Mer enn 80 dager inn i Israels genocidale krig mot folket i Gaza, angriper styringsklassen bittert demokratiske rettigheter i de store kapitalistlandene for å undertrykke og isolere masseprotester mot genocidet.

Marsjene som globalt har involvert titalls millioner blir av den borgerlige pressen uopphørlig og kynisk stemplet som «antisemittiske». I Tyskland er protester mot massakren direkte forbudt og kriminalisert. På college-campuser i USA blir filmer [engelsk tekst] av unge jødiske regissører som er kritiske til staten Israel forbudt og de som viser dem truet med utvisning. Studentgrupper som opponerer mot massakren som utspiller seg i Gaza blir direkte forbudt, som Jewish Voice for Peace.

Den amerikanske kongressen har startet ei heksejakt som målretter universitetsadministratorer som i ord og handlinger ikke i tilstrekkelig grad målretter studentenes rett til å protestere. Kongressens grilling tidligere denne måneden av universitetspresidentene Liz Magill (Penn), Claudine Gay (Harvard) og Sally Kornbluth (MIT) var en mccarthyistisk handling med siktemål å intimidere [engelsk tekst] andre institusjonsledere til å marsjere i låst takt med dette angrepet på demokratiske rettigheter. De som ikke i tilstrekkelig grad avviser eller innskrenker studenters og ansattes grunnleggende rettigheter til å protestere, risikerer utvisning fra deres stillinger. Media er fullstendig medskyldige, med New York Times som presser ut [engelsk tekst] journalister og ansatte som blir for «politiske» ved å karakterisere Israels angrep som genocid i deres ikke-arbeidsrelaterte skriving, inkludert innlegg i sosialmedier.

Tjueto demokratmedlemmer av Representantenes hus og praktisk talt alle Republikanerne stemte for å sensurere Husets representant Rashida Tlaib (Demokrat fra Michigan) for å ha oppfordret til en våpenhvile. I mellomtiden blir figurer som republikanersenatoren Lindsey Graham bejublet når de ber om en «total krig» mot det han kaller «den mest ekstremistiske befolkningen på jorda», det vil si innbyggerne i Gaza.

Biden-administrasjonen har spilt en ledende rolle i kampanjen for å sensurere opposisjon mot Israel på college-campuser. Det hvite hus startet i oktober en kampanje for å bekjempe bølga av pro-palestinske sentimenter på campuser, og sendte ut team fra utdanningsdepartementet for å dra til store universiteter og høyskoler over hele landet.

Andrew Bates, talsmann for Det hvite hus, som rapporterte om studentprotestene mot Israel, uttalte: «Disse groteske sentimentene og handlingene sjokkerer samvittigheten og vrir magen. De påminner også om vår forpliktelse, som ikke kan glemmes: ‹Aldri igjen.›» Men kynisk som det er, Det hvite hus har levert nesten hver eneste bombe [engelsk tekst] som har blitt sluppet i Gaza og har drept godt over 20 000 sivile, først og fremst kvinner og barn, i det 21. århundres verste etniske rensking.

Biden-administrasjonens støtte til Israel har ingenting å gjøre med å beskytte verden eller det jødiske folk fra genocidets redsler. Det dreier seg om amerikansk imperialismes og dens regionale alliertes geopolitisk kontroll over Midtøsten.

Som Biden forklarte i 1986, der han talte i Senatet om USAs støtte til Israel: «Det er ingen unnskyldning å komme med, ingen. Dette er den beste investeringen på $ 3 milliarder vi gjør. Om det ikke fantes et Israel, ville USA måtte oppfinne et Israel for å beskytte våre interesser i regionen. USA måtte gå ut og finne opp et Israel.»

En kampanje basert på ei smal og isolert gruppe

Én av de mest bemerkelsesverdige tingene med denne kampanjen er hvor lite støtte den har annet enn i det tynne sjiktet av økonomiske, politiske og kulturelle makthavere på toppen av kapitalistsamfunnet. I sterk kontrast til de hundrevis av millioner som er sjokkert og rasende over brutaliteten og hykleriet over Gaza-massakren, utgjør de pro-genocidale kreftene en håndfull milliardærer, og de politiske og medieapologetene og statsfunksjonærene som tjener dem.

Slik sett er ikke de betydelige ressursene som anvendes for å stenge ned og intimidere pro-palestinske protester et tegn på styrke. De gjenspeiler heller styringssjiktets isolasjon og nervøsitet.

