Japans regjerende Liberal-demokratiske parti (LDP) valgte fredag Shigeru Ishiba som sin nye president. Som leder av partiet ble han i en parlamentarisk sesjon lørdag innsatt som landets nye statsminister, og erstatter Fumio Kishida.

Valget av Ishiba markerer et ytterligere betydelig skifte til høyre i offisiell japansk politikk som vil akselerere remilitarisering og forberedelser for krig mot Kina.

Ni kandidater stilte til valg i det som var en svært antidemokratisk affære. I den første avstemmingsrunden kom Ishiba på andreplass etter den andre antiKina-hauken Sanae Takaichi, som var nær tidligere statsminister Shinzo Abe og representerte Abes fraksjon. I mangel av et flertall gikk de to til en andre avstemmingsrunde. Ishiba fikk da 215 stemmer mot Takaichis 194.

Avstemmingsprosessen favoriserte tungt LDPs parlamentarikere fra både det undre og det ovre kammeret i Den nasjonale diet, der hver av dem ble allokert én stemme, for totalt 368. Partiets medlemsmasse på 1,1 millioner fikk en brøkdel av en stemme, med deres total tilsvarende 368 poeng. I andre valgrunde beholdt Diet-medlemmene deres allokerte stemmer mens andre partimedlemmer ble ekskludert. Hvert av LDPs partiavdelinger fra Japans 47 prefekturer ble i stedet tildelt én stemme.

Avtroppende statsminister Kishida kunngjorde 14. august at han ikke ville stille til gjenvalg som partipresident, der han essensielt trakk seg som statsminister, etter å ha kommet under press på grunn av korrupsjonsskandaler som har rystet partiet. Heller enn korrupsjon var LDPs og styringsklassen hovedbekymringer regjeringens evne til å forberede seg på krig, samtidig som å undertrykke den voksende arbeiderklassemotstanden mot angrep på deres levekår hjemme.

Dette banet vei for Ishiba, som ofte har utgitt seg som en «utenforstående» i partiet, som har lovet å «rydde opp» i LDP. I virkeligheten er han et mangeårig medlem av partiet og kommer, som mange i den japanske regjeringen, fra en etablert politisk familie.

Hans far, Jiro Ishiba, begynte hans karriere som byråkrat før den andre verdenskrigen og var guvernør i prefekturet Tottori fra 1958 til 1974, før han ble valgt inn i overhuset i Den nasjonale diet. Jiro Ishiba tjente også som innenriksminister i kabinettet til Zenko Suzuki. Etter hans fars død i 1981, rekrutterte LDP i 1986 den yngre Ishiba for å stille til valg for et sete i Diet fra provinsen Tottori.

Ishibas karriere har vært markert av involvering i militæret og med fokus på Japans remilitarisering. Fra 2002 til 2004 fungerte han som direktør for forsvarsbyrået, som i 2007 ble til forsvarsdepartementet. Deretter ble han fra 2007 til 2008 forsvarsminister. Han har hatt andre statsrådsstillinger, samtidig som han fra 2012 til 2014 fungerte som LDPs generalsekretær. Han stilte tidligere til valg som LDP-president i 2008, 2012, 2018 og 2020. Ishiba er medlem av Nippon Kaigi, en ultranasjonalistisk organisasjon som ikke bare tar til orde for remilitarisering, men for å skrote grunnleggende demokratiske rettigheter.

I den grad Ishiba skiller seg fra andre politikere i hans parti har det vært over tempoet for remilitarisering. Ishiba har tatt til orde for et raskere gjenopprustingsprogram, som inkluderer å bruke mer på militæret enn den nåværende planen om innen 2027 å doble militærbudsjettet til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet. Han var en kritikk av den høyreorienterte Abe-regjeringen for ikke å gå langt nok, selv om den gjennomførte konstitusjonelle «nyfortolkninger» for å omgå juridiske barrierer om å remilitarisere etter den andre verdenskrigen, og drev gjennom lovgivning i parlamentet for å gjøre det mulig for Japan å gå til krig sammen med allierte.

