Med utgangspunkt i uttalelser fra ledende NATO-representanter og militæralliansens strategiske dokumenter, demonstrerte Stern at alle disse alternativene allerede bak lukkede dører blir konkret diskutert og forberedt.

For å kunne avverge en katastrofe og bygge en bevisst antikrigbevegelse er det nødvendig med en klar marxistisk forståelse av krigsutviklingens årsaker og bakgrunn, hevdet Stern. Han sa at for det første må sammenhengen mellom kapitalisme og krig forstås.

Stern siterte fra ICFIs 2016-uttalelse «Sosialisme og kampen mot krig»:

De essensielle årsakene til militarisme og krig ligger i de dypt anlagte motsetningene i det kapitalistiske verdenssystemet: 1) mellom en globalt integrert og gjensidig avhengig økonomi, og inndelingen i antagonistiske nasjonalstater; og 2) mellom den globale produksjonens sosialiserte karakter og dens underordning til den styrende kapitalistklassens akkumulering av privat profitt, ved den private eiendomsretten til produksjonsmidlene. 

Stern plasserte deretter stedfortrederkrigen som NATO-maktene fører i Ukraina mot Russland i sammenheng med oppløsingen av Sovjetunionen, NATOs mer enn 30-år-lange krigskampanje ledet av USA, alliansens utvidelse østover, og med gjenkomsten av tysk militarisme. «Som i tidligere kriger, handler heller ikke Ukraina-krigen om ‹demokrati›, ‹frihet› eller ‹menneskerettigheter›, men om kapitalistinteresser,» sa Stern. Han sa at imperialistmaktenes mål er å knytte Ukraina til NATO-maktene, og å underlegge seg Russland økonomisk og politisk.

«I virkeligheten startet krigen allerede i 2014 med det høyreorienterte kuppet i Kiev.» Stern forklarte: «På den tiden intervenerte Washington og Berlin i Ukraina for å styrte en regjering som var mer Russland-orientert, og var uvillig til å akseptere vilkårene i assosiasjonsavtalen med EU. For å organisere dette kuppet samarbeidet de med åpent høyreekstreme organisasjoner og med fascistkrefter, som siden har blitt massivt styrket.»

Kuppet i Ukraina var i denne konteksten «del av en i sannhet fundamental endring i tysk utenrikspolitikk». Stern refererte til Sikkerhetskonferansen i München i 2014, der den daværende tyske regjeringen kunngjorde at den ville gjenoppta en aggressiv utenriks- og stormaktspolitikk.

Før dette hadde ledende politikere fra alle partiene, journalister, akademikere, militæroffiserer og næringslivsrepresentanter i 2013 samarbeidet for å utviklet en ny utenrikspolitisk strategi [engelsk tekst], under tilsyn av den regjeringstilknyttede organisasjonen Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP), med tittelen «Ny makt – Nytt ansvar», som kulminerte i kravet at Tyskland igjen politisk og militært måtte spille en globalt ledende rolle, fordi landet som en «handels- og eksportnasjon» var avhengig av «etterspørsel fra andre markeder, så vel som tilgang til internasjonale handelsruter og råvarer», som knapt noe annet land.

Den tyske militarismens gjenkomst, som nå med krigen mot Russland blir skjøvet til ytterligheter, har også en ideologisk dimensjon, fortsatte Stern. «Ved dette universitetet har professorer bagatellisert, og fortsetter å bagatellisere den tyske imperialismens forbrytelser i den første og den andre verdenskrig, og rehabiliterer sågar selv Hitler, som forberedelse til nye forbrytelser.» Stern nevnte blant andre Jörg Baberowski, professoren i østeuropeisk historie som i et intervju i nyhetsmagasinet Der Spiegel i 2014 beskrev Hitler som «ikke ondskapsfull», og den nå pensjonerte professoren i statsvitenskap Herfried Münkler, som oppfordrer Tyskland, som en «makt i midten [av Europa]», til igjen å bli Europas «Zuchtmeiser» [‹disiplinerer›].