Lederne i USA, og landets sentrale imperialistallierte, står overfor et hav av problemer: En stagnerende, gjeldstynget global økonomi; en stadig mer rastløs og stridbar arbeiderklasse; massemotstand mot deres pådriver i retning krig; et mislykket forsøk på å stykke opp Russland, som har kostet hundretusenvis av liv i Ukraina og Russland; et teknologisk kappløp for å kontrollere en energiomstilling dominert av Kina; endeløs inflasjon, spesielt innen boliger, matvarer og energi; den voksende delegitimeringen av de store politiske og kulturelle institusjonene, inkludert de borgerlige politiske partiene, media og fagforeningsapparatene; og nå, på toppen av alt dette, en global masseprotestbevegelse som motsetter seg imperialistslaktingen av Gaza. Som World Socialist Web Site nylig uttalte: «Genocidet i Gaza radikaliserer politisk en hel generasjon arbeidere og ungdom i USA og internasjonalt.»

Disse problemene skrekkslår styringsklassen. For alle billionene av dollar den har til sin rådighet, den kan ikke unnslippe denne historiske, oppslukende krisa den selv har laget.

Milliardærene

For bedre å forstå den isolerte karakteren av kampanjen for å få brakt motstanden mot Israels genocid til taushet, er det nyttig å forstå hvem som leder den.

Den første vesentlige gruppa involvert er en håndfull multimilliardærer og økonomiske maktaktører som med deres kvelertak over den globale økonomien er posisjonert til å kontrollere de store universitetenes og andre betydelige institusjoners politiske og kulturelle lederskap.

Som World Socialist Web Site bemerket i en artikkel [engelsk tekst] skrevet av en anonym Harvard-ansatt:

Akkurat som ulikhet generelt er stadig mer uforenlig med det som gjenstår av demokrati, så er universiteters underordning til velstående donorer uforenlig med akademisk frihet. Det høyreorienterte, pro-sionisme «donoropprøret» er en kvalitativ utvikling av big-money universitetsdonorer som forsøker å bruke deres makt og innflytelse til å forme campusdiskursen. At disse donorene utøver en slik innflytelse – og at mange av dem søker å gjøre det offentlig – er en indikasjon på hvor dypt kompromittert akademia allerede er.

Universiteter er faktisk i stor grad avhengige av denne strømmen av kontanter. I følge Council for Advancement and Support of Education utgjorde private donasjoner til amerikanske høyskoler og universiteter i 1980 $ 4,2 milliarder. I dag har de økt til $ 59,5 milliarder.

Dette er noen av de store milliardærene som med deres «donoropprør» fører til angrepet på grunnleggende rettigheter til ytringsfrihet og protester på amerikanske campuser.

Les Wexner – En av de viktigste kapitalistene innen detaljhandelen, Wexner, har samlet seg $ 10,6 milliarder, og er verdens 192. rikeste person, ifølge Bloomberg. Wexner grunnla L Brands, som kontrollerer, eller tidligere kontrollerte, Bath & Body Works, Victoria’s Secret, Abercrombie & Fitch, Express og flere andre store varemerker. Mens Wexner ikke lenger kontrollerer L Brands, har hans stiftelse, Wexner Foundation, donert titalls millioner dollar til Harvard i løpet av de siste tiårene, og har nå trukket millioner av dollar i framtidig støtte. (Han er også milliardæren som ble startrampa for den dømte sextrafikkanten Jeffrey Epstein, som i nesten to tiår administrerte Wexners personlige eiendeler).

Idan Ofer – Idan og hans bror Eyal er de 77. og 87. rikeste personene i verden, og eier ifølge Bloomberg $ 42 milliarder. Sammen kontrollerer de Ofer Global, Zodiac Group, Quantum Pacific Group og Global Holdings, som hver av dem er enorme investeringsselskaper innen industri, energi og forretningseiendommer. De eier omtrent halvparten av Israeli Corp., Israels største holdingselskap. Samlet tar deres selskaper inn hundrevis av milliarder dollar i året i inntekter gjennom shipping, gjødsel, industrikjemikalier, energi og forretningseiendommer. Miller Global Properties, et av de forskjellige «små» selskapene de har et ledende eierskap i, er kjent for å kontrollere forskjellige landemerke-eiendommer, som golfbanen Pebble Beach, skianlegget i Aspen og Bevely Hills Hotel. Idan Ofer og kona Batia forlot begge styret på Harvard i et forsøk på å presse universitetet til å slå ned på utropet av pro-palestinske sentimenter på campuset. Idan Ofers selskaper har vært ved kjernen av flere kjemiske lekkasjer og miljøskandaler i Israel. Eyal var tidligere etterretningsoffiser i det israelske luftvåpenet; han er nå bosatt i Monaco.

