Ankomsten av en amerikansk delegasjon til Taipei søndag kveld, bare én dag etter valget i Taiwan, er et bevisst provoserende trekk fra USA for ytterligere å øke konfliktene med Kina. Mens delegasjonen beskrives som uoffisiell, sa American Institute in Taiwan (AIT), Washingtons de facto ambassade i Taipei, at Biden-administrasjonen hadde bedt deltakerne om å reise til Taiwan, angivelig «i deres private kapasitet».
Tverrpartidelegasjonen ledes av tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Stephen Hadley og tidligere viseutenriksminister James Steinberg. De møtte den nåværende taiwanske presidenten Tsai Ing-wen og den nyvalgte presidenten William Lai Ching-te. Både Tsai og Lai er fra Det demokratiske progressive partiet (DPP), som har næret spenninger med Beijing ved å promotere uavhengighet fra Kina og styrke tilknytninger til USA.
I møtet med Tsai på mandag berømmet Hadley Taiwans demokrati, som et «skinnende eksempel for verden». Han bekreftet på nytt at «den amerikanske forpliktelsen til Taiwan er bunnsolid, prinsipiell og forankret i begge partiene», og la til: «Vi ser fram til kontinuitet i relasjonen mellom Taiwan og USA under den nye administrasjonen.»
Valget av begrepet «bunnsolid» er bevisst. Det er en referanse til gjentatte kommentarer fra president Joseph Biden om at USA utvetydig vil støtte Taiwan i enhver konflikt med Kina. Bidens bemerkninger avslutter effektivt sett den langvarige amerikanske politikken med «strategisk tvetydighet», som har latt spørsmålet stå åpent om hvorvidt eller ikke Washington ville støtte Taiwan under enhver omstendighet. Målet med «strategisk tvetydighet» var ikke bare å tøyle inn Beijing, men å forhindre Taipei fra å erklære formell uavhengighet – et trekk Kina har advart ville provosere krig.
«Strategisk tvetydighet» var en konsekvens av «Ett Kina-politikken» som har dannet grunnlaget for relasjonene mellom USA og Kina siden 1979, da Washington etablerte diplomatiske relasjoner med Beijing og kuttet alle bånd med Taipei. USA anerkjente de facto Beijing som den legitime regjeringen i hele Kina inkludert Taiwan, men motsatte seg enhver tvungen gjenforening av øya med fastlandet.
Biden har, der han har fulgt opp Donald Trump, bevisst forverret spenninger med Kina over Taiwan ved så godt som å rive i stykker Ett Kina-politikken. Hans administrasjon har avsluttet diplomatiske protokoller som har begrenset besøk på høyt nivå, har økt våpensalg og økt provoserende amerikanske marinepassasjer gjennom det trange Taiwan-stredet som skiller Taiwan fra det kinesiske fastlandet.
Allerede i krig med Russland i Ukraina og med full støtte til Israels genocid i Gaza prøver Biden-administrasjonen bevisst å egge Kina til å gripe Taiwan. Disse ekspanderende konfliktene og konfrontasjonene antar i økende grad form av en ødeleggende verdenskrig for å understøtte amerikansk imperialismes globale hegemoni.
Lai lovet i løpet av valgkampen å opprettholde den tidligere politikken til president Tsai overfor Kina: Ganske enkelt uttale at Taiwan allerede er uavhengig og at det derfor ikke er nødvendig formelt å erklære uavhengighet. Etter å ha sikret seg valg kan det hende at Lai, som tidligere har beskrevet seg selv som «en pragmatisk arbeider for uavhengighet», kankje ikke følger denne politikken, og dermed ytterligere provoserer Beijing.
Mangelen på formell uavhengighet har diplomatiske så vel som økonomiske konsekvenser. Taiwan har ikke noe sete i FN eller i ei rekke andre internasjonale organer, inkludert Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Øya har diplomatiske relasjoner bare med et lite antall nasjoner. Tallet falt til 12 etter at Nauru på mandag kunngjorde at de vekslet sine diplomatiske bånd fra Taipei til Beijing.
