Amerikanske og israelske tjenestepersoner støttet tirsdag åpent et omfattende angrep på Iran, etter Teherans angrep med 185 ballistiske missiler på Israel samme dag.

Israels tidligere statsminister Naftali Bennett oppfordret til angrep på Irans nukleære program, et trekk som i flere tiår har vært planlagt av Israel og USA.

«Vi må handle *nå* for å ødelegge Irans nukleære program, landets sentrale energifasiliteter, og for dødelig å lamme dette terroristregimet», erklærte Bennett, og forlangte at Israel måtte «ramme hodet til terrorens blekksprut».

Han fikk tilslutning fra den republikanske senatoren Lindsey Graham, som sa: «Jeg formaner Biden-administrasjonen til å koordinere en overveldende respons med Israel, og begynne med Irans evne til å raffinere olje,» og antydet et ødeleggende amerikansk angrep på Irans energiinfrastruktur.

Graham fikk selskap av den republikanske Florida-senatoren Marco Rubio, som erklærte: «Jeg oppfordrer innstendig til gjeninnføring av en maksimal presskampanje mot Iran og støtter fullt ut Israels rett til å respondere uforholdsmessig for å stoppe denne trusselen.»

De krigshissende kommentarene kom fra begge partiene. Demokrat-senatoren John Fetterman fra Pennsylvania sa i en uttalelse: «Min stemme og oppslutning følger Israel, for å sikre at de har de ressursene de trenger – enten det er militære, økonomiske eller etterretningstjenester – for å seire over terror.»

Nesten ett år etter 7. oktober-angrepene på Israel fra Hamas, som ble tilrettelagt av en bevisst tilbaketrekking av det israelske militæret og etterretningstjenester og begynnelsen av genocidet i Gaza, har det blitt klart at USA og Israel har grepet til den dagens hendelser som et påskudd for å gjennomføre en lenge planlagt regional krig i hele Midtøsten, med Iran som den sentrale målskiva.

Irans missilangrep mot Israel fant sted bare én dag etter at Israel lanserte en bakkeoffensiv i Libanon, etter dager med eskalerende luftbombardementer som har etterlatt tusenvis av dødsofre.

Israel myrdet lørdag Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, med bruk av 85 massive bomber som fullstendig jevnet høyblokker med bakken og drepte hundrevis.

Irans utenriksminister ga ut en uttalelse som sa angrepet var en respons på «attentatet i Teheran på lederen av Hamas’ politiske kontor, som var den iranske regjeringens offisielle gjest, så vel som attentatet på Hizbollahs generalsekretær i Libanon og på general Nilforoushan, en iransk militær topprådgiver, i Beirut.»

Både USAs og Storbritannias militære styrker deltok i bestrebelsene for å skyte ned missiler som ble brukt i angrepet, som var større, mer sofistikert og mindre bekjengjort enn Irans tidligere angrep på Israel i april. Amerikanske og israelske tjenestepersoner forsøkte å presentere angrepet som ikke å ha noen innvirkning, til tross for omfattende videoopptak på sosiale medier som viser missiler som rammer israelske militærbaser.

Irans øverste militære tjenestemann, Mohammad Bagheri, uttalte på statlig fjernsyn at missilene som ble skutt mot Israel var målrettet mot tre militærbaser – Nevatim, Hatzerim og Tel Nof – så vel som Mossads hovedkvarter, Israels etterretningsbyrå. Han understreket at sivile områder og infrastruktur med hensikt ikke var målrettet.

Alle seksjoner av det amerikanske politiske etablissementet gjentok deres støtte til Israels handlinger i Gaza og landets breiere angrep over hele Midtøsten. «Ha det klart, USA støtter fullt ut, fullt ut, fullt ut, Israel» sa USAs president Joe Biden. Han la til: «Angrepet ser ut til å ha blitt nedkjempet og var uten effekt, som er et vitnesbyrd for israelsk militær kapasitet og det amerikanske militæret.»

USAs utenriksminister Antony Blinken erklærte, der han responderte på Irans missilangrep: «Israel, med den aktive støtten fra USA og andre partnere, nedkjempet effektivt dette angrepet,» og han la til: «Vi demonstrerte, nok en gang, vår forpliktelse til Israels forsvar.»

USAs visepresident Kamala Harris, demokratenes presidentkandidat i novembervalget, la til at USA ville «aldri nøle med å gå til enhver handling som er nødvendig for å forsvare amerikanske styrker og interesser mot Iran og Iran-støttede terrorister.» Hun la til: «Jeg er klarsynt. ... Iran er en destabiliserende, farlig kraft i Midtøsten, og dagens angrep på Israel demonstrerer bare ytterligere dette faktum.»

Chuck Schumer, demokratenes majoritetsleder i Senatet, sa: «USA vil fortsette å stå ved vår allierte Israel, til støtte for Israels rett til å forsvare seg. ... Iran og landets stedfortredere må holdes ansvarlige.»

I mellomtiden fortsatte Israels bombardement og bakkeinvasjon av Libanon, med minst fem israelske luftangrep onsdag som angrep Beiruts sørlige forsteder. Antallet mennesker drept av Israel i Libanon de 12 siste månedene nærmer seg 2 000, sammenlignet med de 1 200 menneskene som ble drept i Israels invasjon av Libanon i 2006.

Og i Gaza – der det offisielle dødstallet siden oktober i fjor har passert 41 000, men sannsynligvis er over 186 000 – ble minst 37 mennesker drept i to separate israelske luftangrep mot flyktningleiren Nuseirat og en skole i Gaza by, hvor fordrevne familier hadde søkt ly.

De eskalerende oppfordringene til massive angrep på Libanon kom samtidig med en rapport fra Politico om at amerikanske tjenestepersoner autoriserte Israels bakkeoffensiv mot Libanon.

Politico rapporterte: «Seniorfigurer fra Det hvite hus fortalte Israel privat at USA ville støtte deres beslutning om å skru opp militærpresset mot Hizbollah – selv om Biden-administrasjonen offentlig de siste ukene har oppfordret den israelske regjeringen til å begrense sine angrep.»

Rapporten fortsatte: «Presidentrådgiver Amos Hochstein og Brett McGurk, Det hvite hus’ koordinator for Midtøsten, fortalte de siste ukene israelske topptjenestepersoner at USA var enig med Israels statsminister Benjamin Netanyahus breie strategi for å flytte Israels militære fokus til nord, mot Hizbollah. ... I kulissene beskriver Hochstein, McGurk og andre amerikanske topptjenestepersoner for nasjonal sikkerhet Israels Libanon-operasjoner som et historie-definerende øyeblikk – ett som vil omforme Midtøsten til det bedre, for år framover.»