Bill Ackman – Ackman er en amerikansk milliardær som driver Pershing Square Capital, et hedgefond med rundt $ 20 milliarder under forvaltning. Ackman eier personlig $ 4 milliarder. Pershing Square Capital har betydelige andeler av store amerikanske selskaper, deriblant 10 prosent eierskap i Target, én prosent av Procter & Gamble, 10 prosent kontroll over Chipotle, 7 prosent andel av Universal Music Group og mer enn én milliard dollar i Netflix. Ackman leder for tiden en ondsinnet kampanje for å få avsatt Harvard-president Claudine Gay. Tidligere kjempet Ackman for å få Harvard til å frigi alle navnene på studenter som signerte en pro-palestinsk erklæring, og forlangte at arbeidsgivere skulle nekte å ansette disse studentene.

Ken Griffin – Griffin er den 35. rikeste personen i verden, med over $ 37 milliarder i eiendeler. Han er administrerende direktør for Citadel, et massivt hedgefond på $ 52 milliarder basert i Miami. Citadel eier en betydelig andel i noen av de største teknologi- og biovitenskapsselskapene, inkludert Microsoft, Activision, Boston Scientific, Nvidia, Humana, Apple, Comcast, Merck og Adobe. Griffin har donert over en halv milliard dollar til Harvard og presser universitetet til å innta en sterkere pro-Israel holdning.

Cliff Asness – Asness er en amerikansk milliardær som grunnla AQR Capital Management, som har over $ 100 milliarder under forvaltning. Asness avbrøyt alle hans donasjoner til University of Pennsylvania og har offentlig startet en kampanje for å presse universitetet til å slutte å «støtte ondskap». I en utblåsing publisert i Wall Street Journal beskrev han de pro-palestinske protestene som en refleksjon av «den dype og systematiske råten på elitecollegecampuser».

Marc Rowan – Rowan er medeier i Apollo Asset Management, et av de største private equity-selskapene. Han har over $ 6 milliarder i personlig formue. Han stoppet hans donasjoner til University of Pennsylvania, ved å bruke «Wall Street-taktikk for å ‹strong-arm› universitetet, med ordene fra Business Insider. Apollo har omfattende investeringer i næringseiendom, cruiseselskaper (Norwegian, Regent), hoteller (Harrah’s Entertainment), utdanning (McGraw Hill), underholdning (Chuck E. Cheese), privat sikkerhet (ADT) og detaljhandel (Smart og Final). Apollo-medgründer Leon Black var tidligere administrerende direktør i selskapet, før avsløringer [engelsk tekst] framkom om at han hadde betalt Jeffrey Epstein over $ 100 millioner for skatteplanlegging og konsulenttjenester.

Sionister, antisemitter og etno-nasjonalister

Utfyllende for denne gruppa av milliardærer er en serie etno-nasjonalister, både sionister og MAGA-trumpere, som mer tett koordinerer sensurbestrebelsene av raseriet mot Israels genocid.

En nylig film, Israelism [engelsk tekst], fra 2023, laget av to jødiske filmskapere, besørger et vindu inn i mekanismene som brukes for å promotere sionisme i amerikansk kultur, og for å sidestille den med jødedom. Én sentral figur i filmen er Abe Foxman, en amerikansk advokat og mangemillionær som var nasjonaldirektør for Anti-Defamation League (ADL) fra 1987 til 2015. Foxman og ADL er vesentlige pilarer i den amerikanske sionistlobbyen, og promoterer tungt organisasjoner som Birthright.

ADL karakteriserer alle jødiske organisasjoner som er motstandere av staten Israels politikk som «hatgrupper». Jonathan Greenblatt, den nåværende ADL-sjefen, beskrev på Twitter organisasjoner som Jewish Voice for Peace som «foto-inversen av white supremacists». «Vi har lenge sagt at dette er hatgrupper,» sa han.

Sammenligningen av venstreorienterte jødiske aktivister som opponerer mot en etno-nasjonalistisk apartheidstat med forfektere av hvitt overherredømme er like bakvaskende som det er ignorant absurd. Det er nettopp denne typen sammenligninger som brukes som ammunisjon i forsøket på å utestenge antisionismegrupper som Jewish Voice for Peace og Students for Justice i Palestina fra campuser.