På slutten av hans foredrag forklarte Stern at krigen i Ukraina ikke er et midlertidig fenomen, men har blitt et eksistensielt anliggende for alle de stridende partene. Krigen har gått inn i «tyngdekraftfeltet ‹total krig›», der alle aspekter av det sosiale livet blir underordnet nødvendigheten av å føre krig. Tysklands sist publiserte Nasjonale sikkerhetsstrategi, som Stern siterte utstrakt fra, uttrykker dette åpent og er en plan for den nå konkret avtegnende utviklingen av en tredje verdenskrig.

«Men de samme kapitalistiske motsetningene som produserer krig skaper også betingelsene for sosialistisk revolusjon,» konkluderte Stern. «I hele Europa, og rundt om i verden, utvikler det seg klassekamper, og antallet streiker og protester stiger. Det som er avgjørende er spørsmålet om politisk orientering og perspektiv.» Han sa at en sentral lærdom fra det 20. århundre er «at kampen mot imperialistkrig bare kan føres med suksess gjennom den politiske mobiliseringen av arbeiderklassen, på grunnlag av et kompromissløst antikapitalistisk, sosialistisk program.» Dette, sa han, er betydningen av IYSSEs valgkamp.

Hans foredag fikk en sterk resonans. Én møtedeltaker spurte om Russland og Kina kunne beskrives som imperialistiske land. Stern tilbakeviste dette bestemt, og utdypet begge landenes historiske utvikling, stalinismens svik av Oktoberrevolusjonen, og restaureringen av kapitalisme. Utpekingen av Russland og Kina som imperialistiske tjener til ideologisk å rettferdiggjøre NATO-maktenes krigspolitikk, forklarte han.

Med henvisning til brevet fra en russisk trotskist til David North, styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, forklarte Stern at i motsetning imperialistmaktene er kapitalistregimet i Russland ikke opptatt av en omfordeling av verden, men bestreber seg for en avtale og en innordning med imperialistene, og for forsvaret av status quo.

Det å fastslå dette er verken en berettigelse av det russiske regimets krigspolitikk eller en tilpasning til dets kapitalistoligarki. Kameratene i IYSSE og ICFI er aktive både i Ukraina og Russland, der de fører en prinsippfast og uavhengig politisk kamp, utsatt for stor risiko, for å mobilisere arbeiderklassen mot imperialismen og deres respektive regjeringers krigspolitikk, forklarte Stern.

Andre av IYSSEs StuPa-kandidater deltok også i den lange og intense diskusjonen, som blant andre ting også inkluderte den offisielle venstresidens høyreorienterte pro-krig-holdning. Christopher Lehmann, som studerer bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Humboldt, understreket i diskusjonen viktigheten av IYSSEs valgkamp, for å vinne ungdom og studenter over til sosialisme, og for å orientere dem til den voksende arbeiderbevegelsen. Krig kan ikke stoppes ved diplomatiske manøvrer eller med appeller til styrerne, fordi den vokser ut av kapitalismen selv.

Lehmann understreket: «De påståtte ‹fredsinitiativene› fra kapitalistregjeringer som Lula-regjeringen i Brasil eller Ramaphosa-regjeringen i Sør-Afrika er dømt til å mislykkes, og de er også rettet mot å oppildne illusjoner blant arbeidere og ungdommen. IYSSE er den eneste organisasjonen i den tyske hovedstaden som organiserer et arrangement mot krigsutviklingen. Nå trenger vi deres støtte.»

Kahl avsluttet arrangementet med en kraftfull appell til møtedeltakerne om å bli med i IYSSE og aktivt støtte Humbuldt-gruppas valgkamp. Det neste arrangemenet, «Hvordan den tyske militarismens gjenkomst ble forberedt ved Humboldt Universitetet», finner sted 26. juni, kl. 18:30. Mer informasjon finner du her [på tysk].