Lai møtte den amerikanske delegasjonen på DPP-hovedkvarteret, hvor han erklærte at frihet og demokrati var «de mest verdifulle eiendeler for det taiwanske folk» og «kjerneverdier» delt av Taiwan og USA. Han berømmet delegasjonens besøk som «betydningsfullt» og en demonstrasjon av styrken i partnerskapet mellom Taiwan og USA.
Alle lovprisingene av «demokrati› ignorerer det faktum at USA i flere tiår støttet det brutale diktaturet etablert av Kuomintang (KMT), som flyktet fra fastlandet etter Den kinesiske revolusjonen i 1949 og styrte Taiwan under krigsrett fram til 1987. Mens det nå holdes valg har ikke diktaturets statsapparat gjennomgått noen fundamental reform.
Lais «seier» i sist lørdags valg kan gjerne vise seg å bli en pyrrhosseier. Han vant presidentskapet i en først-forbi-posten avstemming, med bare 40,1 prosent av de avgitte stemmene. Han er den første som vinner presidentskapet med under 50 prosent oppslutning. Hans to motstandere – Hou Yu-ih fra KMT, og Ko Wen-je fra Taiwans folks parti (TPP) – gikk begge inn for en lettelse av spenninger med Kina og fikk en samlet oppslutning på 59,9 prosent.
Forøvrig tapte DPP kontrollen over den 113-seters lovgivende forsamlingen Yuan. KMT har nå 52 seter, DPP 51 seter og TPP 8 seter. KMT erklærte tirsdag at de «definitivt ville oppfylle rollen som største parti» i parlamentet, og «utøve den sterkeste tilsynsmakten».
Lai skal ikke innvies før 20. mai, men den taiwanske premieren, Chen Chien-jen, kunngjorde tirsdag at det nåværende kabinettet vil tre av forut for et møte i det nye kabinettet 1. februar. I henhold til konstitusjonen utnevner presidenten premieren, som utnevner kabinettet. Potensialet eksisterer for en duellsituasjon mellom presidenten og parlamentet.
Den nye administrasjonen står også overfor stigende sosiale spenninger. Valgperiodens meningsmålinger avslørte at den største bekymringen som ble nominert ikke var Kina, men snarere forverrede levekår. Langsom økonomisk vekst, en mangel på jobber, lave lønninger og stigende priser, spesielt for boliger, har alle bidratt til fallende støtte for DPP, som har vært ved makten i åtte år. Mange velgere, spesielt ungdommen, er fremmedgjort fra både DPP og KMT og har henvendt seg til det nyetablerte partiet TPP for i det minste å registrere deres opposisjon.
Øyas utviklende sosiale og politiske krise forsterkes av de økende farene for en USA-provosert krig med Kina. En bekymret lederartikkel i Financial Times på mandag appellerte til moderasjon på begge sider av Taiwan-stredet, som lederen beskrev som «et av verdens farligste tennpunkter». Etter å ha oppfordret Beijing og Taipei til å ta skritt for å dempe spenningen, erklærte den:
«USA burde nøye kalibrere sine offisielle kommunikasjoner om Taiwan, og passe på ikke å egge Beijing unødvendig. Den nåværende geopolitiske balansen rundt Taiwan er både oppflammende og skjør. Men den forblir umåtelig å foretrekke framfor alternativet: Utbruddet av konflikt over stredet, som vil kunne eskalere til supermaktskrig.»
Washington har imidlertid ingen intensjon om å skru tilbake sine provokasjoner mot Beijing, spesielt ikke over Taiwan. Amerikansk imperialisme vil ikke stoppe for noe, for å avslutte det den anser som hovedtrusselen mot sin globale dominans – Kinas økonomiske framgang – og vil intensivere sin hensynsløse konfrontasjon med Beijing over hele Indo-Stillehavet og internasjonalt.