Nå, uten engang å vente på å bli bekreftet som statsminister, har Ishiba gjort det klart at hans regjering vil være en for militarisme og krig. I en artikkel for det høyreorienterte Washington-baserte Hudson Institute publisert kort etter hans valg som LDP-partisjef, gjentok Ishiba LDPs mangeårige planer for en konstitusjonell revisjon.

Selv om Ishiba ikke sa det eksplisitt har han ved tidligere anledninger erklært at konstitusjonens Artikkel 9, som formelt forhindrer Japan fra å opprettholde et militære eller å gå til krig, må slettes, ikke bare endres som Abe-fraksjonen har tatt til orde for, for direkte å anerkjenne de væpnede styrkenes eksistens, som for tiden kalles «Selvforsvarsstyrkene».

Ishiba oppfordret til opprettelsen av et «asiatisk NATO» som ville være i stand til å utkjempe en krig med Kina, så vel som med Russland og Nord-Korea. Ved å gjøre det presser han på for at Japan skal spille en større rolle militært, innen regionen Indo-Stillehavet, og taler for deler av kapitalistklassen som tar til orde for mer uavhengighet fra Washington.

I tillegg foreslo Ishiba å revidere sikkerhetsavtalen mellom USA og Japan etter den andre verdenskrigen, og å endre den «til en traktat mellom ‹vanlige land.›» Han kritiserte den eksisterende traktaten for å være «strukturert slik at USA er forpliktet til å ‹forsvare› Japan, og at Japan er forpliktet til å ‹besørge baser› for USA.»

Ishiba foreslo at en revidert traktat kunne tillate Japan å stasjonere sitt militære på Guam, et amerikansk øyterritorium i det vestlige Stillehavet. Han forsøker dermed å legge forholdene til rette for at japansk imperialisme kan projisere makt over hele Stillehavet. Til dags dato har Tokyo bare én oversjøisk militærbase, lokalisert på Afrikas Horn i Djibouti, angivelig for å bekjempe pirateri.

Ishiba erklærte at et «asiatisk NATO» skulle «spesifikt vurdere USAs deling av atomvåpen eller innføring av atomvåpen i regionen». Enhver åpen introduksjon av amerikanske atomvåpen inn i Japan kan danne presedens for at Japan anskaffer egne våpen, som Ishiba lenge har tatt til orde for.

Ethvert trekk fra Japans side for å introdusere amerikanske atomvåpen eller at landet anskaffe sitt eget nukleære arsenal ville framprovosere betydelig motstand, da minnene om den grufulle kostnaden av de amerikanske atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945 stikker dypt i den arbeidende befolkningen.

Ishiba berettiget hans holdning i hans Hudson Institute-artikkel ved å gjenta en frase ofte anvendt av Kishida om at «Ukraina i dag er Asia i morgen», der han beskyldte Kina for å planlegge en «uprovosert» krig mot Taiwan.

Der han økte spenningene med Kina ledet Ishiba i august en parlamentarisk delegasjon til Taiwan hvor han møtte president Lai Ching-te. Ishiba erklærte at Japan ville stå «skulder ved skulder» med angivelig «demokratiske» regjeringer i regionen mot Beijing.

Washington og dets allierte, inkludert Tokyo, har i realiteten egget og skapt spenninger med Beijing over Taiwan, akkurat som USA provoserte Moskva-regimet til å invadere Ukraina, blant annet ved å utvide NATO opp til Russlands grenser.

USA og landets partnere utfordrer i tiltakende grad Ett Kina-politikken som sier at Taiwan er del av Kina. I mer enn fire tiår har både Washington og Tokyo hatt formelle diplomatiske relasjoner med Beijing, som de facto har anerkjent landet som den legitime regjeringen i hele Kina inkludert Taiwan. Kinas regjeringselite er bevisst på at Taiwan kan bli en militærbase for framtidige imperialistangrep på fastlandet.