Foxman har tidligere besørget politisk dekke for Donald Trumps framvekst, og erklærte i et intervju: «Jeg tror ikke han er en rasist, jeg tror ikke han er en antisemitt.»

Ekteskapet mellom sionistlobbyen – hvorav mange, som Foxman og Ackman, er Demokrater – og den fascistiske høyrefløyen må understrekes.

Henry Schwartz, et eksekutivkomitémedlem i en av de sentrale amerikanske sionistlobbyene, Zionist Organization of America, uttalte at jøder ble «velsignet av himmelen, da Donald Trump ble valgt til president i USA».

Til disse velstående, likegyldige sjiktene, som ikke solidariserer seg med situasjonen til millioner av arbeiderklassejøder, men snarere med kapitalisteliten, hilses Trumps åpent fascistiske etno-nasjonalisme hjertelig velkommen. Da fascister, nynazister og forfektere av hvitt overherredømme i 2017 tok opp fakler og marsjerte gjennom Charlottesville, Virginia, mens de ropte ut: «Jøder vil ikke erstatte oss», kommenterte Trump at de var «veldig fine folk». Men dette var ikke noe problem for disse donorene, som med antisemittisme ganske enkelt mener opposisjon mot Israels regjering.

Den ledende «aktoren» i den mccarthyistiske 6. desember-høringen av universitetspresidentene fra Harvard, MIT og Penn var republikanerrepresentanten Elise Stefanik (New York). Stefanik er en nær alliert av Donald Trump, som har uttrykt støtte til den såkalte «Great Replacement Theory», en åpent fascistisk og antisemittisk teori, som hevder at en konspirasjon av elitejødiske liberale prøver å «forgifte blodet» – med Trumps ord – av hvite vestlige kristne nasjoner med masseinnvandring. Hun støttet Trumps forsøk på å omstøte presidentvalget gjennom 6. januar-kuppet i 2021.

De tette forbindelsene mellom sionistlobbyen og det ytre høyre er godt dokumentert.

En av Trumps største donorer var avdøde Sheldon Adelson, som i 2015 hadde samlet seg $ 28 milliarder gjennom den vanedannende og utbyttende kasinoindustrien. Ifølge Forbes var han den 18. rikeste personen i verden noen år før hans død i 2021. Adelson var en vesentlig figur i Det israelsk-amerikanske råd, der han fungerte både i hovedstyret og som hoveddonor.

Adelson ble introdusert til Trump gjennom Michael Steinhardt, en amerikansk hedgefondforvalter og milliardær, som var med-grunnlegger av programmet Birthright Israel. Steinhardt var også en stor donor til Trump, og også til New York University, hvor han var medlem av styret før han trakk seg på grunn av anklager om ulovlig handel med antikviteter.

Det er bemerkelsesverdig at en av grunnleggerne av Birthright er en vesentlig Trump-supporter.

Birthright er en kritisk institusjon både for å skaffe politisk støtte til Israel innen USA og for å tilrettelegge for migrasjon til Israel, spesielt til landets illegale bosettinger på Vestbredden. Omtrent én av hver seks israelske bosettere på Vestbredden er amerikanske statsborgere. Omtrent 800 000 unge mennesker har dratt på gratis turer til Israel sponset av Birthright Israel Foundation, beskrevet av New York Times som en «overgangsrite» for mange unge amerikanske jøder. Rabbineren Bennet Miller, nasjonal styreleder for Association of Reform Zionists of America, blir i filmen Israelism intervjuet, der han insisterer: «Hvert og ett av barna våre burde dra over, ikke for ti dager, men for et semester eller et år.» De siste årene har tusenvis av unge mennesker protestert under turene, og midt under besøket dratt for å besøke palestinske bosettinger i opposisjon mot programmets guidede omvisning.

Denne sammenflettingen av det fascistiske høyre, amerikansk imperialisme og sionistkrefter kan også sees i rettssakene som pågår i USA akkurat nå, som hevder utbredt antisemittisme på amerikanske campuser. En undersøkelse utført av Grayzone bemerker at alle søksmålene er anlagt av ett advokatforetak, Kasowitz Benson Torres. David Friedman var også en av hovedadvokatene i foretaket fram til 2017, da han under Trump ble USAs ambassadør til Israel. Friedman driver for tiden kampanje for at NYU skal starte et tilslag mot pro-palestinske protester.

