Tidligere president Barack Obama oppfordret i helgen hans 132 millioner følgere på Twitter (X) til å gi deres bidrag til veldedige organisasjoner som hjelper innbyggerne i Derna, den libyske kystbyen rasert av en flom som drepte godt over 20 000 mennesker, ifølge estimater fra lokale embetsfunksjonærer.
«Om dere ønsker å hjelpe mennesker som er rammet av flommene i Libya, sjekk ut disse organisasjonene som besørger nødhjelp,» skrev Obama og refererte en appell fra hans egen stiftelse.
Denne uttalelsen provoserte fram en kryssild av fiendtlige kommentarer på sosiale medier, fra personer som med rette henviste til Obamas eget ansvar for å ha skapt foutsetningene for flomkatastrofen i Libya. Hans regjering lanserte USA-NATO-krigen i 2011, som ødela det mangeårige statsoverhodet Muammar Gaddafis eksisterende regime. Bombingen igangsatte den langtrukne borgerkrigen som fortsatt pågår, og har lagt øde landet som en gang var det rikeste i Afrika.
Lista over andre amerikanske embetsrepresentanter på øverst nivå som var ansvarlige for krigen i Libya inkluderer daværende visepresident Joe Biden, og daværende utenriksminister Hillary Clinton, som spilte hovedrollen i å berettige krigen i offentligheten. Hun hoverte og frydet seg over USA-NATOs suksess med å få drept Gaddafi. «Vi kom, vi så, han døde», skrøyt hun den gang.
Biden, nå president, utstedte hans egen hyklerske appell om støtte og sympati for det libyske folket. «Jill og jeg sender våre dypeste kondolanser til alle familiene som har mistet deres kjære i de ødeleggende flommene i Libya,» sa han forrige uke i en uttalelse, og la til at USA nå sender nødhjelpsmidler til hjelpeorganisasjoner på stedet. Ingen dollarbeløp er enda bekjentgjort, men det vil uansett være en dråpe i bøtta sammenlignet med de $ 1,1 milliarder USA brukte på krigen der i landet i 2011, enn si de titalls milliarder brukt på krigen mot Russland i Ukraina.
Den totale bistandsappellen kunngjort av FN er bare på $ 71 millioner. Denne summen blir fullstendig overskygget av det enorme menneskelige behovet, og av de enorme beløpene som er sløst vekk på den drapssonen Ukraina har blitt omdannet til. Den europeiske union (EU), som har pøst nesten $ 40 milliarder inn i krigen mot Russland, har kun lovet $ 537 000 i bistand til Derna-flommens ofre.
FN bærer også ansvar for den libyske tragedien. FNs sikkerhetsråd godkjente 17. mars 2011 handlinger mot Libya (der Russland og Kina avsto fra å delta i avstemmingen, i stedet for å nedlegge veto), og innvilget medlemslandene fullmakt til å «treffe alle nødvendige tiltak for å beskytte sivile truet av angrep i landet, inkludert i Benghazi». Denne formuleringen satte FNs godkjenningsstempel på imperialismens påskudd for å angripe Libya, der den angivelige trusselen var at Gaddafis styrker ville utøve en massakre mot befolkningen i Benghazi. To dager seinere begynte USA-NATO-bombingen.
Bombekrigen som raste i 2011 drepte 25 000 libyere, inkludert statssjefen oberst Muammar Gaddafi, som ble torturert og myrdet av islamistiske fundamentalister rekruttert, trent og bevæpnet av Pentagon og CIA, så vel som av Storbritannia og Frankrike. Disse krigerne ble deretter sendt av CIA over til Syria for å ta del i en opprørsbevegelse under utvikling der mot Syrias president Bashar al-Assad, som ble kjent som ISIS. Havnebyen disse herdede geriljakrigerne ble skipet ut fra var byen Derna, nå i vesentlig grad ødelagt av flommen den 10. september.
Andre av islamistveteranene fra krigen i Libya forflyttet seg sørover, og har siden destabiliserte det meste av Sahel-regionen, deriblant landene Tsjad, Niger, Mali, Burkina Faso og Den sentralafrikanske republikk (CAR), og har spredt vold inn Afrikas mest folkerike land Nigeria.