Foretaket er blitt beskrevet av Eric Garland, en geopolitisk analytiker og influencer, som «Netanyahus gutter i Trumps Hvite hus». Advokatforetaket ble grunnlagt av en Big Tobacco-advokaten Marc Kasowitz, en mangeårig donor til både Det republikanske og Det demokratiske partiet, inkludert til Trump, Biden og Obama. Foretaket var tidligere registrert som en utenlandsk agent, som representerte Israel, hos det amerikanske justisdepartementet. En annen av dets klienter var den ukrainsk-israelske milliardæren Ihor Kolomoiskyj, en stor tidlig donor til fascistbataljonen Azov, som nå er fengslet for svindel.

Grayzone-rapporten bemerker også at «vitnene» som har lansert søksmål gjennom dette foretaket, alle har vært semi-ansatte, til tross for at de er studenter, av israelske lobbyorganisasjoner, spesielt av Alliance for Israel, Israel Alliance og Students Supporting Israel. Selv om disse betalte ansatte i disse gruppene har hevdet tilfeller av hatytringer, som å ha blitt fortalt: «Du er en skitten liten jøde og du fortjener å dø», besørger ikke deres søksmål noen spesifikke eksempler eller referanser til slike øyeblikk av antisemittisme, bare konfrontasjoner med pro-palestinske aktivister, utrop-feider og bruken av det angivelige antisemittiske slagordet, «fra elva til havet».

Forsvaret av Palestina er et klassespørsmål

Dette ekteskapet av sionister, milliardærer og regelrette fascistiske antisemitter bevitner det faktum at kampanjen som pågår for å angripe grunnleggende demokratiske rettigheter, inkludert ytringsfriheten, ikke har noe å gjøre med studenters populære forlangender, og heller ikke, for den saks skyld, noe å gjøre med en kampanje mot genuin antisemittisme.

I et kritisk foredrag holdt 14. desember på Humboldt Universität i Berlin, skisserte David North, styreleder for World Socialist Web Site’s internasjonale redaksjonsråd, den fascistiske ideologien som underbygger Netanyahu-regimet i Israel,

Midt i forbrytelsene som blir begått av det israelske regimet er det ingen større og mer bakstreversk løgn enn påstanden at motstand mot sionismen er, og må være, antisemittisk. Dette er ei løgn som tilbakevises av den lange historien av motstand mot sionismen før 1948, blant utallige tusener av jødiske arbeidere og intellektuelle, som spenner over flere generasjoner, som avviste den mytebaserte oppfordringen om en gjenkomst til Palestina.

Arbeiderklassen, sosialistbevegelse spilte en nøkkelrolle i å motsette seg sionismen:

[Sosialister] identifiserte og fordømte den politisk reaksjonære karakteren til perspektivet om å etablere en jødisk stat i Palestina. Det ble forstått at dette prosjektet var et kolonialistisk forehavende, som bare kunne oppnås i allianse med imperialismen og på bekostning av den palestinsk-arabiske befolkningen som i 2000 år hadde levd i territoriet.

Genocidet mot Gaza har ingenting med forsvaret av det jødiske folk å gjøre. Faktisk er det å insistere på at den grufulle døden til mer enn 20 000 mennesker tjener jøder eller jødedommen, i seg selv en dypt pervers, grunnleggende antisemittisk oppfatning – som hevder at jøder eller jødedommen krever denne massakren.

De som sensurerer masseoppsvinget og oppvåkningen av raseri hos unge mennesker og arbeidere over hele verden, gjenspeiler ikke en genuin folkelig bevegelse, enn si en genuin folkelig bevegelse av jøder. Denne kampanjen er snarere et produkt av en allianse av multimilliardærer, Trump-elskende antisemitter og amerikanske imperialiststrateger og cheerleaders dedikert til Israel som en geopolitisk nødvendighet. Ivaretatt og promotert av media representerer denne alliansen av reaksjon en liten minoritets interesser.

Arbeidere og ungdom må gjøre alt for å avsløre og motstå dette angrepet som er på gang mot demokratiske rettigheter. Det å slåss ikke bare mot Israels genocid mot Palestina, men også mot de breiere forberedelsene til USA-ledet krig mot Iran og Kina, krever en militant opposisjon mot ethvert forsøk på å frata befolkningen den grunnleggende rettigheten til engang å reise spørsmål ved handlingene foretatt av regjeringen under påskuddet om «nasjonal sikkerhet».