Konsekvensene innen Libya selv av den USA-ledede krigen var katastrofale. Afrikas mest velstående land før USA-NATO-angrepet har økonomisk blitt forvandlet til et land preget av fattigdom og nød, og med en smuldrende infrastruktur. Libyas BNP per capita i 2010, året før krigen, var $ 11 611. Dette tallet var innen 2021 nesten halvert, til $ 5 909 per capita. Landets nettoformue falt faktisk fra 2010 til 2021 med 21 prosent, i skarp kontrast til andre afrikanske land som eksempelvis Etiopia (opp 591 prosent), Kenya (opp 468 prosent) og Nigeria (opp 230 prosent).
USA-NATO-bombingen av Libya ble etterfulgt av en borgerkrig mellom rivaliserende fraksjoner, hver støttet av en forskjellig konstellasjon av makter utenfra, som sloss om kontrollen over landets enorme olje- og gassreserver, som er de største i Afrika. Libya er nå effektivt sett fullstendig delt mellom en østlig region med hovedkvarter i Benghazi og en vestlig region kontrollert fra Tripoli, landets hovedstad.
Herskerne i den østlige regionen, anført av krigsherren Khalifa Haftar, en gang en CIA-tilknytning men nå alliert med Frankrike, Russland og De forente arabiske emirater (UAE), har angivelig sett med mistenksomhet på havnebyen Derna på grunn av dens rolle i aktivitetene til de islamistiske fundamentalistene og de amerikanske etterretningsoperatørene. De var ikke tilbøyelige til å bruke ressurser på å vedlikholde, enn si reparere og styrke infrastrukturen der, selv etter rapporter om synlige sprekker i de to demningene som beskyttet byen mot den potensielle oversvømmelsen av wadien, det vanligvis tørre elveleiet, som fører ned fra fjellene og gjennom sentrum av byen.
Det var disse to demningene som brast under belastningen av stormen Daniel, en ekstrem værhendelse på størrelse med en orkanen, høyst sannsynligvis forsterket av klimaendringer, som på bare få timer pøste ned mer enn 38 cm nedbør over byen, den gjennomsnittlige nedbørsmengden for et år. Denne enorme vannmengden, frigjort fra enhver begrensning etter demningenes kollaps, tordnet ned over de forsvarsløse Derna-innbyggerne og feide vekk eller begravde i gjørme anslagsvis én av fire av bygningene i byen, som hadde nesten 100 000 innbyggere.
De amerikanske selskapsmediene sier selvfølgelig ingenting om Obama-Biden-administrasjonens og den amerikanske regjeringens ansvar for denne kolossale menneskelige tragedien, i deres dekningen av katastrofen. Det vil ikke komme noen tiltaler, verken politiske eller juridiske, reist mot krigsforbryterne i Washington.
Når FNs generalforsamling fra i dag mandag samles i New York City vil stormaktslederne holde selvtilfredse taler om den presserende hasten for å mobilisere verden til støtte for Ukraina. De vil til og med kunne ha noen ord til overs for nødvendigheten av å bekjempe global sult og sykdom, og nødvendigheten av å bistå ofrene for «naturkatastrofer» i Marokko, Libya, Tyrkia og andre land.
Sammenfallende med denne begivenheten avholdes det en to-dager-lang konferanse arrangert av Clinton Global Initiative, stiftelsen drevet av Bill og Hillary Clinton. Denne konfransen kan skryte av deltakelse av syv amerikanske guvernører, fire medlemmer av Bidens kabinett, to tidligere pressesekretærer i Det hvite hus, én genuin krigsforbryter i Storbrittanias tidligere statsminister Tony Blair, og angivelig også paven. Det er ingen omtale i arrangmentets omfangsrike agenda av verken den libyske katastrofen, eller for den del Hillary Clintons rolle i den.
Det er på samme måte også taushet fra pseudo-venstre-gruppene og «venstre»-akademikerne som støttet USA-NATO-krigen i Libya, og nå støtter USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina. Ingen av disse gruppene er i det aller minste uavhengige av amerikansk imperialisme, eller av dens europeiske rivaler. Alle av dem har, som Obama, Biden og Clinton, blod på deres hender, og politisk og moralsk ansvar for en av det 21. århundres store forbrytelser.
Bare World Socialist Web Site og Den internasjonale komitén av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – har en politisk historikk for konsekvent motstand mot imperialisme, og alle dens forbrytelser. Vi bestreber oss i dag, som vi gjorde i 2011, og som vi gjør hver dag relatert Ukraina-krigen, for å klargjøre for arbeiderklassen i alle land nødvendigheten av å føre en politisk kamp mot imperialisme, og av å forene oss internasjonalt for å gjøre det.